Announcement

Collapse
No announcement yet.

Ny Durafly Spitfire Mk1a

Collapse
X
 
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • #16
    Originally posted by SmurfAir View Post
    Something went wrong.... Terje, bildet kom ikke med av en eller annen grunn, kun en link til et vedlegg den ikke finner.
    Vet ikke helt hva som skjedde, men her er bildet på nyttClick image for larger version

Name:	_1140201.jpg
Views:	2
Size:	158.2 KB
ID:	613101
    Terje Skagen

    Groundlooping is an art!

    Comment


    • #17
      Del 3 av review

      I del tre av min review av Durafly Spitfire Mk1a, tar jeg for meg hvordan jeg lager mine egne decaler og hvordan jeg gjør modellen «slitt», slik at den ser ut som om den har vært ute i sol, vind, regn og i kamp. Dette kalles gjerne weathering på fagspråket og mange av dere er kjent med begrep og teknikk.

      Decalene mine er til FN-T (Trine) som er en norsk Spitfire MkIIa fra november 1941. Decalene printer jeg selv ut på min inkjet printer. Fonter jeg benytter her er «RAF 48inch» og «Octin Stencil» for serienummer som finnes som free download på nettet. Decalark som jeg benytter er i matt vinyl med lim på baksiden og de kjøper jeg gjerne fra ebay. OBS! Husk å bestille til«inkjet printer»

      Man kan også bestille de decalene man ønsker fra Callie Graphics . Callie er superdyktig og lager akkurat de decalene du måtte ønske til en svært hyggelig pris. Hun har allerede mange ferdige decalsett til de fleste warbirds, men du kan bare sende bilde og mål på flyet du har og hun lager det du vil ha. Callie har fått tilsendt et stk av denne Durafly Spitfiren, så hun vet nøyaktige mål.

      Mine decaler som jeg printer ut selv, kutter jeg ut med skarp kniv og stållinjal og saks før jeg monterer dem på flyet.

      WEATHERING: Det beste er å studere masse bilder av fly for åse hvordan og hvor de blir slitt når de er operative. Graden av slitasje varierer fra årstider, geografi, værtyper, sol, vedlikehold mv. Mitt fly, FN-T var rimelig godt vedlikeholdt, men jeg ser av bilder fra Skeabrea av 331 skvadron sine fly, at det er litt slitasje og møkk her og der. Det finnes mange tekniker for å gjøre en modell slitt, og det ligger mange videoer på Youtube. På denne modellen gjør jeg en rask weathering som skal se bra ut på litt avstand. En gylden regel med weathering, er «LESS IS MORE» Du kan heller legge til mer etter hvert i stedet for å smøre på for mye, da ser det uekte ut. Her er det jeg gjør med denne modellen.

      • Tørrbørsting: (farger: aluminium, grå og sort) Da bruker jeg en stiv pensel som jeg påfører litt maling, tørker dette av på tørkepapir slik at det nesten ikke er maling på penselen og børster dette på de stedene på modellen hvor jeg ønsker denne effekten. F.eks eksosrør, propell, slitasje på vinge osv

      • Pigmenter: Her bruker jeg MIG pigmenter Russian earth, men du kan like godt bruke pastellkritt i brun/sort. Denne påfører jeg med en liten stiv pensel i panellinjer, husk også over decalenen….og ALLTID i vindretning. Tenk hvordan vær og vind blåser over flyet fra propellen og bakover. Pigmentene er lette å gni ut og å fjerne dersom det blir for mye.

      • Airbrush: Denne bruker jeg til å lage skygge effekter og eksos striper. For skyggeeffekter bruker jeg Vallejo Dark Earth (brunfarge) med litt hvitmaling for å gjøre den litt solbleket her og der. Ren Dark Earth(mørkere) legger jeg i overganger til rorflater og på dukbekledde flater.Vallejo Dark Green 0012 gjør jeg det samme med, men litt mindre da grønnfargen ikke blir så bleket av sol eller slites så lett som Dark Earth som har litt rødt i seg. Jeg valgte å gjøre dette før jeg satte på decaler på modellen

      Til slutt sprayer (forsegler) jeg hele modellen ( untatt canopy) med matt klar lakk (jeg bruker Vallejo) Dette gjør at decaler og weathering "smelter" mer sammen og gir et mer riktig inntrykk.

