Cap232 .60

[Go-By]

Noen som har erfaringer med noen av disse, eller er det same fly?

Har sett en på www.brapris.no den blir kalla for "BMF-Balse Model Factory", er det også same model?

http://www.elefun.no/elefun4/aspx/produkter.aspx?vareID=3422&itemref=171&prod=Cap+232+.60+(ARF)&kategoriID=10000

http://rcnet.no/b2b/product_info.php?cPath=22_26&products_id=1156

[johanngj]

Hei! Dette er første del av min "review" av cap'en du spør om. Selv om det er en del fiksing for å få den ferdig, så liker jeg den veldig godt. Fin å se på, og lett å jobbe på. Men det er veldig greit om du har bygget en modell eller to før, eller er litt nevenyttig.

Cap 232 Breitling er produsert i Kina, og selges under forskjellige navn i europa og i statene. Fordi det ikke selges under noe ”brand” så er modellen relativt rimelig. Modellen leveres ARF, så det som gjenstår er å lime sideror og stab, vingehalvdeler, montere motor, elektronikk og understell. En grei hardwarepakke følger med, og alt av skruer, linker, tank osv følger med. Mange har tidligere påpekt at manualen som følger med er til å grine av. Det er ikke så langt unna. Etter å ha bladd igjennom den, så aner man at det er lagt opp til litt synsing. Den består av 9 sider, og tar heller for seg exploded views av rekkefølgen på skruer og skiver ved innmontering av servo, men unnlater kjapt å fortelle hvilke servoer som skal hvor. Setninger som ”install all the servos”, er en gjenganger.


Liming:

Vingehalvdeler limes sammen med epoxy, og det er en avstiver i finér som stabiliserer skjøten. I tillegg så skal det limes på en forsterkningsplate over skjøten for ytterligere styrke. Stab og høyderor limes også med epoxy, og man må selv måle opp plasseringen for at det skal bli symmetrisk sett ovenifra.


Servoer:

Det er ikke en modell man kan smekke i hop i løpet av én kveld. Til det kreves det for mye modifisering. Når man har limt det som limes skal, og gleder seg til å lirke servoer på plass, så ser man raskt at servoplassering er lite gjennomtenkt på denne modellen. Det er laget til servofester bak på kroppen ved rorflatene, men betrekningen er lagt over. Man må i så fall bruke en kniv eller fortrinnsvis en loddebolt og smelte seg igjennom for å åpne servobrønnene. Samme gjelder på vinge. Problemet er at servofestet for høyderor er kun på én side, og på motsatt side av kroppen finnes det ikke noe hull som tilsvarer. Dermed må man enten koble sammen høyre og venstre høyderor med et slags stag, og benytte én servo til begge flater, eller finne en løsning selv. Min løsning på problemet ble å la vær å benytte servobrønnene bak på flyet og heller lage en patent selv. Jeg plasserer servoen for høyderoret i cockpit med en ekstra finerplate på undersiden for styrke, og benytter en støtstang med en Y-splitt i enden for å betjene hvert av høyderorene. På bildet (kommer snart) sees servoen i cockpiten. En slik plassering gjør at støtstangen går bakover i senter av flyet. Om det skulle vise seg at én servo er litt lite til tross for produsentens anbefaling, så kan jeg med letthet sette ned en servo til ved siden av og oppnå fortsatt symmetri i rorøverføringen med én støtstang per rorflate til høyderor når jeg bare har snudd servohornet.

Når det gjelder sideror, så forkaster jeg løsningen med én servo med rorhorn på den ene siden av sideroret. Roret er såpass stort at jeg helst vil ha en bedre løsning. Jeg fester en finérplate i kroppen over den eksisterende platen ment til thottleservo og oppnår betydelig bedre plass og arbeidsrom. I senter av denne, så lager jeg en brønn til siderorservo og benytter en pull-pull overføring. Da er det fremdeles plenty plass til batteri, mottaker, og throttleservo.

Ved å benytte denne servoplasseringen så unngår man utvendige servoer i siden av flyet som blir fulle av olje. Man kan selvsagt diskutere hva som er verst av olje pluss klønete og dårlig plassering, eller noe økt vekt, og lengre overføringer.


