Organisering av opplæring og skoleflyging.

[LaSt]

Hallo alle sammen, fritt fram for synspunkter på skoling, uansett om dere fikk brodert merke i posten eller ikke (NLF instruktører).
Det ga meg i hvertfall et lite dytt til å begynne å tenke på sesongen og hvordan vi skal håndtere opplæring.
Vi er en liten klubb, som hittil har tatt i mot begynnere gjennom hele sesongen, gitt dem all undervisning hands on på stripa, og stort sett på deres eget fly. Tilsiget har vært variabelt, og det har aldri vært så mange at jeg ville ha tenkt på felles teoriundervisning f.eks.
Tanken nå er at det bør sikres at alle får samme minimumsundervisning på teoribiten, flydelen bruker å gå av seg selv. Hvordan bør dette gjøres når elevene kommer spredt gjennom året?
Hva med prøven, hva er erfaringene med teoriprøver, og er det noen som har en spørsmåldatabase?. Kanskje vi skal lage en?
Har dere noen gode skolehistorier, tabber og suksesshistorier?

Mvh

Lars
Famlende pedagog, Stjørdal MFK

[Lars N]

Klubb stiller fly er det beste, så slipper man i starten alt styret med dårlig oppsett osv på elevens utstyr. Med dette flyet kan eleven lære å se hvordan ting burde være slik at han kan overføre dette til sin modell.

Men glem ikke at de ofte trenger hjelp etter trainer kurset også, slik at de ikke blir utlært og aldri kommer tilbake. Et godt miljø er veldig viktig og at man hjelper en nybegynner slik at de føler seg velkomne hele tiden.

[Thinnthinn]

Et veldig godt og relevant spmørsmål du kommer med Lars!

NLF har jo de flotte heftene dom vi har brukt, men jeg vil gjerne ha flere sysnpunkter på gjennomføringen!

I Vingtor er det også skoleflyging av typen "hands on". Vi har et komplett skolefly med buddy-box og greier, men ikke noe spesifikt treningsopplegg. Det er stort sett en av 3-4 forskjellige piloter som stiller opp når noen vil skolefly. Det er ikke alltid like lett å organisere dette når man får en forespørsel om skolelfyging lørdag på en fredags ettermiddag...

Jeg vet det er andre klubber som har et godt og levende skole-opplegg, der en dag i uka er satt av til skoling. Dette hadde jo vært det ideelle... Men hva om det er strålende vær alle andre dager enn denne?? Hvem stiller da opp, og hvordan vet vedkommende hvor langt eleven er kommet?

Og teorien;
Det er vel snakk om å ha noe på modellflyskolen.no eller noe?? Jeg har i alle fall pleid å starte en opplærings-seanse med litt teori, alt fra sikkerhet til aerodynamikk. Men akkurat hva man skal ha med er jo ikke alltid like lett! For min del er det sikkerheten som står høyest. Man må også kunne litt om bygging/montering.
Men det hadde vært topp å diskutert litt rundt dette for å komme frem til en del punkter som MÅ være med.

Selve testen i seg selv har jeg ikke vært så streng med. Så lenge eleven kan svare på det jeg spør om, og oppfører seg slik han(hun??) skal med tanke på sikkerhet har jeg sagt at det var det. Folk blir som regel livredde når de hører de må ta en test... Så da er det bedre å gjennomføre denne uten at de vet at det er en test!

Siste "test" jeg gjennomførte fortonet seg omtrent slik;
- Jeg satte frem skoleflyet ved bilen
- Eleven bar det inn på depot, monterte og sjekket ror osv
- Eleven hentet klype, og testet radio osv.
- Jeg spurte da en del spm om vinge, motor, propell, hale, ror osv, noe eleven villig svarte på
- Jeg tok buddu-kabelen, og eleven tok av.
- Eleven blei "varm i trøya", og jeg ba han gjøre de forskjellige øvelser som står i heftet fra NLF
- Deretter ba jeg eleven gjøre disse i andre flyretning
- Eleven landet da modellen, stoppet motor ute på stripa, skrudde av radio, bar inn flyet og leverte fra seg klypa.
Job well done - gratulerer....

Det skal sies at elev SKAL, uoppfordret, selv vaske skoleflyet etter bruk (ikke noe "Pappa, kom å vask..."). Skjer ikke dette blir det ikke noe sertifikat fra meg!

