Announcement

Collapse
No announcement yet.

Lifjelltreff på nytt?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • #16
    Hei. Lokal flyger som ser på hva dere skriver. Det har kommet opp en værstasjon på fjellet ovenfor Krinto. Det heter Gleksefjell, og målestasjonen der kan søkes opp på yr.Den målestasjonen vil kanskje ikke gi riktige data for Krinto, men vil bli tilnærmet. Yr oppgir som regel for lite vind i forhold til reell vind. Der er storm mer nøyaktig.Er det noe jeg kan hjelpe med så bare ta kontakt.
    Fly well-make my day!

    Comment


    • #17
      Skal ihvertfall gi riktig retning om den står på Glekse. Vindstyrken vil ikke stemme helt nede på Krinto.

      Kommer til å ta med telt, sovepose og primus selv hvis vi får samlet en god gjeng på en bestemt dato. Det må jo være snøfritt og grei temperatur så det blir ikke noe før litt utpå. Fellesferien er vel også uaktuelt for de fleste regner jeg med. Etter ferien er det jo noen gode dager med fin temperatur utover kvelden.

      Comment


      • #18
        Fra påsken og utover er det fint. Får vi en like snøfattig vinter som til nå vil det være fint å gå opp dit i påsken. Det går også an å ta weasel opp og gå ned. Om det er snø, vel å merke. Truger er et godt alternativ for transporten ned. Vi har byggd en fin gapahuk der oppe om det skulle komme ei regnskur. Ved svak vind kan det være lurt å ta med seg en motorisert seiler om man har. Da blir jo vindavhengigheten liten. Det løfter godt lengre ute hvis det er fint vær.
        Fly well-make my day!

        Comment


        • #19
          Ser vel for meg fra etter påske og utover våren/forsommeren kanskje er mest aktuelt. Personlig er jeg ihvertfall altfor lat til at jeg begir meg utpå noen "ekspedisjon" med truger, fjellski, og nedsnødde fly
          Øystein T.

          EF Extra 300 70"
          Speedfire F5B
          Baudis Fosa F3B
          Ascot F3B
          Lynx Carbon
          EF Extra 300, 58" Electric
          T-Rex 700N

          www.artistic3d.net

          Comment


          • #20
            Ulempen med å fly på Lifjell utenfor termikk sesongen er at det er få alternative vindretninger enn syd.
            Når sola kommer høyere på himmelen og det nærmer seg sommer vil termikk som kommer opp etter fjellsiden være en reddende engel hvis vinden stilner eller ikke blåser rett inn.
            Fordelen med termikk for oss som ikke står opp ved soloppgang er at virkningen av den først begynner rundt 12 og dermed har man god tid til å komme seg opp og opp.

            Har fått mange tilbakemeldinger på fantastiske turer med overnatting fra kollegaer i klubben som tidligere pleide å ha klubb-turer til Lifjell.
            Dessverre er Lifjellstua (som ligger ved foten av hanget) stengt noe som gjør overnatting noe mer utfordrende.

            Til de som ikke er fjellgeiter eller bor i helse studio... - turen opp er grei men det er en del "klyving" på slutten så beregn god tid hvis du har lastet opp med noen ekstra modeller i sekken.

            Tips: Dobbeltsjekk at du har alt med deg - sår du på toppen å mangler noe så er det et lite ...... og ta turen ned og opp igjen.
            Last edited by Quadrocopter; 13-01-14, 23:24.

            Comment


            • #21
              Originally posted by Quadrocopter View Post
              Ulempen med å fly på Lifjell utenfor termikk sesongen er at det er få alternative vindretninger enn syd.
              Når sola kommer høyere på himmelen og det nærmer seg sommer vil termikk som kommer opp etter fjellsiden være en reddende engel hvis vinden stilner eller ikke blåser rett inn.
              Fordelen med termikk for oss som ikke står opp ved soloppgang er at virkningen av den først begynner rundt 12 og dermed har man god tid til å komme seg opp og opp.

              Har fått mange tilbakemeldinger på fantastiske turer med overnatting fra kollegaer i klubben som tidligere pleide å ha klubb-turer til Lifjell.
              Dessverre er Lifjellstua (som ligger ved foten av hanget) stengt noe som gjør overnatting noe mer utfordrende.

              Til de som ikke er fjellgeiter eller bor i helse studio... - turen opp er grei men det er en del "klyving" på slutten så beregn god tid hvis du har lastet opp med noen ekstra modeller i sekken.