Understell:

Mange har klaget på forskjellige fora over svakhet i understell så for å være litt føre var, så ljeg egger en 3mm fineplate på undersiden for å fordele trykket litt ved eventuelt harde landinger.


Motor:

For å få herligheten i luften har jeg valgt min å gå til anskaffelse av en firetakter for første gang. En O.S 91 Surpass II uten pumpe skal forhåpentligvis sørge for nok krefter for en medium pilot. Det følger med en flott glassfibercowling, og denne trenger en utsparing på nedsiden for å gjøre plass til den øverste centimeteren av motoren. Medfølgende motorbukk benyttes, og litt borring i firewall gjør at throttle-link kan føres greit frem. I nesa sitter en 14x8 APC og en flott 76 mm aluspinner blir kronen på verket. Denne følger ikke med.


Annet oppsett:

Modellen settes opp med 30% expo på alle ror på alle rater, og 25% ail diff. I tillegg legger jeg inn en liten sideror til balanseror-mix samt en sideror til høyderor-mix for å få litt hjelp i knife-edge. Byttet også halehjulet til et som var litt større.

Håper det er til hjelp. Legger ut denne til review når jeg har fått den i luften!

[bad scientist]

Ikke for å virke pirkete, men

Hei! Dette er første del av min "review" av cap'en du spør om. Selv om det er en del fiksing for å få den ferdig, så liker jeg den veldig godt. Fin å se på, og lett å jobbe på. Men det er veldig greit om du har bygget en modell eller to før, eller er litt nevenyttig.

Cap 232 Breitling er produsert i Kina, og selges under forskjellige navn i europa og i statene. Fordi det ikke selges under noe ”brand” så er modellen relativt rimelig. Modellen leveres ARF, så det som gjenstår er å lime sideror og stab, vingehalvdeler, montere motor, elektronikk og understell. En grei hardwarepakke følger med, og alt av skruer, linker, tank osv følger med. Mange har tidligere påpekt at manualen som følger med er til å grine av. Det er ikke så langt unna. Etter å ha bladd igjennom den, så aner man at det er lagt opp til litt synsing. Den består av 9 sider, og tar heller for seg exploded views av rekkefølgen på skruer og skiver ved innmontering av servo, men unnlater kjapt å fortelle hvilke servoer som skal hvor. Setninger som ”install all the servos”, er en gjenganger.


Har du veid den før, og etter modifikasjonene? mye finèr og lim?

Liming:

Vingehalvdeler limes sammen med epoxy, og det er en avstiver i finér som stabiliserer skjøten. I tillegg så skal det limes på en forsterkningsplate over skjøten for ytterligere styrke. Stab og høyderor limes også med epoxy, og man må selv måle opp plasseringen for at det skal bli symmetrisk sett ovenifra.


Servoer:

Det er ikke en modell man kan smekke i hop i løpet av én kveld. Til det kreves det for mye modifisering. Når man har limt det som limes skal, og gleder seg til å lirke servoer på plass, så ser man raskt at servoplassering er lite gjennomtenkt på denne modellen. Det er laget til servofester bak på kroppen ved rorflatene, men betrekningen er lagt over. Man må i så fall bruke en kniv eller fortrinnsvis en loddebolt og smelte seg igjennom for å åpne servobrønnene. Samme gjelder på vinge. Problemet er at servofestet for høyderor er kun på én side, og på motsatt side av kroppen finnes det ikke noe hull som tilsvarer. Dermed må man enten koble sammen høyre og venstre høyderor med et slags stag, og benytte én servo til begge flater, eller finne en løsning selv. Min løsning på problemet ble å la vær å benytte servobrønnene bak på flyet og heller lage en patent selv. Jeg plasserer servoen for høyderoret i cockpit med en ekstra finerplate på undersiden for styrke, og benytter en støtstang med en Y-splitt i enden for å betjene hvert av høyderorene. På bildet (kommer snart) sees servoen i cockpiten. En slik plassering gjør at støtstangen går bakover i senter av flyet. Om det skulle vise seg at én servo er litt lite til tross for produsentens anbefaling, så kan jeg med letthet sette ned en servo til ved siden av og oppnå fortsatt symmetri i rorøverføringen med én støtstang per rorflate til høyderor når jeg bare har snudd servohornet.