[tema95]

modellflyskolen.no

www.modellflyskolen.no skulle ha vært i drift for lenge siden, men det er det med den fraværende fritiden da.
Det er tenkt å være læregrunnlag for teorien til minimum A-bevis i tillegg til en know-how base.
Der vil det også ligge et prøve/eksamens-opplegg som eleven kan avlegge online, og så få en utskrift som bevis for godkjent teori.
Det er flere som har lovt å bidra, men så langt er det ganske tomt i min innboks!
Nå vet jeg også at det jobbes med et teoriopplegg i Bodø, det får jeg når det er ferdig.

Ellers er jeg helt enig, et samlet opplegg for teori som alle klubber kunne bruke er det ultimate.

Kanskje heri en liten oppfordring til å sende meg det dere har, så kan "noen" (Tom Brien, slaven) stille det sammen til et samlet opplegg som både kan legges på weben og deles ut som en interaktiv CD.

[ErlendM]

Det har jo stått noen fortreffelige artikler i RCM&E om det britiske opplegget for BMFA sitt A- og B-sertifikat. Her står prosessen beskrevet veldig bra. Kan det være en idé og "kopiere" noe av dette?

[tema95]

Det har jo stått noen fortreffelige artikler i RCM&E om det britiske opplegget for BMFA sitt A- og B-sertifikat. Her står prosessen beskrevet veldig bra. Kan det være en idé og "kopiere" noe av dette?

Hei Erlend, det er dette opplegget vi har oversatt og benyttet (med tillatelse fra BMFA) siden 2002. Vi leverer ut gratis til de klubber som vil kjøre kurs; Elevbok, radiobok, instruktørbok samt boken Modellfly (som for så vidt er et meget bra grunnlag for teori).

Det vi mangler er en standardisering av teorien, slik at alle går igjennom et minimum av denne.

Se: http://www.modellfly.info/Opplaring/Opplaring.asp

[ErlendM]

Hei Erlend, det er dette opplegget vi har oversatt og benyttet (med tillatelse fra BMFA) siden 2002. Vi leverer ut gratis til de klubber som vil kjøre kurs; Elevbok, radiobok, instruktørbok samt boken Modellfly (som for så vidt er et meget bra grunnlag for teori).

Det vi mangler er en standardisering av teorien, slik at alle går igjennom et minimum av denne.

Se: http://www.modellfly.info/Opplaring/Opplaring.asp

Så bra! Nå går det en teori-del i RCM&E som tar for seg det elementære. "Ground-school" kaller det denne artikkelserien. Den tar for seg det elementære om aerodynamikk - godt illustrert og forklart. Det er to artikler. Sammen med det som sto vedr. "A-sertifikatet" om teknikk og sikkerhet i foregående artikkelserie vil det i mine øyne danne et svært godt grunnlag for et teorikurs en kunne fornorsket.

[MicroMac]

Hvordan er forsikring ved skole flyving.
Flys det på "lærerens" forsikring, og egenandel. Er "læreren" med andre ord ansvarlig for eventuelle skader skolingen kan medføre.
Eller er det vanlig at klubben tar dette ansvaret på sin kappe, eller ligger ansvaret hos eleven
Problemstillingen er ikke helt urelevant

Har skolet endel, og problemstillingen har streifet meg

[tema95]

Hvordan er forsikring ved skole flyving.
Flys det på "lærerens" forsikring, og egenandel. Er "læreren" med andre ord ansvarlig for eventuelle skader skolingen kan medføre.
Eller er det vanlig at klubben tar dette ansvaret på sin kappe, eller ligger ansvaret hos eleven
Problemstillingen er ikke helt urelevant

Har skolet endel, og problemstillingen har streifet meg

Det eneste naturlige er jo at eleven er medlem, da er ikke dette noen problemstilling. Med de lave satsene spesielt for barn og ungdom er ikke dette noe å diskutere for denne gruppen i et hvert fall.
Men som ved øvelseskjøring med bil, er det lærer som har ansvaret, selv om ikke vår aktivitet er lovmessig regulert.

[LaSt]

Vi har snakket endel om forsikringsbiten, og blitt enige om at vi MÅ kunne tillate folk å prøve seg bak stikkene uten å være medlemmer. Har du kabel har du ansvar, og selvsagt låner du ut radioen på annet vis har du samme ansvar.
Som dere sier, synd at ikke modellflyskolen.no er oppe ennå. Ideen er god, men alle vet at slike prosjekter tar tid. Kanskje på tide å ta vekk datoen for ferdigstillelse!

