Announcement

Collapse
No announcement yet.

Testing av mylar på depron versus fresing

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Testing av mylar på depron versus fresing

    I F3P er vekten av modellen vesentlig for å holde flyhastigheten nede. Hvor saktere det går, hvor lettere er det å plassere rollene midt på linjene, og hvor lettere der der og kontrolere utgangene av alle vertikale nedoversegmenten, slik at man trekker opp på samme høyde over gulvet.
    Depron er bedre en andre skumsorter, og om man tar ut material blir det enda lettere.
    Forrige vinter fløy de fleste med modeller hvor skummet var frest ut. Denne vinteren er har modeller hvor man tar bort alt depron fra feltene og limer på mylar. Samtidig har kontrarotere propellere gjort sitt inntog, som gjør at modellen bremser nok at man kan ta bort luftbremsene. Disse modellen flyr strakere (eller mer nøyaktig: de pilotene som flyr disse modellene flyr strakere).

    Jeg har bygget en RJOD sist vinter, og den har hatt mange turen i Lommedalshallen og har gått i bakken en god del ganger. Den er sliten nå og trenger en etterfølger. Men børde den freses elles kles med mylar. Blir det lettere av det og i tilfelle, hvor mye? Blir det stivere? Sterkere eller mer sårbar når den går i bakken.

    Tid for en liten test. Den pretenderer ikke å vær vitenskapelig, men gir forhåpenlig noe føring. Jeg har laget en del prøvebiter som bestar av en rektanger av 26x8 cm met 3 felter som lettes på forskjellige måter:
    1. Ikke frest ut
    2. skjært ut, ikke noe kledning
    3. freset
    4. mylar på en side
    5. mylar på begge sidene.

    Det blir tre tester:
    1. Disse skal da først og fremst veies. Det er lett.
    2. Å teste elastisitet er litt mer krevende. Belastingene under flyging er først og fremst lodrett på overflate, og menge med forsterkninger som trengs er abhengig av stivheten i vinge, hale etc.
    3. Styrke til brudd. Hvor mye tåler flyet, primært når det går i bakken. Det er often en belastning rett forfra, som belaster vinge eller skrog enter på kompressjon eller hva man kaller på engelsk shear stress (beklage, manglende norskkunskaper kommer til syne nå)


    I neste innlegg noen bilder av fremstilling av testbitene.
    Attached Files
    Last edited by LucasHofman; 23-12-14, 08:39.

  • #2
    venter spent på resultatet her
    Rune Gjelsnes
    Vikersund
    92624841

    Comment


    • #3
      Originally posted by LucasHofman View Post
      I F3P er vekten av modellen vesentlig for å holde flyhastigheten nede. Hvor saktere det går, hvor lettere er det å plassere rollene midt på linjene, og hvor lettere der der og kontrolere utgangene av alle vertikale nedoversegmenten, slik at man trekker opp på samme høyde over gulvet.
      Depron er bedre en andre skumsorter, og om man tar ut material blir det enda lettere.
      Forrige vinter fløy de fleste med modeller hvor skummet var frest ut. Denne vinteren er har modeller hvor man tar bort alt depron fra feltene og limer på mylar. Samtidig har kontrarotere propellere gjort sitt inntog, som gjør at modellen bremser nok at man kan ta bort luftbremsene. Disse modellen flyr strakere (eller mer nøyaktig: de pilotene som flyr disse modellene flyr strakere).

      Jeg har bygget en RJOD sist vinter, og den har hatt mange turen i Lommedalshallen og har gått i bakken en god del ganger. Den er sliten nå og trenger en etterfølger. Men børde den freses elles kles med mylar. Blir det lettere av det og i tilfelle, hvor mye? Blir det stivere? Sterkere eller mer sårbar når den går i bakken.

      Tid for en liten test. Den pretenderer ikke å vær vitenskapelig, men gir forhåpenlig noe føring. Jeg har laget en del prøvebiter som bestar av en rektanger av 26x8 cm met 3 felter som lettes på forskjellige måter:
      1. Ikke frest ut
      2. skjært ut, ikke noe kledning
      3. freset
      4. mylar på en side
      5. mylar på begge sidene.

