Har som flertallet sikkert har fått med seg, lært meg selv å fly i vinter. Jeg var en slags modellflyver i min ungdom, men det tok liksom aldri helt av...
Nå har jeg bestemt meg for å komme meg tilbake i salen, og har investert javnt og trutt gjennom vinteren. Øvelse gjør mester, og skam på den som gir seg, så til tross for litt knall og smell, har progresjonen kommet sakte og pent. Flyene bærer litt preg av å ha vært i krigen, men til tross for diverse cowlinger, luker, motorakslinger og andre deler som er byttet ut, får jeg fortsatt greiene til å fly noenlunde rett og pent. ( det er landingene som er problematiske ) Det er ikke til å skule at det er brukt litt tape og lim og carbonstenger og fix & årn, men samtidg ser ikke greiene helt galskap-smadra ut heller akkurat...
Jeg fikk meg litt overraskelse ifbm diskusjoner med andre modellflygere på den lokale stripa, da det ble flittig kommentert at ting ikke så helt bra ut. Og det stemmer jo, men jeg kan liksom ikke kassere et fly som flyr helt fint, bare for at det er litt... hakkete og brekt og limt i isoporen, eller har litt sprekker i cowling eller luker ( tape på baksiden er en fin ting ). Da hadde jeg jo måtte kjøpt komplett vinger, skrog og rorflater, samt understell annenhver gang jeg har vært i lufta. Det må innrømmes at jeg på den ene siden ikke akkurat er hårsår, på den andre siden forbløffer det meg at voksne folk i det hele tatt kommenterer sånt. Mindre tolerante flygere hadde antagelig blitt lei seg, og holdt seg hjemme...
Er ikke påenget å ha det gøy med det man har av utstyr ? Uavhengig om det et dritstrøkent F3-ditt-eller-datt fly, eller om det er en litt småsliten Funcub med skeivt understell og limte rorflater ? Jeg syns iaf det er tøysete om utstyrshysteriet fører til at det forventes at man utbedrer / bytter deler på en fullt fungerende modell, bare fordi det.. ikke ser helt flott ut.
Nå har jeg bestemt meg for å komme meg tilbake i salen, og har investert javnt og trutt gjennom vinteren. Øvelse gjør mester, og skam på den som gir seg, så til tross for litt knall og smell, har progresjonen kommet sakte og pent. Flyene bærer litt preg av å ha vært i krigen, men til tross for diverse cowlinger, luker, motorakslinger og andre deler som er byttet ut, får jeg fortsatt greiene til å fly noenlunde rett og pent. ( det er landingene som er problematiske ) Det er ikke til å skule at det er brukt litt tape og lim og carbonstenger og fix & årn, men samtidg ser ikke greiene helt galskap-smadra ut heller akkurat...
Jeg fikk meg litt overraskelse ifbm diskusjoner med andre modellflygere på den lokale stripa, da det ble flittig kommentert at ting ikke så helt bra ut. Og det stemmer jo, men jeg kan liksom ikke kassere et fly som flyr helt fint, bare for at det er litt... hakkete og brekt og limt i isoporen, eller har litt sprekker i cowling eller luker ( tape på baksiden er en fin ting ). Da hadde jeg jo måtte kjøpt komplett vinger, skrog og rorflater, samt understell annenhver gang jeg har vært i lufta. Det må innrømmes at jeg på den ene siden ikke akkurat er hårsår, på den andre siden forbløffer det meg at voksne folk i det hele tatt kommenterer sånt. Mindre tolerante flygere hadde antagelig blitt lei seg, og holdt seg hjemme...
Er ikke påenget å ha det gøy med det man har av utstyr ? Uavhengig om det et dritstrøkent F3-ditt-eller-datt fly, eller om det er en litt småsliten Funcub med skeivt understell og limte rorflater ? Jeg syns iaf det er tøysete om utstyrshysteriet fører til at det forventes at man utbedrer / bytter deler på en fullt fungerende modell, bare fordi det.. ikke ser helt flott ut.
Comment