Lars

[esmel]

Jeg tror vi har et enormt forbedringspotensiale dersom vi sammenligner oss med andre idretter.

Forbedringspotensialet tror jeg hovedsaklig ligger i følgende momenter:
- Tilgjengelighet til stripa
- Struktur på opplæringen
- Trening for de som er forbi basic
- Endring av kultur - fra "beklager at vi er til, vi skal holde oss lengst ned på jordet" til:

"HEI!! Her er vi! Vi har skikkelig opplæring, vi trener aktivt, det vi gjør er lærerikt og nyttig, vi har et godt miljø og syntes det er viktig å ivareta de yngste, gi de opplæring og deretter en mulighet til å utvikle seg slik at de kan hevde seg i konkurranser og kunne si til sine klassekamerater at de fikk medalje når de kom på 2 plass i en konkurranse".

Personlig syntes jeg det flys litt for mye hull på himmelen. Vi har liksom ikke noe mål med flygingen. Ingen sier "ila. sommeren skal jeg klare å lande perfekt hver eneste gang" eller "når sommeren er over skal jeg klare å fly et imacprogram". Det er liksom mer fokus på å ha det fineste og største flyet med den råeste motoren og de største rorutslagene.

Dette er selvfølgelig satt på spissen og kanskje litt overdrevet i forhold til hva jeg faktisk mener og hva jeg har opplevd men jeg tror ikke det er så veldig langt unna sannheten om vi ser litt gjennomsnittlig på hobbyen vår. Det kan jo hende det henger sammen med gjennomsnittsalderen... J

eg syntes å merke meg en større tendens til å ville utvikle sine flyferdigheter blandt ungdommen enn blandt de som har passert 40-50 års alderen, for de virker det som det er artigst å pussle med sine nye kreasjoner og ta en kaffekopp på stripa, noe jeg forøvrig syntes er helt greit men det blir ikke konkurranseresultater av slikt.

Jeg har selv trent en idrett i en del år hvor det etter hvert viste seg at det ikke var mer jeg kunne lære av de jeg trente med... Det var enormt skuffende!!! Jeg er redd vi legger oss på samme list dersom vi ikke fokuserer mer på det som kommer ETTER at basicen er ferdig innlært. Spesielt ungdom liker å se fremover og jobbe mot mål. Det er lite motiverende å trene mot kun ett mål i forhold til å kunne si til seg selv at "først skal jeg klare dette - deretter skal jeg klare å gjøre xx".

Til våren kommer vi til å sette opp en fast dag i uka hvor folk kan TRENE på å fly, med instruktør ved siden av seg hele tiden som hele tiden gir tilbakemeldinger og instruksjoner for å veilede eleven/utøveren frem mot MÅLET. Dersom det ikke er vær til å fly blir det trening igjen neste uke, ikke så mye "litt skoling her og litt skoling der" (men selvfølgelig vil det skje også men da kan en ikke forvente å få samme struktur på flyginga).

Jeg har også et ønske om en egen kveld for oppsett av fly/helikopter i klubben rett før barmarksflyginga starter opp igjen. Ikke noe er så bortkastet som å stå på stripa med hodet ned i en modell som åpenbart buder vært ommøbelert...
Hvor ofte ser du en langrennsløper stå å montere bindinger på skistadion før han skal ut å gå, eller når så du sist en fotballsparker stå å sy fotball på fotballbanen???

Oppsummert:
Vi må være flinkere til å TRENE på å fly - ikke bare fly for å fly.
Det spiller ikke så stor rolle hva en trener på bare en har en grunnleggende holdning i bakhodet om at "Dette skal jeg få til innen dato x". Det vil føre til en kontinuerlig utvikling.

Forøvrig tror jeg trainerkabel er guds gave til instruktøren og eleven. Det er to grunner til det slik jeg ser det 1- Sikkerhet ved at instruktøren raskt kan ta over om eleven minster kontrollen og 2- Instruktøren blir "bundet" til eleven uten mulighet for å ta 4 skritt bakover og stå å snakke med de andre på stripa mens en skjelven elev prøver å bevare kontrollen over modell og skjelvne fingre.


