Announcement

Collapse
No announcement yet.

Hvorfor flyr et fly?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Hvorfor flyr et fly?

    Hei.
    Kan noen av dere som vet dette forklare hvorfor fly flyr, jeg vet det grunnleggende, men ikke stort mer enn det. Jeg spurte naturfaglærern om det, men han sa bare: eh øh... se.. det er mat nå(jepp han er fotballgal)

  • #2
    Ja, det var jo et enkelt og greit spørsmål

    Mener det var en artikkel om grunnleggende aerodynamikk her på modellflynytt, du kan jo begynne der.

    Jeg fikk omtrent det samme svaret når jeg spurte min naturfaglærer om det samme for omtrent 10 år siden, så jeg skjønner at det er lite fremgang på den fronten.

    Comment


    • #3
      Er mye å lære i tråden "stallwarning på modellfly"(tror det er det den heter).
      Hmm.. Har heller ingen god naturfaglæreren men Samfunnsfaglæreren min forklarte klassen det i en samfunnsfagtime, sånn helt uten videre så jeg kan vel ikke klage
      Run, live to fly, fly to live, aces high!
      Erlend Larssen

      Comment


      • #4
        Teorien er at to luftmolekyler som bryter med hverandre i vingens forkant og passerer på hver sin side av vingen får ulik avstand å ferdes før de møter hverandre igjen ved vingens bakkant. Det som da skjer, er at molekylene som passerer på oversiden av vingen blir presset til en høyere hastighet enn molekylene under vingen. Da får vi et undertrykk, eller sug, på oversiden av vingen. Det blir som å "strupe" en vannslange. Vannet renner raskere da fordi trykket øker. Omtrent 75 prosent av flyets løft kommer fra suget på oversiden av vingen. De øvrige 25 prosentene kommer fra overtrykket som dannes på undersiden av vingen.
        Eller nos sånt...

        Comment


        • #5
          Hehe, når min fysikk lærer skulle lære oss litt om aerodynamikk, begynte han med å tegne en vinge feil veg. Nå har han bedt meg om å holde et lite foredrag for klassen

          Får vel ta å lese artikelen til joo igjen.

          (Ikke det at jeg kan så veldig mye, men mer enn de andre i klassen kan jeg da...).

          Det helt grunnleggende for at et fly flyr er vel egentlig at vingen er flat under og buet over. Da må luften over vingen gå fortere enn den under for at de skal nå bakkanten av vingen samtidig.... Da skapes et lavere trykk over vingen, og ett høyere under som løfter flyet opp.
          Men så finnes det jo fly med symetrisk profil, 3D fly som egentlig flyr på motor osv. Så jeg er ikke den rette til å forklare.
          Tre enkle regler garanterer en blød landing. Desværre
          er der ingen der kender dem.

          Comment


          • #6
            Teorien er at to luftmolekyler som bryter med hverandre i vingens forkant og passerer på hver sin side av vingen får ulik avstand å ferdes før de møter hverandre igjen ved vingens bakkant
            Jeg hater å spikke fliser, men selv om dette er en meget utbredt måte å forklare det på, så er det ikke sant. Det er ingen naturlov som sier at de to molekylene må møtes igjen bak vingen, og de gjør det heller ikke.

            Utover det så stemmer det at hastigheten øker på oversiden, og at trykket derfor faller. Den naturloven som bestemmer dette heter bernoullis lov, prøv å søke etter den på nettet.


            Og bare for å gjøre det enda litt mer komplisert: Vingen trenger ikke være buet på oversiden og flat på undersiden. På de store passasjerflyene er det ofte motsatt ! Dette kalles superkritiske profil. Det trenger selvfølgelig ikke klassen din å vite noe om, men hvis du selv er interessert, så kan det være verd å vite.

            Comment


            • #7
              Og bare for å gjøre det enda litt mer komplisert: Vingen trenger ikke være buet på oversiden og flat på undersiden. På de store passasjerflyene er det ofte motsatt ! Dette kalles superkritiske profil. Det trenger selvfølgelig ikke klassen din å vite noe om, men hvis du selv er interessert, så kan det være verd å vite.
              Det viste jeg ikke! hvorfor er det slik?
              Har hørt noe om at bakvingen på fly og helikopter har motsatt profil.
              Men er det noen som kan forklare hvorfor et fly med symetrisk vinge flyr? Har det med angrepsvinkelen å gjøre? Hva skjer når flyet er inverted?
              Tre enkle regler garanterer en blød landing. Desværre
              er der ingen der kender dem.

