Klassiske tabber

[MicroMac]

Sikkert mange her inne som har en og annen godbit og by på som i etterkant kan ha en ikke så liten snev av komikk i seg.
Selv har jeg vært igjennom den obligatoriske med takeoff med antenna nede
(ble en smule traumatisk)
tatt av uten og huske refylling, bannet motor opp og ned uten og ha husket og sette på strøm etc etc, balanserors klubben er jeg dog ikke medlem i enda

Eller hva med den vandrehistorien om han som hadde brukt x antall timer og kroner på en skikkelig kronjuvel. Den store dagen kom han pakket ut av bilen nærvøs og fæl, oppdaget att han hadde glemt noe, satte seg inn i bilen og rygget over vidunderet....jøss og jøss

Kom igjen folkens ...få det ut i selvironiens klare lys

mvh mm

[Superstar40]

Det er godt å høre at andre tabber seg ut. Siste flyturen jeg hadde hadde jeg på grunn av et annet fly satt balanseroret med servoreversering og vips så ble det en flytur med mange rare krumspring.

Farvel min trofaste trainer Superstar 40!

Derfor er jeg på jakt etter en annen modell - se mitt spørsmål om Superstick 40 plus.

Mvh
Espen

[Vingemutteren]

Eller da jeg dagen etter å ha forelest for nybegynnerene i klubben om viktigheten av å ha stor nok flyhastighet når en svinger unna vinden, testet min kjære Jupiter`s stall egenskaper etter en reperasjon og presterte å svinge unna vinden mens flyet nesten er stallet, flip flop og mos! var bare å bestille ny.

[Mossie69]

Hehehe....foruten den vanlige "oooppppsss...glemte å skru på mottakeren" så har jeg heldigvis ikke gjort mange tabber. Men litt uhell, ja det har det vært.

Min trofaste (og nå, salige) 2.5 meter balsaglider ble plantet effektivt i isen på Jonsvannet for 18 år siden. Kom i lav høyde, stor fart, full pinne på elektromotoren i nesa. Plutselig gjør hele maskinen en 90 grader ned, fra 10 meter. Fant spinneren 10 cm ned i isen, alt foran bakre vingefeste var helt ødelagt. Inkludert mottaker. Tok litt tid å komme over det med økonomien til en 15-åring. Årsaken var at kvikklinken på høyderoret hadde skrudd seg ut. Vibrasjoner tipper jeg. Vel, vel....

Ellers har jeg hatt min andel av "bare èn tur til, så gir jeg meg". Det er gjerne da det skjer.

Og så har jeg en klassiker. Lånte bort nevnte 2.5 meter til min lillebror. Jeg hadde flyet ca. 70 meter oppe, og ga ham senderen. Han fløy et par runder der oppe uten problemer. Så tok han et langt legg nedover jordet, fremdeles i 70 meter. Da han så legger flyet mot oss igjen ser jeg at han har lagt det i et slakt stup. Vel, det er jo ikke noe problem....hvis du er klar over det. Han var ikke klar over det. Og ettersom flyet kom nærmere og nærmere bakken ble min oppfordring om å bruke høyderoret til et "kaillkauk": "DRA OPP!!!!!". Og det gjorde han. Fullt høyderor oppover. Flyet løftet nesen, høyre vinge foldet seg opp og løsnet fra resten. Kroppen med venstre vinge tok en perfekt parabel med skru og stoppet på nesen i myra, ca. 50 cm ned i gørra. Høyre vinge landet pent litt etterpå. Trenger jeg forklare hvordan en 10 cell batteripakke oppfører seg i et balsaskrog under en bråstopp?

Det tok 5 år før han prøvde seg igjen.

[Jon Wold]

Bortsett fra en hel rekke pilotfeil, er de verste tabbene mine indirekte forårsaket av andre. Ikke stol på andre, de kan være like dumme som deg! ( (Jon's første teorem)

Verste tabbe: Stole på en forhandler som sendte med Hitec lader til en JR radio. De har nemlig omvendt polaritet på ladepluggen. Radioen viste til tross finfin volt helt til det begynte å pipe i batterialarmen første turen med nytt patternfly. Radioen skrudde seg av ved 9,6 volt! Kostet meg et nytt fly til 2000,- pluss en knust JR PCM 7 kanals mottaker til 1500,-. GRUSOMT!

