Tweet
Jeg har etter at jeg startet med denne hobbyen gjort meg opp noen tanker vedrørende rekruttering av barn og ungdom sett i forhold til de andre idrettene jeg tidligere har deltatt i og instruert i. Jeg startet på idrettslinja i 1997 og siden da har jeg instruert barn og ungdom 1-4 dager pr. uke med unntak av de to siste årene.
Først vil jeg stille noen spørsmål jeg mener er relevante deretter vil jeg påpeke noen poenger samt komme med det jeg håper er ting som kan settes ut i praksis med en liten innsatts.
1) Hvordan kommer barn og unge seg til og fra aktiviteter?
2) Når på døgnet har de mulighet til å bedrive sine utendørsfritidssyssler?
3) Hvilke konkurranseformer liker barn og unge?
4) Hvorfor bedriver barn og unge organisert idrett?
La oss starte med punkt nr. 1.
De mellom 16-18år= moped, buss eller en kompis som har fått lappen, til nød sitter de på med foreldrenes 2001modell Passat.
De under 16 kjører vel stort sett buss, sitter på med foreldrene/vennenes foreldre eller kjører rundt på mc med muskelmotor... (les. tråsykkel). Det er i hvert fall min erfaring.
Så over til punkt nr. 2.
Min erfaring både som utøver og instruktør er at det passer best så tidlig som mulig etter skolen eller fra 18:00 og utover. Det holder gjerne med inntil 2timer med trening. Noe utover det så blir det for lange økter og de går glipp av andre aktiviteter/gjøremål.
Punkt 3.
Ei hånd i været de som syntes det er artig å måle seg med andre, enten stille i sitt eget sinn eller høylytt og brautende etterfulgt av ertende ord til de som ikke får det til like bra som deg... Tipper de fleste som har et snev av konkurranseinstinkt ligger slik midt i mellom.
Min erfaring er at barn konkurrerer enten du ber de om det eller ikke. De syntes det er artig å måle krefter med hverandre. Slik sett vil en enkel samling fungere som en uhøytydelig konkurranse, både bevisst og/eller ubevisst.
Konkurranse skaper motivasjon selv om du ikke er best i alt.
Og hvordan er det med punkt nr.4 da mon tro...?
Hvorfor drive idrett i det hele tatt....? Vel jeg tror mye ligger i punkt nr. 3 - konkurranse og målrettet miljø. Tro det eller ei men barn og ungdom liker å jobbe mot mål de selv eller miljøet rundt dem har satt seg. Det er i hvert fall min helt klare oppfattning. Det andre momentet er det sosiale. Som student i et kvinnedominert yrke (sykepleie) så vet jeg og har kjent det på kroppen at dersom det bare ansettes en kar så slutter den 99% sikkert innen kort tid. Ansettes derimot flere karfolk samtidig og disse gis mulighet til å bidra i arbeidsmiljøet er sansynligheten mye større for at de fortsetter lenger. På samme måte har jeg erfart at ungdommen er opptatt av at kompisen driver med det samme, det er ikke så fremtredende hos gutta som hos jentene men det er merkbart. Målet må være å skape ei gruppe som fungerer selv om en slutter. Dette kan gjøres via teambuliding og som sagt tidligere, et målrettet miljø.
Dette var svært kort og alt for enkelt oppsummert men vi lar det være med det. Håper folk legger godviljen til på denne delen av innlegget siden dette bare er en av rammene rundt/bakgrunnen for tanken min.
Så over til de konkrete tiltakene:
Leie av idrettsanlegg i bynære strøk.
Løpebaner er fine flystriper. Som medlem i NIF bør det være en forholdsvis grei sak og få innpass på det lokale idrettsanlegget. Forutsatt at en tar nødvendige sikkerhetstiltak bør det være mulig å få lov til å fly der med modeller f.eks inntil 700g med elektrooppsett. Tenker da på fly i størrelsen 80-100cm med elektropppsett. Dette bråker også mindre enn 22 17åringer som sparker lærkule med luft i rundt om kring i det som kan minne om halvveis organisert kaos...