      Det blir tre tester:
      1. Disse skal da først og fremst veies. Det er lett.
      2. Å teste elastisitet er litt mer krevende. Belastingene under flyging er først og fremst lodrett på overflate, og menge med forsterkninger som trengs er abhengig av stivheten i vinge, hale etc.
      3. Styrke til brudd. Hvor mye tåler flyet, primært når det går i bakken. Det er often en belastning rett forfra, som belaster vinge eller skrog enter på kompressjon eller hva man kaller på engelsk shear stress (beklage, manglende norskkunskaper kommer til syne nå)


      I neste innlegg noen bilder av fremstilling av testbitene.
      Hi Lucas,
      Ørlite hjelp i Norsk: Shear stress = Skjærspenning.

      God Jul������
      Dag Øiseth Larsen
      90187441
      Pattern is a sport where Your best friends tell you how bad you are flying, and you thank them for it

      Comment


      • #4
        Fremstilling av prøvepanelene

        Fremstilling av prøvedelene

        260x80mm rektangler ble skjært av (vanlig) depron. Raskeste måte å markere feltene som skulle skjæres/freses ut var å bruke airbrush (om man ikke teller tidlig til regngjøring av airbrushen....).

        Å skjære ut feltene går rasker en å frese dem, men det er litt viktig å få runde hjørner for å ungå begynnelse på sprekkdannelse. Jeg eksperimentere med ny skalpelkniv (går ikke bra, river opp underside)og hullpipe (passe bra, men komprimere oversiden). Det som funket best var å "bore" med en 8 mm fres i dremel (med en depronbit under). Om noen vet en bedre methode hører jeg det gjerne.

        For å lime mylar brukte jeg 3M Spraylim (permanent type). Jeg la mylar på en byggeplate, brykte en myk kost for å få den så glatt som mulig og satt tapebiter langs kanten. Deretter spraying depronrammen. Plasser forsiktig (uten horizontal bevegelse) på mylaren, press litt og skjær ut. Det går fint bortset at den delen som skulle må depron på begge sidene er vanskelig å håntere (siden den har lim på begge sidene).


        Og da var prøvebit 1 til 5 ferdig (se bildet).

        Neste episode: veiing og testing av stivhet
        Attached Files
        Last edited by LucasHofman; 26-12-14, 17:05.

        Comment


        • #5
          Kan nevne at det settet jeg kjøpte fra Alexander Moberg veier 24 gram ferdig kledd med mylar. Tror jeg skal jobbe hardt for å komme over 90 gram - selv med mye lim og 1 mm karbonstenger.
          Espen Kvien
          Gruppeleder F3A
          Vingtor RC Club
          f3a.norge@gmail.com

          Mange fly og mye moro

          Comment


          • #6
            Og hva veier det nå?

            Og hva veier det da?

            Da ble det tid å se hva vi en ender opp med:
            Prøve Beskrivelse Vekt [gr] relativ vekt [%]
            1 Solid depron 2,90 100
            2 Skjært ut 1,25 43
            3 Fresed ut feltene 1,71 59
            4 Skjært ut, mylar 1 side 1.65 56
            5 Skjært ut, mylar 2 sider 2,06 71
            Hvis vi ser på resultatene er det som er mest iøyenfallende hvor lite det er å spare med mylar sammenligned med å frese modellen. Derimot er det mange kunskaprike F3P flygere som har gått over så det er grunn å være litt mistenksom her. 0,4 gr vektøkning mellom bit 2 og 4. Og det samme mellom bit 4 og 5. Det er bare mylar og lim som er forskellen. Arealet er 2.24 dm2 ,det betyr at mylar veier 0,17 gramm. Limet må da veie 0,23 gram. Kan det være at det ble brukt for mye lim?

            Donatas anbefaler ikke spraylim, men limstift (som man bruker på papir). Jeg skal prøve om det gjør forskjell.

            Neste episode: stivhet
            Last edited by LucasHofman; 25-12-14, 18:12.