              Tips: Dobbeltsjekk at du har alt med deg - sår du på toppen å mangler noe så er det et lite ...... og ta turen ned og opp igjen.
              Det lærer de etter første gangen. Glemte kryssreima en gang for noen år siden og gjør ikke det igjen.

              Turen er ikke så ille hvis de tar det med ro. Du må ikke skremme dem sånn vet du.

              Knut I.

              Comment


              • #22
                Originally posted by spacewalker View Post
                Fra påsken og utover er det fint. Får vi en like snøfattig vinter som til nå vil det være fint å gå opp dit i påsken. Det går også an å ta weasel opp og gå ned. Om det er snø, vel å merke. Truger er et godt alternativ for transporten ned. Vi har byggd en fin gapahuk der oppe om det skulle komme ei regnskur. Ved svak vind kan det være lurt å ta med seg en motorisert seiler om man har. Da blir jo vindavhengigheten liten. Det løfter godt lengre ute hvis det er fint vær.
                Er gapahuken helt ferdig nå? Fått sidevegger på den?

                Går greit i påsken for meg hvis det er bart der vi pleier å sitte og grei temperatur. Har stort sett vært på Killingskardet på Vegglifjell for å fly i påsken, men det går det jo an å forandre på.

                Fikk ikke vært på Lifjell mer enn 3-4 turer i sommer. Regner med at jeg møtte et par av dere på et par av turene. Pleier å reise opp sammen med et par stykker fra Notodden eller en kamerat fra Lunde når han har tid.

                Knut I.

                Comment


                • #23
                  Hei Knut. Kleiva her. En av de to ivrigste gapahukbyggerene. Joda, veggene er på plass. Men vi må få inn et vindu til værn mot vått vestavær. Det har regnet helt inn til midten av gapahuken. Så da var det bare å trenge seg inn i østhjørnet, og vente på opphold så nedturen ikke blei helvåt. Vi har beiset det meste av det lyse treværket svart, og resten vil bli tatt til våren.
                  Vi har også vært et par turer på Veggli, helt fantastisk!!!Men det er jo veldig lettvint for oss å kunne ta en svipptur på Lifjell.Det ble så mange turer i sommer, at vi gikk opp på godt under 20 min.Så jeg for min del ser fram til at det blir bart igjen.
                  Fly well-make my day!

                  Comment


                  • #24
                    Hvis noen ikke helt husker turen opp til Lifjell, så minner jeg om følgende som stod i MI nr. 1 2005 Glimrende ført i pennen av Atle Myran:


                    Det har vært skrevet mye om diverse turer til Lifjell hanget, men lite om selve turen opp og hva som skjer i kroppen til en undergjennomsnitts, vanligvis stillesittende, modellseilflyger.

                    Etter bilturen opp, med klimaanlegget i bilen på fullt, trer man ut av bilen på samme måte som John Wayne alltid steg inn i Dogde City, dvs med høyrebeinet først. Etter at man karrer seg opp fra bakken igjen, pakker man alt en har med seg i ryggsekker og poser, og passer på at man alltid tar med mer enn det man har brukt for på hanget. Husk alltid å ta med en åpnet flaske zap slik at denne kan få sjansen til å lekke ut etter som trykket avtar på vei mot toppen.

                    Etter at alt er pakket, starter man turen oppover. ”…svak venstre over krøn, nyper til høyre 3, ikke kutt, over bru OBS smal!...” Man følger notene oppover mens man forgjeves prøver å holde seg tørr på bena.

                    Man smiler overbærende hver gang man drar en v-hale igjennom en gren over hodet på seg selv. Etter bare 2 minutter kommer valgets kval. Skal man ta pingle ruta, dvs opp skaret, eller herreruta, dvs rett opp? Svaret gir seg selv. Man tar frem notene igjen..
                    ”…Rett opp, full gass, første gir…” Etter å ha kommet en tredjedels vei kommer første pause. Pusten går som et mellomstort damplokomotiv, og i hjernen stirrer operatørene forvirret på hverandre. På kontrollpanelet strømmer det inn med protester fra hele kroppen, og på flere instrumenter er målerne på full fart ut av grønt område.

                    Hendene sender ut store mengder svette for om mulig å få vinger etc. til å gli ut av disse slik at vekten reduseres. I lia høres bjeller fra sauer som holder avstand til dette dyret som er på vei opp bakken sauene kaller hjemmet sitt denne sommeren.