      Oppsummert: Studer bilder av fly fra krigen for å se hvor slitasje mm oppstår. Fly vi ser på airshows er gjerne halvblanke for å lette vask og vedlikehold, og de har gjerne tipp topp finish. En krigsveteran er vanligvis temmelig matt i malingen og har arr! Sist men ikke minst, husk «Less is More»
      Click image for larger version

Name:	Weathering 3.jpg
Views:	1
Size:	50.4 KB
ID:	613125Click image for larger version

Name:	Weathering 2.jpg
Views:	1
Size:	53.6 KB
ID:	613124Click image for larger version

Name:	Weathering 1.jpg
Views:	1
Size:	66.6 KB
ID:	613123Click image for larger version

Name:	WP1140538.jpg
Views:	1
Size:	322.0 KB
ID:	613126Click image for larger version

Name:	WP1140539.jpg
Views:	1
Size:	318.9 KB
ID:	613127Click image for larger version

Name:	WP1140540.jpg
Views:	1
Size:	323.8 KB
ID:	613128Click image for larger version

Name:	WP1140544.jpg
Views:	1
Size:	316.4 KB
ID:	613129Click image for larger version

Name:	WP1140547.jpg
Views:	1
Size:	298.1 KB
ID:	613130
      Last edited by SAPSPIT; 21-11-15, 00:02.
      Terje Skagen

      Groundlooping is an art!

      Comment


      • #18
        Ser jo helt rå ut den der da!
        Lag gjerne et lite minikurs i weathering. Gjerne som en artikkel her på MFN
        Tom I. Arntsen

        Comment


        • #19
          Takk for det Tom God ide, jeg skal tenke litt på det med en artikkel om emnet.
          Terje Skagen

          Groundlooping is an art!

          Comment


          • #20
            Del 4 av review. Hvordan flyr Durafly Spitfire Mk1a?

            FORBEREDELSER:

            Det første jeg gjør med en modell før jeg skal fly den for første gang, er å sjekke CG eller balansere modellen på angitt punkt i henhold til manualen. I tillegg setter jeg opp anbefalte utslag på alle ror og flaps. NB! En lavvinget warbird med retracts, skal ALLTID balanseres opp-ned med retracts i «up position». Det betyr at modellen gjerne er litt nesetung under take off og landing da landingshjulene gjerne ligger foran CG punktet i «down position».
            Manualen anbefaler en CG mellom 62 – 67 mm målt fra fronten av vingen inn i mot kroppen. Modellen er beregnet for både 3s og 4s 2200mAh batterier. Min modell balanserte perfekt med 4s 2200mAh 35C Zippy Compact batterier. Det batteriet veier 245g. Mine 3s 2200mAh 30-65C og 4s 2200mAh 25C batterier veier ca 200g. Her la jeg 40g bly på toppen av batteriene for å balansere modellen riktig. Blyet fester jeg med velcro eller borrelås slik at det lett kan fjernes og flyttes over på andre pakker. Har du større 3s eller 4s pakker er det god plass til dette i modellen og du trenger ikke ekstra vekt i nesen.

            Utslag satte jeg til minimum utslag anbefalt, og det var:
            • Høyderor: 10mm opp og ned
            • Sideror: 15mm begge veier
            • Balanseror: 14mm opp og ned
            • Flaps: 40° midt posisjon og 87° fullt utslag (Jeg har på min modell 25° og 50°) Originalt har alle Spitfire kun en flap posisjon, og det er 85,5°.