(jaja.. litt langt innlegg men håper jeg fikk fram poengene mine. Kan ikke helt la være å bli engasjert i saker som omhandler dette emnet...)

[LaSt]

Mange gode poeng Espen, men mangfoldet i denne sporten gjør det litt vanskelig å sammenligne med andre organiserte idretter. Være seg ballidrett, skyting, golf, bridge, you name it, der nesten alle samlinger er basert på trening eller konkurranse.
Mange trekkes mot modellflyging pga. ren flyinteresse, teknikk, fravær av konkurransementalitet, og det å tilhøre et sosialt miljø, der det ikke handler om å være best hele tida.
Vi har mye forbedringspotensiale, men det må komme av et ønske fra den enkelte om å forbedre seg. Her hos oss er det noen forbilder innen heli, imac, indoor, som får folk til å tenke "det hadde vært morsom å få til noe av det han gjør". Videre progresjon avhenger av disse forbildene, om de er sære, eller vil dele av sin kunnskap og dra med seg flere oppover.

Ungdom som er kommet over trainerstadiet, og begynner å møte veggen, har kanskje lettere for å finne en konkurransedrevet gren på tetteste østlandet.
Her er det ingen som har sett en modell i f1,f2,f3j,b,f,f4 klassene, og skjønner ikke hva det snakkes om.

Lars

[esmel]

Mange gode poeng Espen, men mangfoldet i denne sporten gjør det litt vanskelig å sammenligne med andre organiserte idretter. Være seg ballidrett, skyting, golf, bridge, you name it, der nesten alle samlinger er basert på trening eller konkurranse.
Mange trekkes mot modellflyging pga. ren flyinteresse, teknikk, fravær av konkurransementalitet, og det å tilhøre et sosialt miljø, der det ikke handler om å være best hele tida.
Vi har mye forbedringspotensiale, men det må komme av et ønske fra den enkelte om å forbedre seg. Her hos oss er det noen forbilder innen heli, imac, indoor, som får folk til å tenke "det hadde vært morsom å få til noe av det han gjør". Videre progresjon avhenger av disse forbildene, om de er sære, eller vil dele av sin kunnskap og dra med seg flere oppover.
(...)
Lars

Takk for det Lars.
Er fristet til å si noe slik som "same old story" som kommentar til resten av innlegget ditt, ikke vondt ment men mer som et bevis på kulturen og holdningen til modellflygere flest...

Noen myter:
1- "Vi kan ikke konkurrere fordi da mister mange interessen"
2- "Mangfoldet i denne idretten gjør det vanskelig osv"
3- "Synliggjøring av prestasjoner er skremmende"
4- "Ingen av medlemmene ønsker å konkurrere eller fly mer strukturert"

Kommentar til mytene:
1- Barn/ungdom tenker annerledes enn eldre som bare gjør dette for det sosiale sin del. Det er i hvert fall utgangspunktet. Selv de som ikke trives med å sparke fotball fordi de har presasjonsangst trives med å prøve å få til flest mulig triks på gutterommet.

2- Tull Sorry men jeg mener det. Det gir oss et kjempefint utgangspunkt fordi vi kan tilby så mye mer variert trening enn f.eks fotballgutta kan... Prøv å se ting i et litt positivt lys

3- Ei hånd i været alle som IKKE ønsker ros for noe de gjør.
Trening handler om å motivere adferd som fører til resultater. Om trening er kjedelig eller skremmede har ikke treneren gjort jobben sin! Så hva er "riktig" å gjøre av en trener? Dra på et par tre kurs kanskje?

4- Har du noen gang startet på en ny arbeidsplass og kommet med forslag til forandringer? Syntes du det var enkelt. Hvis ja - kjempefint stå på og gjør en forandring på treningsopplegget i din klubb. Hvis nei - du er ikke alene om å mene at det er vanskelig å komme inn som ny og foreslå forandringer / nye fokusområder... Det er sågar vanskeligere for de som har vært med i 20år og ta initiativ å plutselig komme med et nytt og revolusjonerende forslag som kanskje bidrar til en annerledes utvikling...eller?

Jeg tror vi må velge å se hele modellflygingingen på lik linje med anna idrett, hvis ikke kommer vi ikke noen vei. Vi kan problematisere så mye vi bare ønsker men det skjer lite om vi gjør det på den måten... Når alt dette er sagt må jeg nesten legge til at det for meg ikke spiller noen rolle når i progresjonen folk velger og hoppe av og forbli "søndagsflygere" men de som ønsker å være med karusellen hele veien skal etter min mening ha en karusell å kjøre...

