Tweet
Jaja.
Så ble det en brå slutt på min kjære Mini Raven. Ikke det at den er fryktelig skadet, men nok til at jeg ikke gidder å reparere den. Bestiller en ny i stedet, eller noe annet snacks.
Skulle fly på en golfbane, som ligger 50 meter nedenfor huset mitt, bruker ofte å fly på en green der. Banen er ikke åpnet ennå, så jeg står der til jeg blir jaget. Hadde med meg min datter på 2 år, da hun er meeget flyinteressert
Med Tuva på armen, radioen rundt halsen, og flyet i den andre hånden, gikk vi ned veien. Kom ned til jordet der golfbanen ligger og trekker inn den friske luften. 14 grader og vindstille. Ahh.
Tar 2 skritt til, og DER, snubler jeg. Instinktivt slipper jeg flyet, samtidig som jeg vrir meg rundt for å ikke lande oppå jenta. Lander i stedet oppå flyet. Flyet treffer bakken med nesa først, så kommer 95 kg med sunnmørsk snadder og treffer sideroret, vrir seg rundt og knekker så vingen i 1 og samme bevegelse. Armene holder rundt lillegull, og til slutt ligger vi der i en sky av mystikk. Radioen er like hel. Skulle gjerne sett det hele i slow motion.
Vel vel, jenta gråter en skvett, selvfølgelig pga tapt fornøyelse av å se pappa fly. Jeg banner noen sunnmørsgloser, og ser til min store forskrekkelse at jeg har ødelagt buksa mi oxo. STORT hull i kneet.
Skraper sammen flyet og tar Tuva i hånden, og sammen går vi opp igjen til huset, mens vi diskuterer hva som gikk galt. Mulig at krystallet i pappas hode løsnet, og forårsaket en blackout som aktiverte killswitchen, som igjen stoppet de motoriske refleksene som styrer bena. Er iallefall det vi sier til mor
Så ble det en brå slutt på min kjære Mini Raven. Ikke det at den er fryktelig skadet, men nok til at jeg ikke gidder å reparere den. Bestiller en ny i stedet, eller noe annet snacks.
Skulle fly på en golfbane, som ligger 50 meter nedenfor huset mitt, bruker ofte å fly på en green der. Banen er ikke åpnet ennå, så jeg står der til jeg blir jaget. Hadde med meg min datter på 2 år, da hun er meeget flyinteressert
Med Tuva på armen, radioen rundt halsen, og flyet i den andre hånden, gikk vi ned veien. Kom ned til jordet der golfbanen ligger og trekker inn den friske luften. 14 grader og vindstille. Ahh.
Tar 2 skritt til, og DER, snubler jeg. Instinktivt slipper jeg flyet, samtidig som jeg vrir meg rundt for å ikke lande oppå jenta. Lander i stedet oppå flyet. Flyet treffer bakken med nesa først, så kommer 95 kg med sunnmørsk snadder og treffer sideroret, vrir seg rundt og knekker så vingen i 1 og samme bevegelse. Armene holder rundt lillegull, og til slutt ligger vi der i en sky av mystikk. Radioen er like hel. Skulle gjerne sett det hele i slow motion.
Vel vel, jenta gråter en skvett, selvfølgelig pga tapt fornøyelse av å se pappa fly. Jeg banner noen sunnmørsgloser, og ser til min store forskrekkelse at jeg har ødelagt buksa mi oxo. STORT hull i kneet.
Skraper sammen flyet og tar Tuva i hånden, og sammen går vi opp igjen til huset, mens vi diskuterer hva som gikk galt. Mulig at krystallet i pappas hode løsnet, og forårsaket en blackout som aktiverte killswitchen, som igjen stoppet de motoriske refleksene som styrer bena. Er iallefall det vi sier til mor
Attached Files
?
Comment