Der er nå snart 2 år siden historien om denne ESM 50CC Spitfire Mark IX
startet. Konstruksjonen av flyet er ikke så dårlig egentlig og den ligner
bra på en Mark IX Spit om man er litt romslig. Faktisk så tror jeg den
er av de beste fremdeles skalamessig av ARF modellene. Mye hadde nok
gått fort for seg med konstruksjonen.Små detaljer og mye som var lite
utprøvd både her og der.
Flere i Norge har fått den i lufta, men med vekslende hell. Tror alle
har funnet egne løsninger på mye forskjellig alt etter som.
Når det gjelder min modell så ble det lagt ned en del arbeide med finish
og norsk merking for å gjøre litt stas på en lokal flygerhelt ved navn
Leif Lundsten fra Skreia. Egen byggetråd ble lagt opp. Denne tråden gjelder
to utgaver og den andre havner nå snart på loftet uten å ha vært i lufta
på grunn av andre prioriteringer.
Gjøvik og Omegn Modellflyklubb - Forum::GOMFK BYGGESENTER::ESM 50CC SPITFIRE. To Mark IX legender til skal på vingene. - Gjøvik og Omegn Modellflyklubb
Motorplasseringen var trang så det holder. Hele 1,1 kg med dykkerbly
fra Haugesund trengtes for å balansere kjerra. Sylinderen stakk ut
under som et vedheng. Stygt kort og godt.
Motortestinger gikk fint. På maiden så gikk motoren fint helt til den
kom i lufta. Da fusket den noe helt forferdelig og jeg kom meg nesten ikke
over skauen. Fikk etter hvert litt flyhøyde og tok noen runder med
fortsatt fusking og lavt turtall. Landet deretter hele stasen og
det gikk helt greit.
Summering etter turen: Hvis flyet hadde hatt dårlige flyegenskaper som
noen har hevdet, ville den ha tippstallet og gått i bakken slik som
den ble provosert like etter takeoff. Landingshastigheten var veldig lav
og på akroflynivå. Dermed bestemte jeg meg får å få denne maskina skikkelig
om jeg så skulle legge ned drøssevis av timer. Begynte igjen med modellfly
i 2008 etter mange års fravær fra hobbyen og til å begynne med ble det
elektro. Syntes utviklingen hadde vært utrolig og i dag har det blitt
flere hundre turer både med elektro og bensinkjerrer. Mest bensin de siste
årene. Dermed har jeg ingen motforestillinger mot elektro i Warbirds som
jeg har oppdaget at mange faktisk har.
Den gamle mester Mick Reeves har vist veien med elektro i Spitter og
han snakker om litt tap av "funfactor" i bytte for en drøss med fordeler,
hvilket er helt korrekt etter min mening.
Hans løsninger har blitt brukt, men jeg fulgte ikke hans måte å lage
luken på og angrer litt på det. Kommer til å gjøre noe med det senere.
Mick Reeves Models. (Page 1C)
Har dobbelt lydanlegg liggende med autentisk Merlin eller Griffon lyd, men vil fly
den en del før jeg prøver å fikse "funfactoren".
Vingeinnfestingene er forsterket fordi det viste seg å være noe svikt
her. Pull pull til høyderorene er erstattet med Futaba servoer i stabene om
enn ikke gjemt som i Mick`s Spitter. Resten er servoene er også erstattet
med kraftigere og med bedre kvalitet. Tror ikke det er igjen noe av original
hardware noen steder.
Cowlingen er nå en integrert del av skroget og det ble brukt polyurethanlim
( riktig stavet ? ) hviket ser ut til å holde meget godt.
Motoren er Rimfire 65 CC med Castle Creations 160 amp esc. Propell til
å begynne med er 24 ganger 10. ( Skala er fireblads 26 tommer )
Det er mulig at det faktisk går an å fly med 26 tommer.
Batterier er to stk 5800 mah i serie på totalt 1686gram. Sammen med motoren
balanserer da Spitten uten bly i nesa og med servoer i halen.
Om dette vil fungere kan ikke sies med sikkerhet og jeg regner da med
at noen i hvert fall er interessert i å høre hvordan dette går videre.
Teoretisk skal gevinsten bli i forhold til bensin:
Bedre driftssikkerhet og dermed flere turer.
Mindre vedlikehold.
Adskillig mere power.
Ikke bly i nesa.
Mange flere ting også. Ulempen er den ladingen, men har nå
nytt ladeutstyr som teoretisk skal kjøre inn strømmen i løpet av
meget kort tid. To tre turer på en dag holder som regel med en Warbird.
