Tweet
Jomfrutur
Ja, nå har jeg vært å flydd for første gang. Heldigvis oppdaget jeg at jeg kunne fjerne en jumper i motakeren,
sånn at jeg fikk throttle på venstrestikka og side- og høyde-ror på høyre. Da ble det mulig å sende den avgårde på
egenhånd, og styringen ble som på flightsimm-stikka mi. Det var altfor mye vind, så jeg ventet til kvelden, da det
ofte løyer litt. Det løyet ikke nok, men tålmodigheten var utslitt.
Området var vel litt trangt, men det å slippe stort publikum den første gangen, var høyt prioritert. Jeg mener, jeg var
så nervøs, så knea holdt bare så vidt. Da jeg hadde sjekka alt for n'te gang, trakk jeg pusten dypt, og sendte den
av gårde opp mot vinden. Den danset bortover på vinden og inn i en litt for krapp høyre. Høyden forsvant, og den traff
gresset med stor fart. Vel, det var da noen sekunder. Jeg var sikker på at flyet var så skadet, at det var over. Men, nei.
Det eneste som skjedde var at den ene vingestrikken røyk! En av de andre hadde gravd seg en cm. inn i vingen.
Det var det eneste. Helt utrolig. Så jeg skar til no' tape, og limte på forran på vingen, der hvor strikkene var. Da grov
den seg ikke inn, og jeg fikk justert vingen rett igjen.
På'n igjen. Denne gangen fikk jeg justert for høyden, og den tok en ganske så pen høyresving. Da den så kom mot meg,
streika koblingen mellom bevisthet og kunnskap, og hva som skjedde, vet jeg ikke. Den spant rett i bakken en gang
til. Ingen ting var skadet nå heller, bare litt justering av vingen, så var den grei. Jeg tok meg no'n minutters pause, for å
resette bevistheten. Puste, tenke, slappe av, ta det med ro, ikke panikk.....
Opp igjen, rett bort, lett til høyre, så imot, slapp av, omvendt...så høyre igjen, pass på høyden, og der legger'n ut på
andre leg. Jihaaa! En hel runde med kontroll! Nok en høyre, litt lenger for å prøve å ta den ned på diagonalen. Jeg fikk
den ned, men altfor langt bort, så den rakk akkurat bakken før gjerde stoppet den. Heldigvis ble chrashen dempet av
kraftig brennesle , så alt var i orden. Vel, jeg hadde faktisk landet på hjula, om enn noe ureglementert.
Det jeg merker, er at simmingen er en uovertruffen erfaring å ha med seg på jomfruturen. Bare hjernen slutter å koke,
så veit du hva du må/skal gjøre. Nå hadde jeg så smått begynt å puste igjen, og hadde flere små turer, tilogmed et par
åttetall, et treff i treet, men også en akseptabel landing. Tilslutt var batteriet slitent, og orka ikke mer. Jeg har bestilt fler,
for basillen har bitt seg fast allerede. Dette var helt utrolig morsomt. Siden jeg ikke er no' særlig til mekaniker,
må jeg si at dette flyet (Kyosho Piper Cub readyset) var midt i blinken. Lett å montere de få tingen som skulle monteres
(hjul og baterilokk), og en helt utrolig evne til ikke å bli ødelagt av harde treff i bakken. Nå gleder jeg meg til flere batterier
kommer, og vinden forsvinner. Jeg har allerede funnet en mye større, bedre plass, hvor jeg skal fly neste gang.
Nyfrelst sjel
Greger Engstrøm.
sånn at jeg fikk throttle på venstrestikka og side- og høyde-ror på høyre. Da ble det mulig å sende den avgårde på
egenhånd, og styringen ble som på flightsimm-stikka mi. Det var altfor mye vind, så jeg ventet til kvelden, da det
ofte løyer litt. Det løyet ikke nok, men tålmodigheten var utslitt.
Området var vel litt trangt, men det å slippe stort publikum den første gangen, var høyt prioritert. Jeg mener, jeg var
så nervøs, så knea holdt bare så vidt. Da jeg hadde sjekka alt for n'te gang, trakk jeg pusten dypt, og sendte den
av gårde opp mot vinden. Den danset bortover på vinden og inn i en litt for krapp høyre. Høyden forsvant, og den traff
gresset med stor fart. Vel, det var da noen sekunder. Jeg var sikker på at flyet var så skadet, at det var over. Men, nei.
Det eneste som skjedde var at den ene vingestrikken røyk! En av de andre hadde gravd seg en cm. inn i vingen.
Det var det eneste. Helt utrolig. Så jeg skar til no' tape, og limte på forran på vingen, der hvor strikkene var. Da grov
den seg ikke inn, og jeg fikk justert vingen rett igjen.
På'n igjen. Denne gangen fikk jeg justert for høyden, og den tok en ganske så pen høyresving. Da den så kom mot meg,
streika koblingen mellom bevisthet og kunnskap, og hva som skjedde, vet jeg ikke. Den spant rett i bakken en gang
til. Ingen ting var skadet nå heller, bare litt justering av vingen, så var den grei. Jeg tok meg no'n minutters pause, for å
resette bevistheten. Puste, tenke, slappe av, ta det med ro, ikke panikk.....
Opp igjen, rett bort, lett til høyre, så imot, slapp av, omvendt...så høyre igjen, pass på høyden, og der legger'n ut på
andre leg. Jihaaa! En hel runde med kontroll! Nok en høyre, litt lenger for å prøve å ta den ned på diagonalen. Jeg fikk
den ned, men altfor langt bort, så den rakk akkurat bakken før gjerde stoppet den. Heldigvis ble chrashen dempet av
kraftig brennesle , så alt var i orden. Vel, jeg hadde faktisk landet på hjula, om enn noe ureglementert.
Det jeg merker, er at simmingen er en uovertruffen erfaring å ha med seg på jomfruturen. Bare hjernen slutter å koke,
så veit du hva du må/skal gjøre. Nå hadde jeg så smått begynt å puste igjen, og hadde flere små turer, tilogmed et par
åttetall, et treff i treet, men også en akseptabel landing. Tilslutt var batteriet slitent, og orka ikke mer. Jeg har bestilt fler,
for basillen har bitt seg fast allerede. Dette var helt utrolig morsomt. Siden jeg ikke er no' særlig til mekaniker,
må jeg si at dette flyet (Kyosho Piper Cub readyset) var midt i blinken. Lett å montere de få tingen som skulle monteres
(hjul og baterilokk), og en helt utrolig evne til ikke å bli ødelagt av harde treff i bakken. Nå gleder jeg meg til flere batterier
kommer, og vinden forsvinner. Jeg har allerede funnet en mye større, bedre plass, hvor jeg skal fly neste gang.
Nyfrelst sjel
Greger Engstrøm.
Comment