              Comment


              • #8
                Helsymmetrisk vinge er den aerodynamisk flat vinge. Den flyr som du sier på angrepsvinkelen.
                Og bare for å gjøre det enda litt mer komplisert: Vingen trenger ikke være buet på oversiden og flat på undersiden. På de store passasjerflyene er det ofte motsatt ! Dette kalles superkritiske profil. Det trenger selvfølgelig ikke klassen din å vite noe om, men hvis du selv er interessert, så kan det være verd å vite.
                Det skjønte jeg ikke helt. Mener du at vingen går i bue på undersiden OG overiden, slik at den er sånn ca like tynn hele veien sånn som vingene på bla pico-stic/slow-stic?
                Run, live to fly, fly to live, aces high!
                Erlend Larssen

                Comment


                • #9
                  Har lest artikkelen til joo, og venter spent på fortsettelsen!
                  Det meste er vel slik som jeg trodde, med unntak av "passasjerflyvingeprofilen".

                  Comment


                  • #10
                    Daniel Bernouilli (1700-1782) drev ikke med flyteknikk i hans tid, hans kunnskaper var basert på hydrodynamikk. Han oppserverte på hvordan planker med diverse profiler oppførte seg mens de gikk gjennom vannstrømning samme måte vi gjør tester med vingeprofiler i vindtunnelen.

                    Så hans kunnskaper om strømning på legemer er verdifulle for flyteknikkere og kanskje båtdesignere f.eks hydrofoil og mye mer som jeg ikke kommer til å skrive mere.

                    erlend: Helsymmetrisk vinge er den aerodynamisk flat vinge. Den flyr som du sier på angrepsvinkelen.
                    Jeg har 2 modellfly "Maricardo" og "Fantasy" , begge har symmetrisk profiler og ingen angrepsvinkler,ikke nedovertrekk ,kun motorsidetrekk pga propellens innvirkning på finne (styreror). Angrepsvinkelen forandrer når jeg bruker høyderoret. Fordelen med symmetrisk vinge at du kan fly i begge stillinger dvs fly som vanlig og ryggflyging.

                    På flatbunnet vingeprofilen Clark-Y vandrer luftstrømmen lengre over vingen enn under vingen slik det skaper undertrykket over vingen, dermet løfter vingen. Større hastighet=større løft. Symmetrisk vinge løfter ikke uansett hastighet, den får begge like undertrykk over som under mens angrepsvinkelen er null, kun når du endrer angrepsvinkelen via høyderoret, da vil vingen løfte eller senke etter ditt ønske. Du skjønner sikkert hvorfor trainerfly er aldri produsert med symmetrisk
                    vinge.

                    Tykkere profil=mere løft og mindre hastighet
                    Tynnere profil=mindre løft og større hastighet

                    Pleym: På de store passasjerflyene er det ofte motsatt !
                    På noen Boeing passasjerfly har den 3 forskjellige vingeprofiler, en på roten, en på midten og en på tippen, jeg tror den fordeler belasting på vingen i forhold til hastighet.

                    Jens Eirik

                    Comment


                    • #11
                      Om "passasjerfly profilet"

                      Som jeg prøvde å si, så er dette "nice to know" for oss "flynerder", men litt drøyt å ta med i et foredreg om basic aerodynamikk.

                      Fordi hastigheten oppå vingen er høyere enn flyets hastighet, så får du et problem når du begynner å nærme deg lydhastigheten. Du vil nemlig få overlydsfart, eller "supersonisk" strøm oppå vingen før flyet har brutt lydmuren. Dette gjør at man får en såkalt sjokkbølge oppå vingen, som gjør at luftmotstanden øker radikalt. Superkritiske vingeprofiler er en løsning på det problemet, som ble utviklet først på 60-tallet en gang. Ved å gjøre oversiden så flat som praktisk mulig, så gjør man sjokkene mindre, og minker luftmotstanden.
                      Hastighetsområdet fra du oppnår lydfart på vingen og til flyet "bryter lydmuren" kalles "transsonisk" område. Tid/fuel messig er det interessant for passasjerfly og buisness jet fly å fly i dette hastighetsområdet tett opptil lydhastigheten, med minst mulig luftmotstand.