Fordelen med dette er at det ofte er langt til modellflystripa sammenlignet med idrettsanlegget. Dette gjør at ungdommen kan benytte buss, foreldrenes passat eller kompisens bil for å komme seg til "stripa". Det går også fint an å ta med den store kjærligheten og hennes venninde (jenter drar aldri på slikt alene uansett hvor gamle de er...). Det er også mulig å dra litt publikum til en slik arena uten noen store problemer. Håper dere ser tegninga = lett adkomst i hensiktsmessig transportmiddel. En slik 1meterssak går fint på bussen og sender og annet utstyr kan fint medbringes i sekk. Da regner jeg med at dere er med så langt.
Så over til hva klubbene kan gjøre med selve treningsopplegget.
Som sagt liker barn og unge å ha det artig. Det har de ved å sprenge egne grenser og klare noe kompisen ikke klarer. Jeg ser ingen problemer med å oppfordre ungdommen til å fly "freestyle" for alle penga og vektlegge dette med presisjon og ikke bare klaske stikkene i hvert sitt hjørne. Her kommer utdanning av instruktører inn OG IKKE MINST det faktum at å aktivt instruerer barn og ungdom er KREVENDE om en skal gjøre det skikkelig mtp. pedagogikk, planlegging og dette med å sette mål for deltagerene. Det krever MYE energi om en vil gjøre det skikkelig. Jeg skal være så direkte som å si at skal det være noen vits så må klubben stille med instruktør som instruerer på lik linje med en trener i hvilken som helst annen idrett. Nå tenker sikkert noen at ja men det er jo så standarisert. Joda sier jeg og svarer med at om en tar utgangspunkt i f.eks freestyle så er det pokker meg mye morro med i bildet også. Jeg mener ikke at en trenger et helt rigid opplegg rundt treningen men klubben bør ha instruktør på plass som er i stand til å møte utøverene på det nivået de er og hjelpe de videre raskest mulig = målrettet aktiv instruksjon.
Hvis bare klubbene kunne løsrevet seg fra den eksisterende modellflystripa, som forøvrig er en fin møteplass på f.eks helg, kunne en laget et opplegg som var mer tilpasset de yngre utøverene. Kort sagt: Der de er når de er der.
Klubbene kunne gjort dette ytterligere "ungdomsvennlig" ved å investere i et par radioer med synthmodul eller satse på de nye spektrumradioene. Om instruktøren hadde tatt med seg dette på trening samt tunge 12V batterier til lading av lipo + evnt. lipolader så ville inngangssummen vært betydelig redusert. De kunne da slippet unna: 12V ladebatteri, lader, sender og evnt. andre småting som er nødvendig. De som ville kunne såklart stillt med egen radio men et slikt opplegg, kanskje hjulpet et stykke på vei av noen snille sponsorer, ville antagelig gjort det mye mer aktuelt å starte for den nevnte målgruppen.
La det så være en annen sak at klubben er avhengig av instruktører, penger til utstyr og det faktum at noe av aktiviteten ikke vil foregå på selve hovedstripa, i hvert fall ikke i uka. Det som derimot kan være langtidseffekten av dette er økt rekruttering, økt medlemsmasse samt antaglig en større aktivitet på hovedstripa etter hvert som ungdommen kjøper egne kreasjoner som krever litt større plass.
Om en setter seg ned med idrettslaget og oppretter sikkerhetsregler etc. for vikrsomheten ser jeg ikke noe galt i å fly lette, lite støyende elektromodeller i en slik setting, spesielt siden det er under konktrollerte former.
Jeg tror nemmelig ikke at F3A, IMAC og den slags trekker veldig mange unge til hobbyen, rett og slett pga. avstand til stripa samt kostnadene som er involvert. At grenene derimot kan danne grunnlag for utarbeidelse av et "microIMAC" reglement eller noe i den gata har jeg derimot tro på, rett og slett fordi ungdommen hele tiden vil strekke seg etter de som er eldre og flinkere (IMAC og / eller freestyle piloter) men samtidig så er det jo ikke realistisk å tro at de går å kjøper seg en 2.6metring med en gang... Med et slikt nytt nasjonalt reglement (sekvenser eller andre rettningslinjer) tror jeg vi kunne fått blåst litt liv i ungdommen som sitter på gjerdet.
Har dere noen tanker om dette?
Spør om noe er uklart!
Jeg vet det er gjennomførbart, bare se på alle andre idretter i samfunnet, de har jo klart det, hvorfor kan ikke vi? Det handler rett og slett om å lage rammefaktorer det er mulig for ungdommen å havne innenfor...
