Etter en heller kort modellfly-/helikopter-karriere på begynnelsen av 80-tallet, startet jeg på nytt for ett par år siden. Det har gått betydelig bedre denne gangen enn forrige gang og jeg er fremdeles noenlunde aktiv og oftest begrenset til helgedager.
Likevel, selv etter 2 år, anser jeg meg selv for å være under opplæring og i enkelte tilfeller kunne det har vært på sin plass at jeg hadde et slikt stort hvitt skilt hengende bak på ryggen med en stor rød L på. Det både til informasjon og forklaring til eventuelle tilskuere på hvorfor jeg flyr som jeg gjør.
Så hva har Lucky Luke med dette å gjøre?
Jo, en helg for kort tid siden hadde kompisen og jeg fløyet noen turer med vår respektive modeller før det igjen var min tur. Sjekket ror, vindretning, folk i lende osv. Alt klart og dro av gårde for nok en runde og med landingslegg osv. Etter å ha fløyet 100-150m unna merket jeg at dette har jeg ikke kontroll på lengre.
Tankene rasker gjennom hodet, glitch, andre forstyrrelser, før kompisen oppdager mine vanskeligheter og kommer småløpende frem til meg og spør:
Hva skjer?
Jeg har mistet forbindelsen svaret jeg kjapt og med en viss angst i stemmen.
Da sier han; jammen du har jo ikke trukket ut antenna!
Det var da jeg gjorde det, det samme som Lucky Luke.
Jeg trakk, ut antenna, raskere enn min egen skygge, og det så raskt og på en slik panisk måte at kompisen bøyde seg tvekroket av latter.
Kontrollen ble gjenvunnet og alt gikk bra denne gang, med skrekken.
Etterpå måtte jeg selv bøye meg kroket av latter, i lettelse men også fordi dette var jo en helt idiotisk ting å glemme, å trekke ut antenna før en tar av.
Derfor hadde jeg sikkert fortjent, der og da, en stor rød L på ryggen. Men lærdom er tatt og jeg regner med at jeg ikke gjør den feilen igjen. Men, at jeg vil gjøre nye feil er hevet over enhver tvil.
Dere der ute, med evnen til selvironi, har sikkert mange lignende og gode historier som lyser opp i høstmørket og som andre kan humre av!
Herved oppfordres!
Stein
Likevel, selv etter 2 år, anser jeg meg selv for å være under opplæring og i enkelte tilfeller kunne det har vært på sin plass at jeg hadde et slikt stort hvitt skilt hengende bak på ryggen med en stor rød L på. Det både til informasjon og forklaring til eventuelle tilskuere på hvorfor jeg flyr som jeg gjør.
Så hva har Lucky Luke med dette å gjøre?
Jo, en helg for kort tid siden hadde kompisen og jeg fløyet noen turer med vår respektive modeller før det igjen var min tur. Sjekket ror, vindretning, folk i lende osv. Alt klart og dro av gårde for nok en runde og med landingslegg osv. Etter å ha fløyet 100-150m unna merket jeg at dette har jeg ikke kontroll på lengre.
Tankene rasker gjennom hodet, glitch, andre forstyrrelser, før kompisen oppdager mine vanskeligheter og kommer småløpende frem til meg og spør:
Hva skjer?
Jeg har mistet forbindelsen svaret jeg kjapt og med en viss angst i stemmen.
Da sier han; jammen du har jo ikke trukket ut antenna!
Det var da jeg gjorde det, det samme som Lucky Luke.
Jeg trakk, ut antenna, raskere enn min egen skygge, og det så raskt og på en slik panisk måte at kompisen bøyde seg tvekroket av latter.
Kontrollen ble gjenvunnet og alt gikk bra denne gang, med skrekken.
Etterpå måtte jeg selv bøye meg kroket av latter, i lettelse men også fordi dette var jo en helt idiotisk ting å glemme, å trekke ut antenna før en tar av.
Derfor hadde jeg sikkert fortjent, der og da, en stor rød L på ryggen. Men lærdom er tatt og jeg regner med at jeg ikke gjør den feilen igjen. Men, at jeg vil gjøre nye feil er hevet over enhver tvil.
Dere der ute, med evnen til selvironi, har sikkert mange lignende og gode historier som lyser opp i høstmørket og som andre kan humre av!
Herved oppfordres!
Stein
Comment