Tweet
Når man dessverre må være hjemme noen dager på grunn av høstforkjølelse kommer de filosofiske tankene snikende. Det blir jo heller ikke bedre av at helgene går med til å jobbe og ukedagene er jobb og aktiviteter med ungene hvilket betyr at modelflyging foregår kun opp i hodet men du verden så bra man flyr der 
.
Har begynt å tenke/filosofere over alle de krasjene man har hatt gjennom de 2 siste årene som modellflyger. Alle utenom 2 krasj kunne vært unngått hvis man hadde vært en bedre flyger, litt mere konsentrasjon i gjerningsøyeblikket og kansje tenkt igjennom hva man faktisk skulle gjøre.
Har stort sett lært av mine krasj, når man har tenkt igjenom hva man gjorde så har man sett at hadde man endret litt på stikkebruken, kombinert stikkene litt anderledes eller at man er for fersk til å utføre de øvelsene så ville de ha gått bra.
Det blir på mange måter som ellers i livet - at av suksess lærer man ingenting mens av feil lærer man mye. Man får jo også god trening i å reparere fly noen som vil komme en tilgode når man får lyst til å bygge.
Dette innlegget er vel ment som en trøst til meg selv samtidig som en oppmuntring til alle de der ute som har/kommer til å krasje.
Gleder meg til at helgejobben blir ferdig, at fotballsesongen tar slutt og at man kan dra ut å fly med fare for å kræsje
.Har begynt å tenke/filosofere over alle de krasjene man har hatt gjennom de 2 siste årene som modellflyger. Alle utenom 2 krasj kunne vært unngått hvis man hadde vært en bedre flyger, litt mere konsentrasjon i gjerningsøyeblikket og kansje tenkt igjennom hva man faktisk skulle gjøre.
Har stort sett lært av mine krasj, når man har tenkt igjenom hva man gjorde så har man sett at hadde man endret litt på stikkebruken, kombinert stikkene litt anderledes eller at man er for fersk til å utføre de øvelsene så ville de ha gått bra.
Det blir på mange måter som ellers i livet - at av suksess lærer man ingenting mens av feil lærer man mye. Man får jo også god trening i å reparere fly noen som vil komme en tilgode når man får lyst til å bygge.
Dette innlegget er vel ment som en trøst til meg selv samtidig som en oppmuntring til alle de der ute som har/kommer til å krasje.
Gleder meg til at helgejobben blir ferdig, at fotballsesongen tar slutt og at man kan dra ut å fly med fare for å kræsje
. Tenk så mye lenger Vertigoen hadde holdt hvis jeg ikke hadde flydd limbo mellom hestegjerdet(uten hester inni såklart), det gikk bra første gangen, men ikke andre 
. Men den var for tung alikevel. Så nå er ny på byggebordet, selv om det er håp for den gamle ennå så blir den så tung at det ikke er vits i å reparere før den nye er mos. 
Comment