Nest verste tabbe: Tillate en jeg ikke kjente å sitte å skru på helikopteret sitt ute på stripa vår mens jeg skulle fly. Han skrudde på radioen idet jeg tok av med min Tiger 2.

Verste pilotfeil: Satte en OS 91 surpass med 12x12 APC på en Ultra sport 40. Jeg kunne jo ikke fly på den tida! Hadde brukt hele høsten på å bygge og male, tok av fra isen 22/12, fløy to runder og satte ving/nese i et frosset pløyd jorde. Den største enkeltbiten vi fant var en halv kropp. Vingen var pulverisert. Potta var dratt ut av motoren og måtte ha ny topp. (Dro like til NM og kjøpte ved for alt som var igjen av penger. En skuldervinga akrokjerre av egen konstruksjon var i lufta igjen i.l.a romjula, og fløy kjempefint... Nytter ikke å grine over brukket balsa!)

Verste byggeuhell: klemte til på tett cyano-tube med øyet ca 20 cm unna. Spruten traff flyet og sprutet tilbake, rett i øyet. ALT var limt igjen! Hysterisk mor, fattern lo og sa "ha på vann" men det endte med tur på legevakta kl 22 på lille julaften for å plukke ut stivna zap-biter fra innsida av øyelokket (AU!). PS: Jeg ser 20/20 på begge øya. Cyano er helt ufarlig utvortes selv om det ikke føles sånn.

Første (bank i bordet) og mest vanvittige tank-tabbe: Fylle potta, ta av og banne når flyet leaner ut og stopper etter 2 minutter. Gjenta 3 ganger før man innser at noe er galt... skulle ikke tro det var mulig! [/b]

[Guest]

F.... ta'n!

Perfekt på en fredag; det er så digg å lese at det ikke bare er meg og min familie som driver med sysselsetting…

”Min” helt klart største tabbe skjedde som 17 åring, da brors fatale forøk på å starte med hobbyen for da 4 år siden skulle snus til; The Grønmo Brother Team.

Jobbet den tiden, ved siden av skolen, og hadde utbetalt ca. 4500,- i mnd. Det var alt jeg levde på, og skulle dekke mitt daglige behov også. Jeg hadde spart i sikkert 5-6 mnd. og kjøpte inn EZ’s Cap 21, 40 size utgave, men O.S. FS 70S. Alt dette ble kjøp på NM, og kostet helt sikkert den gang rundt ca. 5 000,- Jeg brukte den gang en JR Apex, (6 eller 7 kanals) radio, som da seff. havnet i denne ekstremt bra flygende modellen.

Jeg fly på den tiden minst 4 ganger i uken, og storkoste meg med modellen. Så (halleluja) en dag hadde jeg med broderen ut på Grønmo for å vise han- /han ville se modellen. Det var da jeg tenkte at hvis han får prøve en gang, vil han helt sikkert begynne å fly igjen (prøve…).

Han overtok stikkene, da var det han om den, og jeg hang over han som en falk (fortidens trainer-kabel). Til min STORE glede, klarte han å fly runden meget bra, og jeg slappet litt mer av. Så, skjedde det noe som helt sikkert har påvirket all juling og bank han senere fikk (lillebror altså). Det eneste jeg husker, er at jeg så flyet gikk inn i en spinn, fra normal høyde, og hadde rettning ned mot den aktive delen av Grønmo (der det er kildesortering i dag), forsvant bak noen trær, og endte sine dager i den eneste steinen som bare var der. Smellet kunne høres helt opp dit hvor vi fløy i fra, ca. 500 meter.

Ansiktet mitt stivnet, og ut kom sikkert noen uhøflige skrik…

Hva skjedde med flyet og utstyret? Jo, jeg har ett stk. potte til en 70 surpass hjemme. Noen som trenger??

[olle]

Visste ikke helt hvor jeg skulle plassere dette innlegget, men "Klassiske Tabber" KAN være dekkende.
Ser det er kommet opp en ny annonsør med gode intensjoner og klarte ikke å dy meg:
"RotorSport har som målsetning å være Norges ledende leverandør av motorer og elektronikk til RC fly og helikopter".
Målsettingen er pompøs nok. Det er sikkert et stykke fram. Synes å minnes å ha sett et lite dusin nettsteder poppe opp med en lignende profilering de siste par årene. Var det ikke noe som hette SMS som også skulle bli osv. osv. Borte er de fleste eller ligger som vrak i spacen.
Men likevel. Lykke til. Det plass til bare en på toppen. Vet ikke hvor mange millioner det er opp til Norwegian eller hvem det måtte være som topper markedet i dag?