(Beklager skrivefeil og håpløse formuleringer..)
Først vil jeg stille noen spørsmål jeg mener er relevante deretter vil jeg påpeke noen poenger samt komme med det jeg håper er ting som kan settes ut i praksis med en liten innsatts.
1) Hvordan kommer barn og unge seg til og fra aktiviteter?
2) Når på døgnet har de mulighet til å bedrive sine utendørsfritidssyssler?
3) Hvilke konkurranseformer liker barn og unge?
4) Hvorfor bedriver barn og unge organisert idrett?
La oss starte med punkt nr. 1.
De mellom 16-18år= moped, buss eller en kompis som har fått lappen, til nød sitter de på med foreldrenes 2001modell Passat.
De under 16 kjører vel stort sett buss, sitter på med foreldrene/vennenes foreldre eller kjører rundt på mc med muskelmotor... (les. tråsykkel). Det er i hvert fall min erfaring.
Så over til punkt nr. 2.
Min erfaring både som utøver og instruktør er at det passer best så tidlig som mulig etter skolen eller fra 18:00 og utover. Det holder gjerne med inntil 2timer med trening. Noe utover det så blir det for lange økter og de går glipp av andre aktiviteter/gjøremål.
Punkt 3.
Ei hånd i været de som syntes det er artig å måle seg med andre, enten stille i sitt eget sinn eller høylytt og brautende etterfulgt av ertende ord til de som ikke får det til like bra som deg... Tipper de fleste som har et snev av konkurranseinstinkt ligger slik midt i mellom.
Min erfaring er at barn konkurrerer enten du ber de om det eller ikke. De syntes det er artig å måle krefter med hverandre. Slik sett vil en enkel samling fungere som en uhøytydelig konkurranse, både bevisst og/eller ubevisst.
Konkurranse skaper motivasjon selv om du ikke er best i alt.
Og hvordan er det med punkt nr.4 da mon tro...?
Hvorfor drive idrett i det hele tatt....? Vel jeg tror mye ligger i punkt nr. 3 - konkurranse og målrettet miljø. Tro det eller ei men barn og ungdom liker å jobbe mot mål de selv eller miljøet rundt dem har satt seg. Det er i hvert fall min helt klare oppfattning. Det andre momentet er det sosiale. Som student i et kvinnedominert yrke (sykepleie) så vet jeg og har kjent det på kroppen at dersom det bare ansettes en kar så slutter den 99% sikkert innen kort tid. Ansettes derimot flere karfolk samtidig og disse gis mulighet til å bidra i arbeidsmiljøet er sansynligheten mye større for at de fortsetter lenger. På samme måte har jeg erfart at ungdommen er opptatt av at kompisen driver med det samme, det er ikke så fremtredende hos gutta som hos jentene men det er merkbart. Målet må være å skape ei gruppe som fungerer selv om en slutter. Dette kan gjøres via teambuliding og som sagt tidligere, et målrettet miljø.
Dette var svært kort og alt for enkelt oppsummert men vi lar det være med det. Håper folk legger godviljen til på denne delen av innlegget siden dette bare er en av rammene rundt/bakgrunnen for tanken min.
Så over til de konkrete tiltakene:
Leie av idrettsanlegg i bynære strøk.
Løpebaner er fine flystriper. Som medlem i NIF bør det være en forholdsvis grei sak og få innpass på det lokale idrettsanlegget. Forutsatt at en tar nødvendige sikkerhetstiltak bør det være mulig å få lov til å fly der med modeller f.eks inntil 700g med elektrooppsett. Tenker da på fly i størrelsen 80-100cm med elektropppsett. Dette bråker også mindre enn 22 17åringer som sparker lærkule med luft i rundt om kring i det som kan minne om halvveis organisert kaos...
Fordelen med dette er at det ofte er langt til modellflystripa sammenlignet med idrettsanlegget. Dette gjør at ungdommen kan benytte buss, foreldrenes passat eller kompisens bil for å komme seg til "stripa". Det går også fint an å ta med den store kjærligheten og hennes venninde (jenter drar aldri på slikt alene uansett hvor gamle de er...). Det er også mulig å dra litt publikum til en slik arena uten noen store problemer. Håper dere ser tegninga = lett adkomst i hensiktsmessig transportmiddel. En slik 1meterssak går fint på bussen og sender og annet utstyr kan fint medbringes i sekk. Da regner jeg med at dere er med så langt.