            TAKE OFF og LANDINGER:

            En Spitfire er på alle måter et vakkert fly, men den har et ganske smalt understell. På denne modellen er understellet i skala posisjon som på full size Spitfire. Durafly har gitt understellet et par grader ekstra «forward rake» slik at vi unngår å gå på nesen under take off og landing.
            Når jeg skal ta av med et fly, forbereder jeg alltid take off i hodet. På samme måte som man må forberede et skihopp når man står på toppen av en bakke. Jeg vet at denne Spitfire modellen er forholdsvis liten (1100mm), har kraftig motor og en tre blads skala propell på 12 x 8. Dette vil gi torque til venstre under take off. Det betyr at vi må bruke sideror til høyre under når vi tar av.
            Jeg liner opp modellen på rullebanen, sjekker at alle ror går riktig vei, samt at flaps er i «up position». For å unngå at modellen vrir seg for mye til venstre under take off, er det viktig å gradvis øke throttle samtidig som man legger inn litt høyre sideror for å holde den rett på banen. (Første take off, avbrøt jeg da jeg ikke ga nok sideror under take off og var litt for kjapp på gassen.) Modellen tar av på ca 50-60% throttle på 4s batteri. Jeg var overrasket over hvor snart modellen var i luften uten bruk av høyderor. Modellen er enkel å ta av med dersom man er vant til å fly taildraggers eller halehjulsfly. Ikke forsøk å ta av med denne modellen på full throttle hverken på 3s eller 4s, da biter den tilbake.
            Dersom det er en del vind når jeg skal lande, velger jeg som regel å lande uten flaps, eller med maks halv flaps. På alle turene jeg har flydd med denne Spitfire modellen, har det vært lite eller ingen vind. Det betyr at jeg har brukt full flaps under landing. Modellen pitcher ikke opp eller ned når jeg bruker flaps, så jeg har ikke lagt inn noen mix med høyderor for å kompensere for pitch endringer. Jeg har vendt meg til og alltid ha litt motorkraft på under landing. Jeg bruker kun throttle for å regulere gjennomsynk under innflyging, aldri høyderor. Denne modellen ser utrolig flott ut når den kommer på final med flaps og retracts ute og den forholdsvis store propellen spinnende rundt. Modellen liker best å lande på hovedhjulene med litt fart. Tre punkts landinger er mulig, men da får du fort skala «humpsy bumpsy» og du er da nærme stall hastighet som kan være skummelt. Min landingsprosedyre for Spitfire modellen, er at jeg på downwind tar ut understell og flaps (Dersom det er vind venter jeg med flaps til final), på final turn opprettholder jeg jevn synk og hastighet, og på final lar jeg modellen fly av seg noe hastighet rett over rullebanen før jeg setter den ned på hovedhjulene. Når modellen begynner å sakke ned farten gir jeg fullt høyderor slik at den kan styres med halehjulet når sideroret har sluttet å fly. Dette er samme prosedyre jeg bruker på alle mine warbirds.


            TILLEGGSKOMMENTAR:

            Siden dette er en skalamodell med smalt understell, er det viktig og alltid ta av og lande inn i mot vinden.


            AEROBATICS, YTELSE, BATTERIER:

            Første turen måtte jeg gi den tre klikk nedover trim, deretter fløy den som på skinner. Utslagene jeg satte opp på rorene er mer en godt nok for å fly skala manøver. Dersom du flyr den på 4s er det plenty med power og du kan fly rett opp så lenge du ønsker. Det er ikke vanskelig å ta store, runde og fine loops med denne modellen. Cuban eight ser utrolig bra og ekte ut. Modellen ser helt fantastisk ut i luften. Det er vanskelig å se forskjell på denne modellen og en ekte Spitfire. Jeg nyter virkelig å fly skala aerobatics med den. Slow rolls ser veldig bra ut. Dersom du ønsker kan du selvsagt fly knife edge, inverted og alle mulige ikke skala manøvre. Jeg synes ikke det kler en slik flott skalamodell, men det er mitt syn. Modellen oppfører seg som en mye større modell i luften, og jeg opplever at den har god autoritet og respons i alle hastigheter.
            Durafly har bygd inn «washout» i vingene slik at vingen først staller ut i senter. Washout er en svak vridning oppover av bakkant av vingene ytterst. De aller fleste fullsize fly har dette. Det betyr at den er veldig snill i luften til å være en Spitfire eller warbird og at den «kan» flys forholdsvis sakte. Jeg tok den opp i høyden og prøvde å provosere frem en stall, men den bare «mushet» snilt nedover. Selv i krapp sving ved lav hastighet flikker den ikke lett. Selvsagt kan den flikke, men da flyr du allerede alt for sakte og i feil angrepsvinkel…..
            Med 3s bateriene har jeg 5-6 minutters flytid. Med 4s batteriene har jeg ca 7 minutter. Den flyr helt topp på 3s, men du får ekstra fart med 4s. Topp hastigheten på 4s er vesentlig høyere en skala hastighet. Jeg fløy den stort sett på 50-60% throttle på 4s.