Time will show som det heter. Det gjenstår en del teknisk med ledninger,
programmering og testinger etc. Regner med en måneds tid før maiden nummer
to omtrent et år etter første.
startet. Konstruksjonen av flyet er ikke så dårlig egentlig og den ligner
bra på en Mark IX Spit om man er litt romslig. Faktisk så tror jeg den
er av de beste fremdeles skalamessig av ARF modellene. Mye hadde nok
gått fort for seg med konstruksjonen.Små detaljer og mye som var lite
utprøvd både her og der.
Flere i Norge har fått den i lufta, men med vekslende hell. Tror alle
har funnet egne løsninger på mye forskjellig alt etter som.
Når det gjelder min modell så ble det lagt ned en del arbeide med finish
og norsk merking for å gjøre litt stas på en lokal flygerhelt ved navn
Leif Lundsten fra Skreia. Egen byggetråd ble lagt opp. Denne tråden gjelder
to utgaver og den andre havner nå snart på loftet uten å ha vært i lufta
på grunn av andre prioriteringer.
Gjøvik og Omegn Modellflyklubb - Forum::GOMFK BYGGESENTER::ESM 50CC SPITFIRE. To Mark IX legender til skal på vingene. - Gjøvik og Omegn Modellflyklubb
Motorplasseringen var trang så det holder. Hele 1,1 kg med dykkerbly
fra Haugesund trengtes for å balansere kjerra. Sylinderen stakk ut
under som et vedheng. Stygt kort og godt.
Motortestinger gikk fint. På maiden så gikk motoren fint helt til den
kom i lufta. Da fusket den noe helt forferdelig og jeg kom meg nesten ikke
over skauen. Fikk etter hvert litt flyhøyde og tok noen runder med
fortsatt fusking og lavt turtall. Landet deretter hele stasen og
det gikk helt greit.
Summering etter turen: Hvis flyet hadde hatt dårlige flyegenskaper som
noen har hevdet, ville den ha tippstallet og gått i bakken slik som
den ble provosert like etter takeoff. Landingshastigheten var veldig lav
og på akroflynivå. Dermed bestemte jeg meg får å få denne maskina skikkelig
om jeg så skulle legge ned drøssevis av timer. Begynte igjen med modellfly
i 2008 etter mange års fravær fra hobbyen og til å begynne med ble det
elektro. Syntes utviklingen hadde vært utrolig og i dag har det blitt
flere hundre turer både med elektro og bensinkjerrer. Mest bensin de siste
årene. Dermed har jeg ingen motforestillinger mot elektro i Warbirds som
jeg har oppdaget at mange faktisk har.
Den gamle mester Mick Reeves har vist veien med elektro i Spitter og
han snakker om litt tap av "funfactor" i bytte for en drøss med fordeler,
hvilket er helt korrekt etter min mening.
Hans løsninger har blitt brukt, men jeg fulgte ikke hans måte å lage
luken på og angrer litt på det. Kommer til å gjøre noe med det senere.
Mick Reeves Models. (Page 1C)
Har dobbelt lydanlegg liggende med autentisk Merlin eller Griffon lyd, men vil fly
den en del før jeg prøver å fikse "funfactoren".
Vingeinnfestingene er forsterket fordi det viste seg å være noe svikt
her. Pull pull til høyderorene er erstattet med Futaba servoer i stabene om
enn ikke gjemt som i Mick`s Spitter. Resten er servoene er også erstattet
med kraftigere og med bedre kvalitet. Tror ikke det er igjen noe av original
hardware noen steder.
Cowlingen er nå en integrert del av skroget og det ble brukt polyurethanlim
( riktig stavet ? ) hviket ser ut til å holde meget godt.
Motoren er Rimfire 65 CC med Castle Creations 160 amp esc. Propell til
å begynne med er 24 ganger 10. ( Skala er fireblads 26 tommer )
Det er mulig at det faktisk går an å fly med 26 tommer.
Batterier er to stk 5800 mah i serie på totalt 1686gram. Sammen med motoren
balanserer da Spitten uten bly i nesa og med servoer i halen.
Om dette vil fungere kan ikke sies med sikkerhet og jeg regner da med
at noen i hvert fall er interessert i å høre hvordan dette går videre.
Teoretisk skal gevinsten bli i forhold til bensin:
Bedre driftssikkerhet og dermed flere turer.
Mindre vedlikehold.
Adskillig mere power.
Ikke bly i nesa.
Mange flere ting også. Ulempen er den ladingen, men har nå
nytt ladeutstyr som teoretisk skal kjøre inn strømmen i løpet av
meget kort tid. To tre turer på en dag holder som regel med en Warbird.
Time will show som det heter. Det gjenstår en del teknisk med ledninger,
programmering og testinger etc. Regner med en måneds tid før maiden nummer
to omtrent et år etter første.
Comment