Noen generelle spørsmål

[larner]

Heisann.
I morgen ankommer en pakke på posten og med planene klare skrevet ut og satt sammen skal jeg gjøre et forsøk på å bygge et fly. Jeg har enda ikke flydd noen fly og har planer om å investere i en E-starter for å lære meg å fly. Flyet er et byggeprosjekt for meg som ikke nødvendigvis må resultere i en flybar fugl, men som et interessant prosjekt. Selvfølgelig med det målet at den kan flys.

Uansett. Mine spørsmål er:
1. Er alle servoer fysisk like store? Tar de like stor plass i flyet? Altså hvis jeg bygger det flyet jeg skal bygge med servoene til e-startern selv om jeg kanskje skal investere i nye senere, går det bra?
2. Motorstørrelse. Hvor stor variasjon er det på disse? Med tanke på motorfeste.

Vel.. Det var vel det...

Takk for alle svar.
Lars.

Forresten, et lite spørsmål om balsa-sheeting;
hvordan går man fram på de områdene hvor balsa-sheets møtes? F.eks. der over- og underside på vinge møtes. Limer man på flakene inntil hverandre og pusser ned?

[Mossie69]

Oi, beklager at det ikke har kommet svar her enda. Men jeg skal prøve.
Først av alt, velkommen til modellflyenes verden. Håper du blir her lenge.

Så til spørsmålene dine.

1) Nei, det finnes en hel masse forskjellige servoer, og de passer til forskjellig bruk. De vanligste inndelingene er mikro, mini, standard og spesial-servoer. Inndelingen er gjort etter fysisk størrelse/vekt. Mikro-servoer veier fra 1-15 gram, mini fra 15- 40 gram og standard-servoer ligger rundt 40-60 gram. Spesialservoer er gjerne større eller tyngre.

Det er flere ting som bestemmer valget av servoer. For små modeller vil vekten ofte være avgjørende, slik at man bruker mikroer for disse. For større modeller, typisk for standard 40-type trainere, vil standardservoer være helt ok.

På store modeller, eller veldig raske modeller, må man tenke på styrken til servoen. Store rorflater krever mye kraft for å bevege seg, og kraften øker med hastigheten. Det betyr enten større servoer, eller 1 servo pr. ror. Det vanligste er at hvert balanseror får en egen servo. Antall og størrelse av servoer har også betydning for miksemuligheter, og spesielt for 3D-modeller hvor man gjerne vil kunne gjøre alt mulig og umulig.

2)Det er egentlig det samme for motorstørrelse. Kjøper du et motorfeste vil det som regel være oppgitt hvor store motorer det kan brukes for. dette gjelder både elektro og glow.
Hvis du satser på elektro så er det forskjellige måter å feste motorene på, og det er veldig enkelt å lage et eget feste. De fleste små motorer har skruefester foran. Her gjelder motorklassene som "standard" for målene mellom skruehullene (altså 280, 300, 380, 400, 480, 550 etc.).
Hvis du har tenkt å prøve forskjellige motorstørrelser i samme modell så kan du heller lage motorfeste av to solide bjelker i hardtre. Du kan enten lage dem slik at du legger motoren mellom dem, eller oppå dem. Små motorer vil da trenge et lite stykke balsa på hver side for å fylle ut mellomrommet, mens den største motoren du vil bruke bør passe rett inn. Så fester du det hele med stramme strikk eller med strips. Fordelen med strikk er at motoren kan bevege seg litt hvis du kræsjer, men de blir sprø over tid. Fordelen med strips er at motoren alltid sitter på plass.
Den fysiske størrelsen på motorene finner du oppgitt på de fleste nettsider som selger dem. Når det gjelder speed-motorer (altså vanlige elektromotorer) så er det slik at en speed 400 er 40 mm lang, en 480 er 48 mm, en 380 er 38 mm etc. Litt variasjon er det, men dette er omtrent riktig.

3) Balsaplanking av vinger. Hvis du ikke har en balsa forkantlist så bør du trime den nedre plankingen slik at den øvre limes over denne. Når alt er herdet godt må du finpusse skjøten, men husk at plankingen er tynn så du kan ikke ha for store ujevnheter her. Er det i bakkant bør fremdeles den øvre limes over den nedre. Her kan det være en fordel å prøve å pusse den nedre plankingen skrå i skjøten for å gi størst mulig kontaktflate å lime på.

Håper dette hjalp.