            Comment


            • #7
              tror mange av de ferdige settene vi i dag får kjøpt som er frest er lite frest i forhold til hvor dypt vi freser .
              men intresant lesing!
              Rune Gjelsnes
              Vikersund
              92624841

              Comment


              • #8
                Stivhet av panelene

                Det meste av kreftene luften utover på vår fly er lodrett på flatene. Siden vi ønsker at flydelene (ror etc.) holder sin fasong og ikke bøyer sege eller torderer seg er stivhet av panelene relevant. Manglende stivhet må kompensere met forsterninger, som øker komplekstiteten/kostnadene og ikke minst vekten av det hele.

                Jeg har laget en enkel og ikke veldig vitenskapelig bøyetest, hvor hver panel ble lagt på to klossen og belasted i midten til bøyningen har en konstant verdi (se bilde). Met papir strimmelen finner man ganske nøyaktig når midten toucher.

                Teorien bak er følgende: formelen som beskrivel hvordan bøyningen og belastningen henger sammer er y=Wl3/48EI. Følg med, dette er ikke så vanskelig:
                • y er bøyningen i midten
                • W er belastningen vi setter på panelet
                • l er lengden mellom oppleggpunktene (her 22 cm)
                • EI er stivheten av konstruksjonen (E er materialfaktor, I er formfaktor. Begge bestemmer hvor stiv en bjelke er)

                Om vi belaster hver panel til y har samme verdi, er stivheten (EI) lineært med W.

                Resultatene er følgende:
                Panel Beskrivelse W [gr] Stivhet (relativ)
                1 Solid depron 57.0 100
                2 Skjært ut 13.6 24
                3a Fresed ut feltene. Hinde overside 20.5 36
                3b Fresed ut feltene. Hinde unnerside 18.5 32
                4a Skjært ut, mylar på overside 15.0 26
                4b Skjært ut, mylar på unnerside 20.5 36
                5 Mylar på begge sidene 18.6 33
                Her er det mye som er morsomt:
                • Når man freser blir panelet bedre om hinde belastes på trykk (3b er mindre stiv en 3a)
                • Me d mylar er det omvendt. Det er logisk: folien tåler ikke trykk men tåler en del i strekk.
                • Mylar på begge sidene er minder stiv en bare på underside. Det kan ikke stemme og må være en følge av at mylar sitter ikke lite stramt på panel 4 og 5.



                Uansett mister man en god del stivhet uannset på hvilken måte man lager en panel lettere, og jeg tror at en gyldig konklusjon er at fresing og mylar ikke gjør mye forskjell.
                Attached Files
                Last edited by LucasHofman; 26-12-14, 11:38.

                Comment


                • #9
                  Originally posted by LucasHofman View Post
                  Og hva veier det da?

                  Da ble det tid å se hva vi en ender opp med:
                  Prøve Beskrivelse Vekt [gr] relativ vekt [%]
                  1 Solid depron 2,90 100
                  2 Skjært ut 1,25 43
                  3 Fresed ut feltene 1,71 59
                  4 Skjært ut, mylar 1 side 1.65 56
                  5 Skjært ut, mylar 2 sider 2,06 71
                  Hvis vi ser på resultatene er det som er mest iøyenfallende hvor lite det er å spare med mylar sammenligned med å frese modellen. Derimot er det mange kunskaprike F3P flygere som har gått over så det er grunn å være litt mistenksom her. 0,4 gr vektøkning mellom bit 2 og 4. Og det samme mellom bit 4 og 5. Det er bare mylar og lim som er forskellen. Arealet er 2.24 dm2 ,det betyr at mylar veier 0,17 gramm. Limet må da veie 0,23 gram. Kan det være at det ble brukt for mye lim?

                  Donatas anbefaler ikke spraylim, men limstift (som man bruker på papir). Jeg skal prøve om det gjør forskjell.