                      Så godt som alle fly i nevnte kategorier, som er utviklet fra 80-tallet og til nå er beregnet med såkalte numeriske beregninger med kraftige datamaskiner. En konsekvens av dette er at den klassiske tankemåten med at man slår opp i en bok og finner et profil er borte. Vingen på en moderne buisness jet eller airliner vil sannsynligvis ha forskjellig profil alt etter hvor på vingen du ser. Og sannsynligheten for at du kan finne det i en bok er minimal.
                      Attached Files

                      Comment


                      • #12
                        Interessant pleym....
                        ....jeg var vel med på å så litt tvil om basis flyteori med den stall-warning tråden....
                        Vil pressisere at det ikke var min teori men synes at den var interessant. Den profilen som du viser ovenfor her synes jeg er med på og underbygge noe av det som jeg tildels var enig i.
                        Profilen viser at vi kanskje må tillegge undersiden av vingen mer betydning i forhold til løftet enn først antatt.
                        Coanda-effekt og defleksjon av luftstrømmen bidrar mye mer til totalløftet en usle 25% prosent som basisteorien viser til.
                        Legg til 1-1.5 grad angrepsvinkel på profilet over så ser dere hvor mye defleksjonen av luftstrømmen har å si i transsonisk fart.
                        ...men for oss modellflyvere har det selvsagt mindre å si
                        En god, feit profil, så fly traineren sakte og kontrollert
                        Mvh

                        Olav Lund

                        Comment


                        • #13
                          Hvis jeg kan komme med et tips, stikk innom NAK shop'en og kjøp boka: Flygeteori, vi har akkurat hatt kurs i det (jeg driver å tar fly-lappen), og det står mye interessant der.
                          Hvis det fortsatt er noe som står uklart kan boken Fly- og motorlære være tingen. Koster ikke mange 100 lappene (ca 3-400 pr bok eller noe..)

                          Med vennlig hilsen / Best Regards
                          Freddy Ulvseth
                          http://freddy.ulven.com/rc

                          Comment


                          • #14
                            Der kom det et absolutt gullkorn Ulven! Hvis den boka ikke er endret for mye siden sist jeg så den, så innheholder den en mer riktig forklaring av hva som skjer over en flyvinge, stemmer ikke det?
                            Da mener jeg mer riktig enn den forklaringen som omfatter molekyler som finner tilbake til hverandre...

                            Oddbob:
                            Jeg må nok skuffe deg der. Subsonisk så kommer nok 75% (eller deromkring) av løftet fra oversiden, det er ikke til å komme vekk fra.

                            Comment


                            • #15
                              Når en vinge møter innstrømmende luft med en vinkel (også kjent som angrepsvinkel, som er vesensforskjellig far monteringsvinkel) så komprimeres luften under vingen. Dette gir løft. Effekten av lavere trykk på oversiden av vingen bidrar til løftet men er som regel på langt nær nok.

                              Man bruker både Bernoulli og Newton til å forklare løft. Bernoulli beskriver det strømningsmessige, mens Newton beskriver hvordan kreftene oppfører seg.

                              Legg merke til at en Clark Y har sitt beste løftområde med positiv angrepsvinkel, som også er det vanlige for de fleste (alle?) profiler vi opererer med.

                              Når det gjelder forskjellige profiler over vingespennet så er ikke det uvanlig. Innen seilfly er det vel nærmest påkrevd? I tillegg vil en god vingedesign inebære at vingespissen har lavere angrepsvinkel enn vingeroten, slik at man styrer stall av vingen. Dersom angrepsvinkelen er lik hele veien risikerer man at vingespissen staller først med påfølgende spinn. Når korden endrer seg utover vingen vil dette påvirke behovet for forskjellig angrepsvinkel.

                              Hvis du forstår teknisk engelsk og er kjent med engelske modellflybegrep så anbefales "Ask Joe & Don" på Store Unavailable. Det står vanvittig mye info der.
                              Anders Valland
                              Trondheim

                              Comment

                              Working...
                              X