[RødeBaldakin]

Da kan jeg sette navnet mitt på denne listen jeg også. SUkk!! i dag dro jeg ut med mitt nye praktfulle P51 skala elektrofly. Ivrige skjelvne fingre gjorde klart for take off og med et hissigt vin dro mustangen ut av hånden min og dro til himmels i voldsom fart. Min første tanke var fy søren det er for lite plass her på tide å prøve en sving, sving gikk i voldsom fart i en helt annen retning enn forventet, mustangen tok noen krumspring og magevrengende flotte manøvre før den gikk invertert i bakken. Dette var akkurat motsatt av hva jeg hadde sett for meg, og ganske riktigt, ailerons og elevator servoene var reversert til en annen modell, et gigantisk DOH!!! skremte de fuglene som ikke hadde fløyet sin vei. Snuten på mustangen ser nå ut som et trekkspill og modellen er ca 5 cm kortere,, altså ingen skalamodell lenger, men ellers fikk den ikke så mye som en ripe, så i kveld blir det limparty med epoxycoctail, skål!

[Harraball]

Grusing

På anmodning fra annen forumpost følger min historie.

Strålende sol, null vind og 1300 m asfaltstripe alene. Dagens 3. tur med WorldStar 40, Futaba (6.xx) og OS 46 LA. WorldStar-en var mitt første fly etter en 24 års hvileperiode. En ypperlig modell, men som relativt fort ble elementær og kjedelig. Hva gjør man da? Prøver ting man egentlig burde ha praktisert mer i simulator - inverted på full pinne, 3m over stripa. Modellen nærmer seg 1 m over bakken, adrenalinet stiger - stikke ned i stedet for opp og vips - et drabelig smell og deler over en stor radius.

Modellen som er (var) meget lett bygget var pinneved, motoren ett skruefeste mindre, balanserorservoer knakk i festene og throttle-servo gruset tannhjul, ellers alt vel.

Vraket er kanabalisert og en World CAP 232 - 40 er snart klar som erstatter.

[MicroMac]

Hrrrm Mange måter og begå klassiske tabber på. Snakketøyet besørger noen av disse.
En av veteranene i klubben har drøssevis med diverse stuet vekk, deriblant en Tai Ji sørgelig forlatt og herpet.. fortsatt med meste av servoer og en 60 i snuta.
Burde ha fått ryddet opp i noe av dette mente kameraten, dessuten trenger jeg kanskje motoren til neste prosjekt (hører med til historien att vi lenge har ment att han trenger ett nytt fly)... en av de få som sliter ut flyene sine og skjelden krasjer.
Eplekjekk og med en skjelden raptus av pågangsmot mente jeg att jeg kunne alltids få plukket ut utstyret og motoren hvis jeg fikk overta flyet.
Skulle vel alltid gå ann og få den på vingene igjen mente jeg, hadde når jeg tenkte etter bestandig synes att Tai Ji var ett fint fly
Dette var greit for den symbolske sum av 50 kr for retracten som han sa var jeg eier av en vidunderet
Inventar og motor ble forskriftsmessig overlevert fyren, jeg hadde enda ikke fått kikket på pasienten som lå klar på hobbyrommet til diagnose og diverse elegante kirurgiske inngrep.... så holdt derfor fortsatt høy sigarføring. Kan i ettertid sverge på att jeg så ett lurt glimt i øynene på ham da jeg forsvant ut døra
Startet med og ta en titt på vingen....hmm kurant meget kurant. la den til side og konsentrerte meg om kroppen.
Her var situasjonen en litt annen hele midtseksjonen var så og si borte fant til slutt en stakkars 6X6 mm balsalist som hadde full lengde da jeg fikk satt den sammen, og der står jeg nå, river meg i håret og lurer på hvordan i all verden jeg skal rettet opp vidunderet for og få det flybart. En
F3A kjerre som ikke er rett blir fort en smule traumatisk.
Når jeg tar i balsahaugen kjennes det som og ta i en pakke flatbrød, trenger vel ikke si att pågangsmotet har kjølnet en smule.
Ser for meg kveld på kveld med liming med ett i beste fall usikket resultat i vente....gi seg er en ikke mulighet, heller ikke lure seg til en tlf til NM etter ny kropp
Kameraten har allerede ymtet frempå om jeg ikke snart stiller med nytt fly

Har dessverre ikke digitalt kamara, hadde jeg hatt det så skulle jeg lagt ut bilde av vraket som en avstraffelse for undertegnedes løpske tunge

[Natrajk]

Ja, ja.. får vel fortelle om en av mine (mange?) tabber.