            ER MODELLEN FOR NYBEGYNNERE?

            Nei, denne modellen er absolutt ikke for nybegynnere. For å kunne lande og ta av med denne modellen, må man være en noenlunde erfaren pilot.


            KONKLUSJON:

            Jeg er veldig imponert over de siste Durafly modellene. (P-40N og Spitfire Mk1a) De har en flott finish, valgfrie klistremerker (decaler), god elektronikk og sist men ikke minst er de mer skalalike på alle områder enn noen andre tilsvarende modeller i markedet. Jeg mener helt klart at Durafly har satt en ny standard med disse modellene som er til glede for oss modellflygere. Det er få modeller som har gjort at jeg står og flyr med et dumt smil om munnen hele tiden – denne gjør det……og jeg skammer meg ikke over det Flykolleger på stripa er alle enige i at dette er en flott modell på bakken og i luften. Denne modellen flyr utrolig bra, og er svært lettflydd for de som har litt erfaring. En flykollega sa til meg at han ville kjøpe denne modellen bare for å ha den på utstilling hjemme.


            PLUSSER OG MINUSER

            Plusser:
            • To sett decaler
            • Flyr bra på 3S 2200mAh batteri
            • Flyr ennå bedre på 4S 2200mah batteri
            • Lett å sette i sammen
            • Har fine panellinjer og en flott finish
            • Skala flaps med interiør grønn maling på insiden
            • Lett å transportere i nesten alle biler
            • Reservedeler tilgjengelig fra HobbyKing
            • Flyr skalalik aerobatics, som man bør forvente av en warbird.


            Minuser:
            • Du må kunne ta av og lande med en slik skala warbird
            • Det er noen støpemerker på overflaten, men HobbyKing har lovet at de skal være borte på produksjonsmodellen
            • På det høyre hjulet løsnet dekket fra felgen under en landing, slik at den bremset brått opp på høyre side Det resulterte i nose over og oppskrapet vinge. Easy fix med litt lim.
            • Man får store forventninger til neste modell!


            Det var kraftig og lav sol da bildene ble tatt, slik at det var litt vanskelig å få optimale bilder, men jeg syntes de viser hvor flott modellen er i sitt rette element – i lufta!
            Attached Files
            Last edited by SAPSPIT; 25-11-15, 20:03.
            Terje Skagen

            Groundlooping is an art!

            Comment


            • #21
              Den ser jo unektelig bra ut. Jeg håper bare så inderlig at de tørr å fortsette serien med noe litt utenom det vanlige, og at vi ikke bare får ENDA en Mustang. Selv drømmer jeg om en Macchi MC 202, men det blir vel litt for sært.
              Click image for larger version

Name:	macchi.jpg
Views:	1
Size:	6.0 KB
ID:	613194

              Comment


              • #22
                Denne skal jeg ha.....
                Lars Norberg

                Comment


                • #23
                  Mener Dave Platt laget en sånn makki, på en av sine Black Arts videoer. ( vhs-kassett selvfølgelig )
                  __________________________________________________ ___
                  Jørn Kaasbøll
                  Scale Warbirds of Norway

                  Comment


                  • #24
                    Denne med en liten gyro i må jo være perfekt?
                    Tom I. Arntsen

                    Comment


                    • #25
                      Originally posted by xilian View Post
                      Denne med en liten gyro i må jo være perfekt?
                      Gyro??? Hva skal du med det?
                      Lars Norberg

                      Comment


                      • #26
                        for at den skal bli mer skala i lufta... og at den skal tåle litt vind og vær. Tross alt Norge vi bor i
                        Tom I. Arntsen

                        Comment


                        • #27
                          Ser veldig fin ut Terje!
                          Ja disse senere Durafly modellene har fått et bra utseende til foamies å være, veldig jevn struktur i overflaten uten det typiske "isopor-utseende". I tillegg har de lagt seg i selen for å få de mest mulig skalalike.
                          En i klubben har den P40´n, den flyr også bra, men er ikke like tilgivelig når det gjelder flikking.

