Tweet
Forrige helg endte lørdags-shoppingen i Grimstad og hos Elefun, og på vei hjem i Volvo`n lå en ny ferdigbygget leke: Reactor fra Great Planes.
To dager senere var den i luften og nå etter en 30 turer så faller det på sin plass å skrive ned noen ord om opplevelsen:
Erfaring fra monteringen:
Det fine:
+ modellen er nesten helt rett
+ grei balsa-kvalitet
+ veldig ferdigstilt. Maks 15 timer monteringsarbeid
+ det er lim på nesten alle spant. Utypisk for asiatisk bygde ARF`r...
+ en byggebeskrivelse som gjør det helt umulig å gjøre feil
+ kan konverteres mellom elektro/fuel med enkle knep
+ vingeprofil med kun 9% tykkelse. Gir spennende egenskaper
+ flyet har ett lekkert design og fargeskjema!
Det som kunne vært bedre:
- litt mye løs betrekning. Må frem med både strykejern og den blanke negl-lakken for å forsegle plasten. Det er kun grunnfilmen (det gule) som er i det jeg vil kalle Monokote. Resten er en type pyntefilm som dessverre ligger i den andre enden av kvalitets-skalaen.
- kunne vært adskillig lettere (spesielt vinger, vingerøret og understellet)
- for mye plywood i kroppen. Etter en time med Dremel så var dog vekta redusert med 60g bare med å fjerne overflødig treverk.
- denne modellen hadde fortjent mye bedre linker og støtstenger. I mangel av annet har jeg dog brukt det som fulgte med.
- cowlingen er for trang i nesa til å passe en glow-motor. Den ser ut som en sweitser-ost etter at man er ferdig med Dremel`n
- alle skruer og muttere er i ukurante amerikanske mål. Æsj!!!
I lufta:
Med OS 55ax i nesa, 2x digitale Futaba miniservoer på ving, 2x Futaba 401 gyro-servo på høyderor (raske....!) , en råsterk JR 8411 (over 12kg/cm) på sideror og Fromeco LiIon 2400 batteri stoppa vekta på akkurat 2400g.
Med tyngdepunkt omtrentlig en halv cm bak det som er oppgitt i boka oppfører modellen seg eksemplarisk og akkurat slik jeg vil ha i ett slikt fly. Jeg har satt den opp med 3 modus:
1) Normal: til "Pattern-flyving" slik som Nordic-lignende øvelser
2) Acro - 1: Store utslag for normal 3D-flyving
3) Acro - 2: Store utslag og med miks mellom høyderor og balanserer. Denne brukes til å få modellen inn øvelser som "Harrier" og tilsvarende.
Først må jeg nevne motoren: Pakk den ut av esken, inn med fuel på tanken og inn med en Enya #3 i toppen. Derfra, til en god gange, er kun 2 flipp på propellen og noen hakk inn på hovednåla! Av med "hua": OS lager helt fantastiske motorer!
I Normal-mode flyr Reactor`n "pattern" minst like godt som det aller meste annet i dette 50-size segmentet. Den har tynne vinger, så man må dog passe litt på farta så ikke bakken kommer å tar modellen i øvelser som går nedover. De tynne vingene gjør snap-roll veldig markant og inngangen til spinn blir tydelig. Den lange kroppen gjør at modellen tracker veldig godt, selv med tyngdepunktet langt bak. På disse små utslagene er det ingen nevneverdig kobling mellom aksene. Den høye kroppen gjør den dog litt følsom i vind.