Flyet var en The World Models Extra Sport .30, og det skjedde på modellflystripen i Harstad. Dette flyet var felleseie mellom meg og en kompis. I løpet av påskeferien hvor dette skjedde, hadde vi fått noen flyturer på flyet, og vi skulle se om vi klarte å fly oss gjennom Nordic programmet.
Jeg skulle fly først, og jeg var fast bestemt på at take-off'en skulle være meget kontrollert og fortsette inn i en vakker prosedyresving.
Flyet blir båret ut på stripen, jeg ruser motoren og gir beskjed til kameraten min om at han kan slippe. Jeg gir gass og flyet setter avgårde nedover stripen. Flyet kommer på en ben og fin kurs langs midten av stripen, og alt ser bra ut. Selv er jeg topp konsentrert og gleder meg til den flotte prosedyresvingen jeg har planlagt.

Plutselig hører jeg et utrop fra kammeraten min, men jeg rekker ikke reagere før flyet smeller inn i en svær brøytehaug som ligger på enden av stripen. Flyet spretter opp og lander til slutt 10-15 bak haugen. En slik brøytehaug på våren er ganske hard, og jeg går med bange anelser for å finne flyet. Til min gledelige overaskelse er flyet fullt reparerbart (noen timer senere var flyet klart til bruk igjen).

Men hva skjedde? Jo, tabben jeg gjorde var at jeg rett og slett glemte å dra i høyderoret ....
Det høres kanskje litt rart ut, men jeg stod bare og tenkte på den fine utklatringen og den gode prosedyresvingen jeg skulle ta. At flyet først måtte komme seg i luften ofret jeg tydeligvis ikke en tanke...
..
Tror ikke det finnes en egen klubb for dette formålet

PS! Ikke fortell dette til kameraten min (dette tror jeg faktisk er første gang jeg forteller historien til noen)

mvh
Kjartan

[joo]

Kan jo fortelle en crash-historie der det ikkje var meg selv som tabba meg….:
en kompis dukka for mange år siden opp på vinterisen med en hjemmekonstruert Corsair av svær size! Hjemmestøpt kropp og lakking med mer gjorde modellen ganske så tung.. og at Corsair ikkje akkurat flyr så bra i utgangspunktet gjorde sitt til at all annen aktivitet døde ut i påvente av jomfruflighten (Teft for crash)

Mye kubikk ble dratt i gang og takeoff fant sted med mye fart. Utklatring OK, men så skulle det svinges… ikkje uventa ble det megaspinn og vi ante katastrofe da flyet absolutt ville destruere i skogholtet der vi parkerte bilene! Det var 8-10 biler samlet der.

Smellet som nådde oss levnet lite tvil om at glassfiber og 2-takter hadde truffet et kjøretøy, så havarikommisjonen beveget seg mot katastrofeområdet mens tanken på defekt bil spøkte i hodet... var det min bil? Det viste seg ganske riktig at flyet hadde truffet, nederst i høyre frontrutehjørne på en bil så hardt at frontruta var vekk (inni), vindusviskeren hadde startet, det var skader på vindusramma og skjermen og flyet var ikkje vakkert.
Et eldre ektepar som hadde parkert for å titte på forsvant diskrèt og ble aldri sett igjen.
Piloten er pr i dag ennå ivrig flyver, men flyr bare seilfly.

Og ja: det var sin egen bil han traff

[trollmannen]

Har en Kyosho Calmato Trainer.
Har flydd en 5-6 ganger med den med diverse utfall. Må bare få sagt det med én gang, denne modellen tåler ufattelig mye.

Skulle ut å fly sent en kveld, hadde vært på jobb ganske lenge og været var fint, det var helt vindstille og skyfritt. Men siden dette var i skumringen så var det litt mørkt (Juli mnd). Broderen kasta flyet og jeg fløy litt rundt, skulle egentlig trene på landinger. Første landingen gikk bra. Så take-off igjen, og sirklet litt rundt. Så skulle jeg ta en siste sving for å få retta opp flyet mot landings"stripa". Flyet var ganske langt borte når jeg skulle svinge, så jeg feilberegna avstanden litt, for der borte var det noen sa#(/# høye trær i veien.