                  Neste episode: stivhet
                  Hei Lucas,
                  Kikket litt på tallene din og gjorde ett par grove anslag over hva vekten ville bli for min Disney.
                  Nå må det bemerkes at de arealene jeg bruker er grove anslag men tror at de er dekkende.
                  Jeg regnet litt på arealet til Disney'n og bestemte meg for å bruke 30 og 40 dm2 som to parametere. Resten av parameterne tar jeg fra din tabell som er omregnet til vekt pr dm2.

                  Hel depron:
                  for areal 30dm2 = 38,7 gr
                  for areal 40 dm2= 51,6 gr

                  2-to-sidig mylar:
                  For areal 30dm2 = 27,6gr
                  for areal 40dm2 = 36,8 gr

                  Frest ut depron:
                  For areal 30dm2 =22,8gr
                  For areal 40dm2 = 30,4gr

                  Her er det ett spørsmål som dukker opp ang frest depron/areal. Hvor/hva har du satt av i det målte området for å holde brukbar stivhet i depronen slik at du ikke må bruke for mye carbon??

                  Ser frem til noen svar ang stivhet som er neste kapittel fra deg.

                  Ha fortsatt god helg �� og godt ��
                  Last edited by DagTheElder; 26-12-14, 11:40. Reason: Ser ut som om vi drev på med hvert vårt innlegg og passerte hverandre.
                  Dag Øiseth Larsen
                  90187441
                  Pattern is a sport where Your best friends tell you how bad you are flying, and you thank them for it

                  Comment


                  • #10
                    Til Dag:
                    Kan det være at 40dm2 er for lite?
                    Depron delene til min RJOD veide 76 gr. før fresing og 38 gr. etter. En Disney har nokså stor areal, både i flykroppen og vingen. Tror ikke at delene bare veier 52 gram før fresing. Forøvrig er min RJOD (og prøvepanele) laget av vanlig depron, ikke aerodepron. Men det forklarer bare 20% av forskellen.

                    Comment


                    • #11
                      Originally posted by LucasHofman View Post
                      Til Dag:
                      Kan det være at 40dm2 er for lite?
                      Depron delene til min RJOD veide 76 gr. før fresing og 38 gr. etter. En Disney har nokså stor areal, både i flykroppen og vingen. Tror ikke at delene bare veier 52 gram før fresing. Forøvrig er min RJOD (og prøvepanele) laget av vanlig depron, ikke aerodepron. Men det forklarer bare 20% av forskellen.
                      Lucas,
                      Det kan være at 40dm2 kan være for lite, men om det øker til 45dm2 så vil økningen "bare ��" være ca. 4gram med oppgitte parametere. Det som vil være spennende er ett areal estimat for RJOD så man kan sjekke ut hva en kan oppnå i vekt reduksjoner.
                      Grovt sett kan man jo for eksempel veie en depron plate før man begynner å kutte og finne ut hva vekten er per areal (dm2) deretter veie restene. Da har man jo litt massering av matematikken for å finne det (exakte!!!) areal av RJOD eller andre modeller. Da er det opp til enhver om man gidder å veie før fresing, etter fresing og sammensetning.
                      Det er jo en del frese design parametere som også spiller inn så som fresedybde, rammer, skråavstivninger etc. At RJOD er ca 48% av brutto etter fresing må vel kunne sies å være bra ����

                      Fortsatt god jul��
                      Last edited by DagTheElder; 26-12-14, 16:13. Reason: Typo!!
                      Dag Øiseth Larsen
                      90187441
                      Pattern is a sport where Your best friends tell you how bad you are flying, and you thank them for it

                      Comment


                      • #12
                        Da har vi laget en ny panel med limstift (Lireco). Panelet etter skjæring veide 1,29 gr. , etter påføring av lim ble det 1,39 gr. og med mylar ble det 1,59 gr. Limet økte vekten med 0,1 gr istedenfor 0,23. I tilleg var det bedre å jobbe med - jeg hadde mer kontroll over limmengde en med et halv sekund spraying.

                        Men likevel. Om man freser dypt er det lite vekt å hente med mylar. Men det er adskillig raskere å fremstille delene (og mindre støv).

