For en stund siden kjøpte jeg et par Saito 1.70 r3 stjernemotorer. Begge hadde elektrisk tenning fra CH-ignition. Likevel ble jeg aldri helt fornøyd med gangen på disse motorene. Spesielt throttle-responsen i mellom registeret var et stykke unna det man kunne ønske. Forsøkte meg å kjøre motorene med glødeplugger i stedet for elektrisk tenning. Dette gav stort sett ingen forskjell. Eneste fordel er at elektrisk tenning ikke blir blåst ut av en dårlig justert forgasser. Til gjengjeld er et tenningsanlegg ganske tungt, og det kan være et poeng når motorene allerede er på den tunge siden.
Etter en litt research på nettet fant jeg ut at jeg ikke var alene om å være misfornøyd med en Saito tre sylindret stjerne. Fant en video fra en kar "over there" som både forklarer hva som Saito har gjort feil, og har løst problemet på en FG 84 r3.
Inspirert av dette bestemte jeg meg for å sette i gang å modifiserer den ene av motorene mine. Har tilgang til en dreiebenk på jobben, så videoen ble studert grundig og jeg satte i gang.
Slik ble det:
Begge motorer ble montert i testbenk for sammenlikning. Begge med APC 16*8 propell og med Byron firetakts fuel med 15% nitro. Testing ble gjort både med elektrisk tenning og glødeplugger på begge motorene. Og som tidligere så gir tenningssystemet kun helt neglisjerbar forskjell (og ikke til det bedre). Så var det gangen, og ikke minst throttle respons.
Først det positive, den modifiserte motoren økte toppturtall fra 8500 rpm til 8900 rpm. Samt at temperaturen på sylindrene var helt lik på alle tre. Den originale motoren operere med 15 – 20 graders temperatur forskjell mellom sylindrene.
Så var det det negative, mellom registret og responsen var enda verre på den modifiserte motoren. Og ingen justering av forgasser så ut til å hjelpe. Jeg antar at jeg laget "kammeret" mellom forgasser og sylindrene for stort. Noe som medfører for lav lufthastighet på tomgang og mellomregister.
Da var det mer research, kom over denne karen i UK:
http://www.morrisminimotors.com/#!product/prd1/4223227931/saito-fa-170-r3-fa--200-r3-intakte-manifold-kit
Han har da modifisert til bensin, men mest interessant var hans manifold modifikasjon.
Så da gikk jeg tilbake til dreiebenken og laget en enklere løsning der det er boret rett til senter fra alle sylindre til forgasser
Skaffet meg samtidig en modell som testbenk for motoren. Og her er første test.
<a href=" ">
Motoren gjør nå 9100 rpm med en Master Airscrew 16*8 propell. Som dere ser er responsen helt rå. Litt røff gange rundt 5000 – 6000 rpm, men jeg hadde glemt å bore hull i cowlingen til tomgangsskruen, så jeg er sikker på at det kan kureres ganske enkelt.
Tok en test flight, og dæven for en kraft det var i den. Tok av på en halv meter og klatret uanstrengt vertikalt på litt over halv gass. Og best av alt, absolutt ingen tendens til at pluggene slokner. Og ja, jeg flyr uten tomgangsgløding!
Så definitiv på rett vei, mer kommer etter hvert som jeg får testet mer.
Etter en litt research på nettet fant jeg ut at jeg ikke var alene om å være misfornøyd med en Saito tre sylindret stjerne. Fant en video fra en kar "over there" som både forklarer hva som Saito har gjort feil, og har løst problemet på en FG 84 r3.
Inspirert av dette bestemte jeg meg for å sette i gang å modifiserer den ene av motorene mine. Har tilgang til en dreiebenk på jobben, så videoen ble studert grundig og jeg satte i gang.
Slik ble det:
Begge motorer ble montert i testbenk for sammenlikning. Begge med APC 16*8 propell og med Byron firetakts fuel med 15% nitro. Testing ble gjort både med elektrisk tenning og glødeplugger på begge motorene. Og som tidligere så gir tenningssystemet kun helt neglisjerbar forskjell (og ikke til det bedre). Så var det gangen, og ikke minst throttle respons.
Først det positive, den modifiserte motoren økte toppturtall fra 8500 rpm til 8900 rpm. Samt at temperaturen på sylindrene var helt lik på alle tre. Den originale motoren operere med 15 – 20 graders temperatur forskjell mellom sylindrene.
Så var det det negative, mellom registret og responsen var enda verre på den modifiserte motoren. Og ingen justering av forgasser så ut til å hjelpe. Jeg antar at jeg laget "kammeret" mellom forgasser og sylindrene for stort. Noe som medfører for lav lufthastighet på tomgang og mellomregister.
Da var det mer research, kom over denne karen i UK:
http://www.morrisminimotors.com/#!product/prd1/4223227931/saito-fa-170-r3-fa--200-r3-intakte-manifold-kit
Han har da modifisert til bensin, men mest interessant var hans manifold modifikasjon.
Så da gikk jeg tilbake til dreiebenken og laget en enklere løsning der det er boret rett til senter fra alle sylindre til forgasser
Skaffet meg samtidig en modell som testbenk for motoren. Og her er første test.
<a href=" ">
Motoren gjør nå 9100 rpm med en Master Airscrew 16*8 propell. Som dere ser er responsen helt rå. Litt røff gange rundt 5000 – 6000 rpm, men jeg hadde glemt å bore hull i cowlingen til tomgangsskruen, så jeg er sikker på at det kan kureres ganske enkelt.
Tok en test flight, og dæven for en kraft det var i den. Tok av på en halv meter og klatret uanstrengt vertikalt på litt over halv gass. Og best av alt, absolutt ingen tendens til at pluggene slokner. Og ja, jeg flyr uten tomgangsgløding!
Så definitiv på rett vei, mer kommer etter hvert som jeg får testet mer.
Comment