Det morsomme med denne modellen er at man veldig enkelt kan gå fra å være en helt ok pattern-kjerre til å bli en ett råskinn av en 3D-akromodell. Det er bare om å gjøre å få nok utslag på rorene. Med bryteren i Acro-modus 1 eller 2 gjør den alt som kan forventes av hover, harrier, waterfalls, flatspinn osv.... Og, den gjøre det stort sett bedre og roligere enn veldig mye annet av
tilsvarende modeller i denne størrelsen som jeg tidligere har prøvd. Det virker som om Great Planes har truffet godt med kombinasjonen av tynn vingeprofil, riktig vingegeometri og en lang kropp. Nei, dette er ikke betalt reklame
Modellen flyr faktisk veldig godt og den gir en følelse av å fly 3D med noe som er adskillig større enn den lille 50-kjerra den er! Det definitivt stiligste trikset er å ta synkende harrier fra god høyde: høy neste, litt under halv gass og modellen faller som en vinge-løs flymaskin. Og i motsetning til veldig mye annet under 2,7m vingespenn så er det absolutt ingen vagging med vingene!
Konklusjonen etter godt å vel 30 turer denne uka blir slik:
- modellen flyr eksemplarisk
- Great Planes skryter av at modellen er pakket inn i Monokote. Det gjelder dessverre kun det gule trekket! Alt annet er noe billig-søppel som de-lamineres eller faller helt av for ett godt ord. Den blanke filmen på toppen
blafrer av om ikke man er svært nøye med å forsegle absolutt alle skøter med lakk! Og når først den blanke overflaten er borte så kan man regelrett tørke av både farge og lim fra flyet med en klut. Jeg har hatt på tyntflytende CA på absolutt alle åpne tre-flater og alle filmskjøter er forseglet med blank neglakk.
- Flyet er designet med noe så dumt som en luke under kroppen for å ha enkel aksess til batterier dersom man har monter el-utstyr i den. Hvorfor ikke bare ha en avtagbar canopy som alle andre??? Når men benytter fuel-motor så blåser eksosen rett på denne luka og med den begredlige betreknings-kvaliteten som er nevnt ovenfor så blir dette bare grisete, stygt og etter en kort tid helt gjennomtrukket av fuel. Jeg har nå tettet igjen hele denne luka med skikkelig Monokote og lagd en avtagbar canopy for å få aksess inn i kroppen. Luka under er relativt tung så det ble også en liten besparelse på 15g her også.
3) Ellers så er det bestilt carbon understell og vingerør. Det gir ytterligere 80g besparelse og da blir vekta for min del på ca. 2300g.
To dager senere var den i luften og nå etter en 30 turer så faller det på sin plass å skrive ned noen ord om opplevelsen:
Erfaring fra monteringen:
Det fine:
+ modellen er nesten helt rett
+ grei balsa-kvalitet
+ veldig ferdigstilt. Maks 15 timer monteringsarbeid
+ det er lim på nesten alle spant. Utypisk for asiatisk bygde ARF`r...
+ en byggebeskrivelse som gjør det helt umulig å gjøre feil
+ kan konverteres mellom elektro/fuel med enkle knep
+ vingeprofil med kun 9% tykkelse. Gir spennende egenskaper
+ flyet har ett lekkert design og fargeskjema!
Det som kunne vært bedre:
- litt mye løs betrekning. Må frem med både strykejern og den blanke negl-lakken for å forsegle plasten. Det er kun grunnfilmen (det gule) som er i det jeg vil kalle Monokote. Resten er en type pyntefilm som dessverre ligger i den andre enden av kvalitets-skalaen.
- kunne vært adskillig lettere (spesielt vinger, vingerøret og understellet)
- for mye plywood i kroppen. Etter en time med Dremel så var dog vekta redusert med 60g bare med å fjerne overflødig treverk.
- denne modellen hadde fortjent mye bedre linker og støtstenger. I mangel av annet har jeg dog brukt det som fulgte med.
- cowlingen er for trang i nesa til å passe en glow-motor. Den ser ut som en sweitser-ost etter at man er ferdig med Dremel`n
- alle skruer og muttere er i ukurante amerikanske mål. Æsj!!!
I lufta:
Med OS 55ax i nesa, 2x digitale Futaba miniservoer på ving, 2x Futaba 401 gyro-servo på høyderor (raske....!) , en råsterk JR 8411 (over 12kg/cm) på sideror og Fromeco LiIon 2400 batteri stoppa vekta på akkurat 2400g.