Når det gjelder sideror, så forkaster jeg løsningen med én servo med rorhorn på den ene siden av sideroret. Roret er såpass stort at jeg helst vil ha en bedre løsning. Jeg fester en finérplate i kroppen over den eksisterende platen ment til thottleservo og oppnår betydelig bedre plass og arbeidsrom. I senter av denne, så lager jeg en brønn til siderorservo og benytter en pull-pull overføring. Da er det fremdeles plenty plass til batteri, mottaker, og throttleservo.

Ved å benytte denne servoplasseringen så unngår man utvendige servoer i siden av flyet som blir fulle av olje. Man kan selvsagt diskutere hva som er verst av olje pluss klønete og dårlig plassering, eller noe økt vekt, og lengre overføringer.


Understell:

Mange har klaget på forskjellige fora over svakhet i understell så for å være litt føre var, så ljeg egger en 3mm fineplate på undersiden for å fordele trykket litt ved eventuelt harde landinger.


Motor:

For å få herligheten i luften har jeg valgt min å gå til anskaffelse av en firetakter for første gang. En O.S 91 Surpass II uten pumpe skal forhåpentligvis sørge for nok krefter for en medium pilot. Det følger med en flott glassfibercowling, og denne trenger en utsparing på nedsiden for å gjøre plass til den øverste centimeteren av motoren. Medfølgende motorbukk benyttes, og litt borring i firewall gjør at throttle-link kan føres greit frem. I nesa sitter en 14x8 APC og en flott 76 mm aluspinner blir kronen på verket. Denne følger ikke med.


Annet oppsett:

Modellen settes opp med 30% expo på alle ror på alle rater, og 25% ail diff. I tillegg legger jeg inn en liten sideror til balanseror-mix samt en sideror til høyderor-mix for å få litt hjelp i knife-edge. Byttet også halehjulet til et som var litt større.

Håper det er til hjelp. Legger ut denne til review når jeg har fått den i luften!

Har du veid modellen før og etter modifikasjoner? Bra at du er nøye med forsterkninger, men det er mye vekt i ekstra finèr, lim, større hjul osv.
Bygger du lett for å fly, eller sterkt for å kræsje?

Mvh steinar..opptatt av vekt.

[Go-By]

Takk for svar. Er det ingen som veit hvordan disse "billig" flyene er å fly?

[svemoe]

Jeg har ingen erfaring med Cap'en, men jeg kjøpte nettopp den siste Extra'en de hadde inne i samme størrelsen fra samme produsent. Min erfaring er vel egentlig at man får hva man betaler for der som overalt ellers. Mye dårlig tilpassing av deler og mye slurv med finish og liming. Understellsfestene var tilogmed snudd bak-fram.
Når det er sagt, så kommer det positive. Jeg brukte en MDS 78 i Extra'en og tyngdepunktet traff akkurat der det skulle. Flyklar vekt ble på 3150 gram. Flygingen viste seg også å gå som silke. Et par knepp opp på høyderoret så gikk den rett som en strek og gjorde nøyaktig det jeg ville når jeg ville det. Flyet var absolutt en positiv erfaring rent flymessig.
Jeg ville ikke være redd for å kjøpe Cap'en, men vær forberedt på litt ekstra arbeide her og der. Forsterkninger ville jeg være litt forsiktig med. Jeg hadde et krasj ( Flikk og spinn rett i bakken fra 8 -10 meters høyde. ) og en "utelanding" ( I den rekkefølgen! ) første dagen grunnet motorkutt. Skadene på flyet begrenset seg til en punktert fueltank pga. den ene skruen til motorfestet, og to knekte kroppspant pga. batteriet og vingen. Flyet var allikevel fullt i stand til å fly, som det også gjorde. Begynner du først å forsterke legger du fort til litt vekt og du "krasjer tyngre" med desto mere reparasjoner.
Lykke til med hva du måtte finne på. Håper dette var til litt hjelp.

[Snessna]

cap232

Har hatt et slikt fly. Jeg syntes det var meget fint å fly, kvaliteten er vel ikke akkurat helt super, men man får jo som kjent hva man betaler for. Min OS 65la ble litt slapp for denne modellen. Tror en 90 firetakter ville vært ypperlig.