Plutselig smalt det ganske bra, og der satt flyet mitt i toppen av et 15 meter høyt grantre. Og klokka var 2200.
Så meg og broderen ringte litt rundt for å få fatt i en lift av ett eller annet slag. Det gjorde vi. Har aldri hørt noen le så høylytt i en mobiltlf noen gang.
Vi henta liften og fikk henta flyet ned, og dette er det beste av alt; det var ikke en skramme på flyet.

[Hondaen]

1 Tabbe: Kjøpe en LEO 46 motor. Søppel.

2 Tabbe: Lakkerte traineren min med quick spraylakk, filmen var av en slags tekstil, husker ikke helt navnet. Uansett, tungt ble det for den spinkle traineren. (Balsabyggesett). Det flydde som en drøm før, men med spraylakkert tekstil ble flyet som en flygende murkloss. Flyet gikk i bakken da jeg skulle stige brått, vingen klappet sammen som en pannekake pga vekten :-| og alt gikk i bakken.

3 Tabbe: Møtte en person som virket hyggelig og drev med rc fly selv. Han tilba seg å fly litt med meg, kjøre ut til stripa sammen osv. Hyggelig det, helt til jeg fant ut at han hadde stukket av med radioen min etter han kjørte avgårde ( Flash 5 ). Fikk den aldri tilbake igjen. Siste tur med han..

4 Tabbe: Flydde modellfly på saltvann, (flottører ). Propellen pisket litt vann som dekket modellen.. Jeg ba motoren gi den den hadde av kraft og flyet akset i en voldsom fart bortover vannet, men høyderoret ville plutselig ikke fungere helt . Takset tilbake og jeg hørte at alle servoene sto og vibrerte. Det hadde kommet en saltvannsdråpe ned i mottageren og den lå der og freste/surklet. Av med all spenning, også var det rengjøring, men den var totalt ødelagt. Vanntettingen var ikke god nok..
Viktig å tette mottager etc skikkelig mot vann! Spes saltvann..

[ksandal]

Morsomt å lese andres tabber og uhelll
ordtaket : "Egen suksé er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte " passer ofte i vår sport he,he.

Hver gang jeg ser ned på et arr jeg har på håndleddet så tenker jeg på en fin vinterdag i Harstad i 1987( i milletæret den gang) Jeg hadde akkurat bygget ferdig og gjort klar min første Shutle Helikopter fra Hirobo. Dette var første ugaven av denne modellen og ofte kjent for å "explodere" i luften pga vibrasjoner i rotorhodet, vel nok om det. Jeg hadde "pugget" manualen som fulgte med( det var 11 sider A5 format stort sett på japansk med litt engelsk innemellom, men fine tegninger ) Siden det ikke var none som hadde set noe slikt før i leiren så var det jo kun en måte å finne ut av dette og det var å prøve det ......
Utrolig nok klarte jeg og hovre det i over 10 minutter i 1 meters høyde uten noen problemer, men på 3 turen så skjedde det fatale. En link i rotorhodet( jeg hadde jo lurt litt på hvorfor den var så slapp) løsnet når jeg hovret forran meg, med det resultat at helikopteret kom med fult turtall ret i mot meg og ja det SMALT kraftig. det lå deler over hele parkeringsplassen i en omkrets på 30-40 meter... TRAGISK uhell grunnet manglende kunskaper om hva som var viktig å sjekke i et helikopter før start.

Det morsomme i historien var at da jeg kom på Harstad sykehus ( med blålys og kuttet hovedpulsåre i hånden) så sto et legeteam på 5 stk klare å ta i mot i døren da de hadde hørt at det dreide seg om HELIKOPTERULYKKE i Milletærleiern på Trondenes Fort Det var jo alvorlig nok, men ikke helt så alvorlig som de trodde he,he
Litt agresiv opperering og litt sying og gipsing her og der . så fikk jeg en lang perm
Nytt helikopter ble innkjøpt ( det Gamle var det jo kun støv igjen av) og jeg prøvde igjen.

Det gikk 5 helikoptere før jeg fikk det som jeg ville, men da flydde jeg opp ned i 8 tall til slutt