Med tyngdepunkt omtrentlig en halv cm bak det som er oppgitt i boka oppfører modellen seg eksemplarisk og akkurat slik jeg vil ha i ett slikt fly. Jeg har satt den opp med 3 modus:
1) Normal: til "Pattern-flyving" slik som Nordic-lignende øvelser
2) Acro - 1: Store utslag for normal 3D-flyving
3) Acro - 2: Store utslag og med miks mellom høyderor og balanserer. Denne brukes til å få modellen inn øvelser som "Harrier" og tilsvarende.
Først må jeg nevne motoren: Pakk den ut av esken, inn med fuel på tanken og inn med en Enya #3 i toppen. Derfra, til en god gange, er kun 2 flipp på propellen og noen hakk inn på hovednåla! Av med "hua": OS lager helt fantastiske motorer!
I Normal-mode flyr Reactor`n "pattern" minst like godt som det aller meste annet i dette 50-size segmentet. Den har tynne vinger, så man må dog passe litt på farta så ikke bakken kommer å tar modellen i øvelser som går nedover. De tynne vingene gjør snap-roll veldig markant og inngangen til spinn blir tydelig. Den lange kroppen gjør at modellen tracker veldig godt, selv med tyngdepunktet langt bak. På disse små utslagene er det ingen nevneverdig kobling mellom aksene. Den høye kroppen gjør den dog litt følsom i vind.
Det morsomme med denne modellen er at man veldig enkelt kan gå fra å være en helt ok pattern-kjerre til å bli en ett råskinn av en 3D-akromodell. Det er bare om å gjøre å få nok utslag på rorene. Med bryteren i Acro-modus 1 eller 2 gjør den alt som kan forventes av hover, harrier, waterfalls, flatspinn osv.... Og, den gjøre det stort sett bedre og roligere enn veldig mye annet av
tilsvarende modeller i denne størrelsen som jeg tidligere har prøvd. Det virker som om Great Planes har truffet godt med kombinasjonen av tynn vingeprofil, riktig vingegeometri og en lang kropp. Nei, dette er ikke betalt reklame
Modellen flyr faktisk veldig godt og den gir en følelse av å fly 3D med noe som er adskillig større enn den lille 50-kjerra den er! Det definitivt stiligste trikset er å ta synkende harrier fra god høyde: høy neste, litt under halv gass og modellen faller som en vinge-løs flymaskin. Og i motsetning til veldig mye annet under 2,7m vingespenn så er det absolutt ingen vagging med vingene! Konklusjonen etter godt å vel 30 turer denne uka blir slik:
- modellen flyr eksemplarisk
- Great Planes skryter av at modellen er pakket inn i Monokote. Det gjelder dessverre kun det gule trekket! Alt annet er noe billig-søppel som de-lamineres eller faller helt av for ett godt ord. Den blanke filmen på toppen
blafrer av om ikke man er svært nøye med å forsegle absolutt alle skøter med lakk! Og når først den blanke overflaten er borte så kan man regelrett tørke av både farge og lim fra flyet med en klut. Jeg har hatt på tyntflytende CA på absolutt alle åpne tre-flater og alle filmskjøter er forseglet med blank neglakk.
- Flyet er designet med noe så dumt som en luke under kroppen for å ha enkel aksess til batterier dersom man har monter el-utstyr i den. Hvorfor ikke bare ha en avtagbar canopy som alle andre??? Når men benytter fuel-motor så blåser eksosen rett på denne luka og med den begredlige betreknings-kvaliteten som er nevnt ovenfor så blir dette bare grisete, stygt og etter en kort tid helt gjennomtrukket av fuel. Jeg har nå tettet igjen hele denne luka med skikkelig Monokote og lagd en avtagbar canopy for å få aksess inn i kroppen. Luka under er relativt tung så det ble også en liten besparelse på 15g her også.
3) Ellers så er det bestilt carbon understell og vingerør. Det gir ytterligere 80g besparelse og da blir vekta for min del på ca. 2300g.
Attached Files
Comment