                        Comment


                        • #13
                          Styrke

                          Styrke

                          Styrke, det vi si hvor mye en konstruksjon taler før du får brudd eller ikke elastisk deformering er ikke viktig for alle i F3P verden.
                          En del piloter crasher ikke, og de klarer også å ungå alle obstakler som henger ned fra taket. Dessverre er jeg ikke blant dem, så for meg
                          er det viktig at modeller tåler en del.

                          Kreftene på modellen i en crash eller kollisjon med noe er stortset i planen. (se bilde fra RJOD vinge som var bort i en kjetting som hang fra taket).
                          Men hvordan tester man dette? Siden disse testene er destruktiv kan man ikke prøve seg fram (dvs. om man ikke har lyst å lage mange prøvepaneler).

                          Skriv gjerne noen tanker om en test som gir mening angående crashtoleranse av modellen. Jeg venter litt med å dra alle panelen i filler...
                          Attached Files

                          Comment


                          • #14
                            Interessant test Lucas.

                            Jeg veide all depron til min Disney før bygging og vekten var 32g. Dette var da frest depron aero. Disney XL som jeg tror DagTheElder har, skal ha ca. 16% større areal. Vekten skalerer omtrent lineært med arealet (vil ikke bli helt nøyaktig avhengig av hvor mye som er frest vs. ikke frest), og frest depron for Disney XL burde da være ca. 37g.

                            Disney leveres også i mylar-versjon og produsenten opplyser om 10-15g vektbesparelse. I henhold til data fra Lucas så skulle man bare spart ca. 2 gram for en Disney XL på mylar vs. frest.

                            Mulig vi må ta uttalelse fra produsenten med en klype salt, men det er rart det er så store avvik.

                            En annen ting som er interessant er at det nevnes at Mylar øker drag (som i F3P ofte er positivt) som følge av ujevn overflate.

                            Kilde: http://foamtoair.f3ascore.com/models/mylar/mylar.htm

                            Har også lest at det lønner seg å krølle sammen mylaren for så å rette den ut før man legger den på. Hvorfor ser det ikke ut til at alle er enige om men følgende nevnes:
                            - Mylaren blir litt elstisk, og får en mer homogen overflate slik at den ikke deformerer underliggende depron-strukur ved f.eks. temperaturendringer. (som vil kunne forårsake skjevheter)
                            - Den blir ikke så statisk så er letter å håndtere under bygging
                            - Mer drag

                            I siste tyske mesterskap i F3P ser man knapt noe annet enn mylar-trekte fly.

                            Comment


                            • #15
                              Kuult!!!!
                              Siden det her er snakk om utvikling så tillater jeg å komme med noen innspill:
                              • En viktig parameter er platetykkelsen, denne er holdt konstant i ditt forsøk. En dobling av platetykkelsen vil øke bøystivheten med 800% (homogen plate), så platetykkelsen bør være en parameter å se nærmere på. Hvordan utnytte denne på en effektiv måte?
                              • Etter bøystivheten er torsjonsstivheten viktig for en vinge. Torsjonsstivheten øker med tverrsnittsarealet i kvadrat, så økt vingetykkelse er også gunstig her.
                              • Videre vil utbøyningbidraget pga skjærdeformasjonen gå ned.

                              Ovenstående kun teori, hvordan overføre det til en praktisk design? Forslag (ikke verifisert):
                              Hva med å benytte en KFm (Kline-Fogleman) profil?
                              Tenkte steppet i profilen var mellom fast og bevegelig del av vingen, eventuelt taper mot LE. Har sett at de skal virke ned mot 75k i Re-tall, prøvd i F3P sammenheng? Trekt med Mylar kunne de bli både bøy/torsjon/skjær stivt. Noen aerodynamiske fordeler med KFm profilen?
                              Målet må være å unngå bruk av karbonstenger til avstivning de er i denne sammenheng tunge. Hva med å benytte plaststenger i steden for karbon for å få ned vekt, typisk 25% lavere vekt (1.6 mot 1.2 i egenvekt)? E-modul på +/-3 GPa, bør holde, sammenlignet med skummets E-modul. Dessuten mer slagtålig.

                              Arnstein

                              Comment

                              Working...
                              X