Så over til hva klubbene kan gjøre med selve treningsopplegget.
Som sagt liker barn og unge å ha det artig. Det har de ved å sprenge egne grenser og klare noe kompisen ikke klarer. Jeg ser ingen problemer med å oppfordre ungdommen til å fly "freestyle" for alle penga og vektlegge dette med presisjon og ikke bare klaske stikkene i hvert sitt hjørne. Her kommer utdanning av instruktører inn OG IKKE MINST det faktum at å aktivt instruerer barn og ungdom er KREVENDE om en skal gjøre det skikkelig mtp. pedagogikk, planlegging og dette med å sette mål for deltagerene. Det krever MYE energi om en vil gjøre det skikkelig. Jeg skal være så direkte som å si at skal det være noen vits så må klubben stille med instruktør som instruerer på lik linje med en trener i hvilken som helst annen idrett. Nå tenker sikkert noen at ja men det er jo så standarisert. Joda sier jeg og svarer med at om en tar utgangspunkt i f.eks freestyle så er det pokker meg mye morro med i bildet også. Jeg mener ikke at en trenger et helt rigid opplegg rundt treningen men klubben bør ha instruktør på plass som er i stand til å møte utøverene på det nivået de er og hjelpe de videre raskest mulig = målrettet aktiv instruksjon.
Hvis bare klubbene kunne løsrevet seg fra den eksisterende modellflystripa, som forøvrig er en fin møteplass på f.eks helg, kunne en laget et opplegg som var mer tilpasset de yngre utøverene. Kort sagt: Der de er når de er der.
Klubbene kunne gjort dette ytterligere "ungdomsvennlig" ved å investere i et par radioer med synthmodul eller satse på de nye spektrumradioene. Om instruktøren hadde tatt med seg dette på trening samt tunge 12V batterier til lading av lipo + evnt. lipolader så ville inngangssummen vært betydelig redusert. De kunne da slippet unna: 12V ladebatteri, lader, sender og evnt. andre småting som er nødvendig. De som ville kunne såklart stillt med egen radio men et slikt opplegg, kanskje hjulpet et stykke på vei av noen snille sponsorer, ville antagelig gjort det mye mer aktuelt å starte for den nevnte målgruppen.
La det så være en annen sak at klubben er avhengig av instruktører, penger til utstyr og det faktum at noe av aktiviteten ikke vil foregå på selve hovedstripa, i hvert fall ikke i uka. Det som derimot kan være langtidseffekten av dette er økt rekruttering, økt medlemsmasse samt antaglig en større aktivitet på hovedstripa etter hvert som ungdommen kjøper egne kreasjoner som krever litt større plass.
Om en setter seg ned med idrettslaget og oppretter sikkerhetsregler etc. for vikrsomheten ser jeg ikke noe galt i å fly lette, lite støyende elektromodeller i en slik setting, spesielt siden det er under konktrollerte former.
Jeg tror nemmelig ikke at F3A, IMAC og den slags trekker veldig mange unge til hobbyen, rett og slett pga. avstand til stripa samt kostnadene som er involvert. At grenene derimot kan danne grunnlag for utarbeidelse av et "microIMAC" reglement eller noe i den gata har jeg derimot tro på, rett og slett fordi ungdommen hele tiden vil strekke seg etter de som er eldre og flinkere (IMAC og / eller freestyle piloter) men samtidig så er det jo ikke realistisk å tro at de går å kjøper seg en 2.6metring med en gang... Med et slikt nytt nasjonalt reglement (sekvenser eller andre rettningslinjer) tror jeg vi kunne fått blåst litt liv i ungdommen som sitter på gjerdet.
Har dere noen tanker om dette?
Spør om noe er uklart!
Jeg vet det er gjennomførbart, bare se på alle andre idretter i samfunnet, de har jo klart det, hvorfor kan ikke vi? Det handler rett og slett om å lage rammefaktorer det er mulig for ungdommen å havne innenfor...
(Beklager skrivefeil og håpløse formuleringer..)
. Det jeg ser er at de trenger litt spenning, litt action, gjerne ved å konkurrere med hverandre.
Her er det bare å søke gutta!!
Comment