Ungdom som er kommet over trainerstadiet, og begynner å møte veggen, har kanskje lettere for å finne en konkurransedrevet gren på tetteste østlandet.
Her er det ingen som har sett en modell i f1,f2,f3j,b,f,f4 klassene, og skjønner ikke hva det snakkes om.

Så hvem skal fortelle de hva de ulike grenene består av?

Videre progresjon avhenger av disse forbildene, om de er sære, eller vil dele av sin kunnskap og dra med seg flere oppover.

Helt enig, kjempebra poeng. Hvis ikke vi vil lære bort får vi heller ingen til å ville lære(de går i hvert fall fort lei....)

[tema95]

Hei Espen og Lars

Dere er begge inne på noe vesentlig her.

La oss for all del ikke tvinge de som ikke vil inn i et treningsopplegg. Den sosiale kaffestunden med ljug og skryt på stripa er VIKTIG!

Men vi må også ha et adekvat tilbud til de som vil lenger.
Et eksempel: For en del år siden var det en liten kar nede i Østfold som var gira på F3A (akro). Han stilte sågar opp i NM, og fikk både skryt og veiledning av Ola F så vidt jeg husker. Han vant vel Vingtreff klassen det året.
Men det var ikke noe som helst miljø for F3A i hans klubb, og jeg tror faktisk ikke guttungen flyr modellfly lenger i dag.

Det som er viktig med konkurranse og profilering er vår plassering i samfunnet. Det er ikke plass for ren lek så lenge den forstyrrer andre (i et hvert fall ikke når "ungene" er 40+). Terskelen er derimot mye høyere hvis dette er en idrett, uansett hva mange mener om modellfly i den sammenhengen.

Jeg tror erfaringene fra bl.a. Gjøvik, men også mange andre steder, viser at dette er viktig og riktig.

Jeg har i en privat mailveksling med en annen kar flagget min egen interesse for konkurranse. Jeg har fløyet et NM i min tid (F3F-hang i Lofoten 2004 (eller var det 2005?)), men det var mest fordi jeg allerede var der. Men det var veldig spennende, og vil nok bli prøvd igjen en dag.
Og jeg har fremdeles planer om skala-NM, uten tanker på å nå opp (bare slå Einar Hagerup!), og dette mest av alt fordi miljøet er så fantastisk. Og så er det jo morsomt å reise litt rundt og treffe andre da!

[esmel]

Hei Espen og Lars

Dere er begge inne på noe vesentlig her.

La oss for all del ikke tvinge de som ikke vil inn i et treningsopplegg. Den sosiale kaffestunden med ljug og skryt på stripa er VIKTIG!

Men vi må også ha et adekvat tilbud til de som vil lenger.

Det var egentlig det jeg mente med mine to "korte" innlegg

Samtidig er den sosiale "kaffestunden" for en 50 åring gjerne litt annerledes enn for en 16 åring. 16-åringen vil kanskje ta den sammen med noen kompiser mens de leker seg med depronkjærrene sine... Jeg husker i hvert fall fra rundt 10 år siden at pause betydde ballek og en liten slurk saft, til tross for at vi var på fotballtrening. Når jeg klatret var det gjerne slik at de over 40 tok seg en kaffekopp mens de som hadde levd mindre en halvparten av de andre gjerne fant seg et sted i klatre veggen og prøve litt småtteri. Nøyaktig det samme har skjedd i de andre idrettene jeg har drevet med også. Pussig om det ikke skulle være slik i vår hobby/idrett.

Jeg vil forøvrig vise til artikkelen i MI vedrørende klubbutviklingskurset vi fikk gjenomført i vår klubb. Jeg tror ikke Tom Brien (med følge) kan få nok ros i den saken. Dette var kjempekonstruktivt og det blir spennende å evaluere tiltakene til høsten for å se om det førte til en forbedring av klubben. Anbefales på det sterkeste!! Først og fremst synliggjør det klubbens ressurser og medlemmenes ønsker slik at det blir satset på de momentene klubbens medlemmer faktisk ønsker å satse på, noe som vel gir bedre uttelling enn om noen skulle jobbe mot mål nesten ingen andre har...