                    Man legger trøstig i vei igjen. Første bomgiring kommer. Det knaser i carbon og glassfiber mens man fortvilet prøver å holde seg på beina. I hjernen holder man seg fast i det man finner, mens man lukker øynene og venter på det uunngåelige fallet. Det kommer ikke, og man går forsiktig tilbake til arbeidet.

                    Pausene kommer tettere nå. Lungene har for lengst oppnådd optimalt arbeidskapasitet. En kapasitet som det en mosjonist har når vedkommende sover. Flere systemer truer med å stoppe. Kroppen gjør seg klar til å slå av sekundære systemer.

                    Neste lengre pause kommer ved to tredjedels vei opp. Blikket har blitt glassaktig, beina gjør en god etterligning av gelé og tennene svaier i pusten. I hjernen vris en velger fra ”normal operasjon” til ”primære systemer”. I rommet merket ”blærekontroll” går lyset. Vinger og annet rask man måtte ha i hendene kastes ut til siden mens man fortvilet leter etter den forbanna smekken. Når den endelig blir funnet, blir den revet opp mens resten av kroppen går i klar-stilling. Det går akkurat.

                    Sauene er nå blitt nysgjerrige på dette dyret som har tatt seg inn på deres område. De er ikke det minste redd for denne skapningen lenger. De følger interessert med og er spent på fortsettelsen.

                    Toppen nærmer seg. I hjernen tar supervisor vekk beskyttelseslokket fra knappen merket ”nødstopp”. Fingeren dirrer over knappen mens kontrollpaneler blir sjekket. I hjertet ligger en av operatørene i fosterstilling mens han suger på tommelen og snakker usammenhengende. Den andre operatøren står i en krok med blikket fylt av skrekk mens han ler hysterisk. Blodtrykksmåleren har forlatt det røde området og dirrer nå mot stopperen på maks. Det er flutter i ventilen mellom hjertekammerne. I blodårene er farten nå så stor at en liten by kunne vært forsynt med strøm i et år hvis en turbin hadde blitt koblet til.

                    Supervisor ser at det meldes om gjentatte små gasslekkasjer fra nr 2. Ordre blir gitt om manuell sikring av endeventilen for å hindre blowout. Ansatte fra systemer klassifisert som sekundære står på sine evakueringssteder. Mange har allerede tatt farvel med hverandre. Det høres spredde klynk, noen gråter åpenlyst.

                    Sauene klarer nå ikke å holde følge med dyret lenger. De ligger i lyngen og vrir seg i latterkramper. Bjellene rundt halsen stemmer i slik at det hele høres ut som en dårlig versjon av Mike Oldfields ”Tubular bells”.

                    Et annet system klassifisert som ”sekundært” er hukommelse. Man husker ikke nå hva man heter. Ikke formålet med turen heller. Blæren er et annet system som også har mistet kontakten med hukommelsen. Der skal lates igjen…. Samme prosedyre igjen. Vinger vekk, NÅ!! Smekk opp, snabb ut. Man glemmer å lukke smekken igjen. Korttidsminnet er nå 1/100 sek. Langtidsminnet er for tiden
                    uten dekning. Man står apatisk i noen minutter.

                    I kontrollrommet slår man et og et system til. Hukommelsen booter. Man begynner å gå. Man ser et vingepar som ligger på bakken, smiler og synes synd på vedkommende som har glemt disse etter en tur til Lifjell. Etter 10 skritt går man tilbake og henter vingene sine…..

                    Det flater ut. Pulsen synker under 200 igjen. Evakuerte får lov til å gå tilbake til arbeidet. Lyset kommer igjen på i rommet merket ”Blærekontroll”. Man lukker igjen smekken. Toppen er nådd.

                    Man siger ned den stillingen som gjør minst vondt mens man kikker utover Bø og dalen mot Lunde. Fargesynet vender sakte tilbake.

                    I kontrollrommet viser etter hvert alle instrumenter normale verdier. Supervisor sukker, snur seg rundt og går bort til en tavle i den andre enden av rommet. Han tar frem en fille og stryker ut to streker i kolonnen merket ”forventet livslengde”….


                    God tur

                    Comment


                    • #25
                      Ha ha ha. Det beste jeg har lest på veldig lenge. Moralen må jo bli å ta "pinglruta"
                      Fly well-make my day!

                      Comment

                      Working...
                      X