                          Jeg ser hvor disse bildene er tatt, nå er det ikke noe problem å fly mindre modeller der borte/nede, men trenger du litt mer plass for innflyging av større modeller så er du velkommen til å gjestefly hos oss Kremt..til og med nærmere hjemmefra det vettu

                          Comment


                          • #28
                            Originally posted by SmurfAir View Post
                            Ser veldig fin ut Terje!
                            Ja disse senere Durafly modellene har fått et bra utseende til foamies å være, veldig jevn struktur i overflaten uten det typiske "isopor-utseende". I tillegg har de lagt seg i selen for å få de mest mulig skalalike.
                            En i klubben har den P40´n, den flyr også bra, men er ikke like tilgivelig når det gjelder flikking.

                            Jeg ser hvor disse bildene er tatt, nå er det ikke noe problem å fly mindre modeller der borte/nede, men trenger du litt mer plass for innflyging av større modeller så er du velkommen til å gjestefly hos oss Kremt..til og med nærmere hjemmefra det vettu
                            Ja, modellene blir bare bedre og bedre på alle nivåer. Jeg vet at P-40N er litt tyngre og kan flikke. Har en NIB liggende som jeg skal bygge nå i desember. Småmodeller opp til medium størrelse er ikke noe problem på Hellerudsletta. Jeg kommer gjerne og gjesteflyr hos dere

                            En liten kommentar til gyro lenger opp. Jeg har selv prøvd ut gyro på en Bf-109F2 modell i sterk vind (crossvind), og det var helt topp å fly den med gyro slått på når alle andre stod på bakken. Alle var overrasket over at jeg ville opp med en warbird i den vinden. (Jeg fortalte ikke at jeg testet ut en tre akse gyro i den.) Den oppførte seg som en mye større modell i nær vindstille og take off var en no brainer med litt høyre sideror. Jeg landet til og med nær perfekt i kraftig sidevind. 109'ern har som dere vet super smalt understell og kan være en håndfull på bakken. Gyro er ikke flaut og er kommet for å bli...særlig med all den vinden vi har fått de siste årene. Gyro hjelper oss med å få flere flydager
                            Terje Skagen

                            Groundlooping is an art!

                            Comment


                            • #29
                              Originally posted by Kyrre View Post
                              Den ser jo unektelig bra ut. Jeg håper bare så inderlig at de tørr å fortsette serien med noe litt utenom det vanlige, og at vi ikke bare får ENDA en Mustang. Selv drømmer jeg om en Macchi MC 202, men det blir vel litt for sært.
                              [ATTACH=CONFIG]83713[/ATTACH]
                              I den nye serien til Durafly har det nå kommet en Messerschmitt Me-163...ganske sært, en P-40N Kittyhawk og nå denne flotte Spitfiren. Jeg mistenker at vi kommer til å få en Bf-109E etterhvert og jeg har i to år tryglet og bedt Stuart (Durafly Brand Manager) om en Gloster Gladiator...det hadde vært kult i norske farger
                              Terje Skagen

                              Groundlooping is an art!

                              Comment


                              • #30
                                Du får mase litt fra meg om Macchi'en da, den er vel ikke så kjent, men utseende alene burde være grunn nok synes jeg. Kometen er vel egentlig ganske kjent siden den var så unik, både i form og ytelse. En Horten 219 hadde derimot virkelig vært no. Apropo gyro, Horizon sine BNF modeller kommer jo med AS3X, og de har endelig skjønt det og begynt å inkludere både flaps og retracts.

                                Comment

                                Working...
                                X