Har sittet og lest gjennom denne tråden nå og var egentlig klar til å slakte forsikringen, slik så mange andre har gjort. Det virket svært tåpelig og jeg fikk etterhvert en følelse av at jeg måtte ha en forsikring i tilfelle forsikringen ikke "funket"...
Men det som Terje skriver virker jo faktisk litt logisk da... Det dekker vår risiko for å bli påført økonomisk erstatningsansvar. Og da er det nok som han påpeker forskjell på "juridisk ansvar" og "moralsk ansvar".
Jeg har forsåvidt vert ute for det samme. Jeg fikk en diger stein i frontruta fra en lastebil som kjørte foran meg. Jeg hadde akkurat bytta frontrute etter en annen steinsprut på samme veistrekning og var passelig forbanna på at den kun varte i 2-3 uker. Lasset på bilen foran var nybrutt og fult av grått støv, og dette støvet hadde jeg rundt hele rosen på glasset. Dermed var det "hevet over tvil" at steinen kom rett fra lastebilen, og ikke ble rotet opp fra en våt vei.
Jeg fikk stoppa lastebilen og snakket med han, og tok bilder av lasset, ruten, bilen og sjøføren. Siden alle, inkl sjåføren, var enige i at steinen måtte ha kommet fra bilen hans, tenkte jeg at saken var biff. Men nei. For at han skulle havne i erstatningsansvar måtte han ha gjort noe uaktsomt. Da måtte han ha overlast, kjent feil ved bilen som førte til at lasset rant av, kjørt for fort, el lign.
Det blir på en måte at "om man er med på leken, må man kunne smake steken".
Problemet vi sitter igjen med da er hvor vi skal sette bilene våre, og nøyaktig når ett slikt erstatningsansvar trer inn. Er det slik at dersom vi står i pilotboksen, blir flydd ned og mister armen, så må man forvente det siden vi er så dum å stå der fremme? Eller kommer da denne andre NIF forsikringen inn, som dekker "utøverne"? Og er vi dekket om vi fly inn i oss selv?
En annen ting jeg gjerne vil ha klarhet i er om den presise graden av "uaktsomhet" for å bli erstatningspliktig er den samme som graden for å få dekning av forsikringen?
Som feks. i en straffesak kan man bli frikjent for forholdet, men siden "bevisbyrden" er lettere i en erstatningsak kan man likevel bli dømt til å betale erstatning. Er det slik at man kan bli nektet erstatning gjennom forsikringen pga graden av uaktsomhet i forhold til vilkårene, men likvel bli erstatningspliktig etter "Lov om skadeserstatning", eller er disse reglene og grensene "samkjørte"?
Slik jeg ser det er dette eneste hullene etter forklaringen til Terje, rent bortsett fra at vi kan havne i en forferdelig diskusjon om moralsk ansvar dersom man vraker bilen til kompisen.....
Men det som Terje skriver virker jo faktisk litt logisk da... Det dekker vår risiko for å bli påført økonomisk erstatningsansvar. Og da er det nok som han påpeker forskjell på "juridisk ansvar" og "moralsk ansvar".
Jeg har forsåvidt vert ute for det samme. Jeg fikk en diger stein i frontruta fra en lastebil som kjørte foran meg. Jeg hadde akkurat bytta frontrute etter en annen steinsprut på samme veistrekning og var passelig forbanna på at den kun varte i 2-3 uker. Lasset på bilen foran var nybrutt og fult av grått støv, og dette støvet hadde jeg rundt hele rosen på glasset. Dermed var det "hevet over tvil" at steinen kom rett fra lastebilen, og ikke ble rotet opp fra en våt vei.
Jeg fikk stoppa lastebilen og snakket med han, og tok bilder av lasset, ruten, bilen og sjøføren. Siden alle, inkl sjåføren, var enige i at steinen måtte ha kommet fra bilen hans, tenkte jeg at saken var biff. Men nei. For at han skulle havne i erstatningsansvar måtte han ha gjort noe uaktsomt. Da måtte han ha overlast, kjent feil ved bilen som førte til at lasset rant av, kjørt for fort, el lign.
Det blir på en måte at "om man er med på leken, må man kunne smake steken".
Problemet vi sitter igjen med da er hvor vi skal sette bilene våre, og nøyaktig når ett slikt erstatningsansvar trer inn. Er det slik at dersom vi står i pilotboksen, blir flydd ned og mister armen, så må man forvente det siden vi er så dum å stå der fremme? Eller kommer da denne andre NIF forsikringen inn, som dekker "utøverne"? Og er vi dekket om vi fly inn i oss selv?
En annen ting jeg gjerne vil ha klarhet i er om den presise graden av "uaktsomhet" for å bli erstatningspliktig er den samme som graden for å få dekning av forsikringen?
Som feks. i en straffesak kan man bli frikjent for forholdet, men siden "bevisbyrden" er lettere i en erstatningsak kan man likevel bli dømt til å betale erstatning. Er det slik at man kan bli nektet erstatning gjennom forsikringen pga graden av uaktsomhet i forhold til vilkårene, men likvel bli erstatningspliktig etter "Lov om skadeserstatning", eller er disse reglene og grensene "samkjørte"?
Slik jeg ser det er dette eneste hullene etter forklaringen til Terje, rent bortsett fra at vi kan havne i en forferdelig diskusjon om moralsk ansvar dersom man vraker bilen til kompisen.....
Comment