Tweet
Tenkte jeg skulle dele disse tankene med dere.
For et par år siden dro jeg sønn min (da 6) forbi en forhandler som solgte kontraroterende helikopter på Autofilmessen på Hellerudsletta. "Dette er vel noe for deg", sa jeg og pekte på et helikopter. Han var ikke mer en middels interessert. Jeg derimot, hadde klart for meg at noen minutter i uka ville vært gøy å bruke til noe helt uviktig, i en hektisk hverdag. Det ble helikopter på meg den dagen. Og så krasj, og krasj, og krasj.
En bursdag i juni fikk jeg en Blade 400 3D, og uten respekt for overgangen fra kontraroterende til "ekte" heli, dro jeg maskinen opp fra bakken, og rett ned. RTF var ikke lengre RTF. Det var bare å bygge opp igjen. Tanken om at halebommen måtte av var grufull. Det ble imidlertid ikke lenge før jeg måtte skru igjen.
The hard way har jeg lært hvor mye tid man i praksis må bruke for å lære dette håndverket. Trøsten er at det ikke lengre er demotiverende når det må skrus. Det er faktisk blitt ganske morsomt bare å sitte å skifte ødelagte deler. Jeg er glad jeg lekte mye med lego i oppveksten. Den erfaringen har kommet til nytte både i denne sammenheng og når ikea-skapene skal opp.
Etter å ha lest nybegynner guiden ble det klart for meg at man må investere i mye tålmodighet for å komme et stykke på vei med RC heli. Man må være forberedt på mye motgang. Som trompeter har jeg erfart hva det "koster" av tid å bli god i hobbyen, akkurat som jeg da fikk det for meg at jeg ville gjerne bli like god på gitar, men du verden. Det er lettere sagt enn gjort. Slik har jeg også erfart RC heli. Det tar vanvittig lang tid å få et nivå som gjør at adrenalinet kommer ned på akseptabelt nivå.
Investeringen i en god simulator (Phoenix) har hjulpet betydelig, men det er gått med mye tid. Jeg har også kjøpt en Walkera 4#3 for å få realistisk innendørs trening.
Som dere skjønner så går det med tid til dette, mye mer enn hva jeg i begynnelsen tenkte var nødvendig. Og fortsatt flyr jeg bare horisontalt og åtte-tall "look a like". Når jeg sammenligner med andre, så er det altså som at man på et instrument har lært seg c-dur skala. Det mye igjen med andre ord. Jeg har lagt bort trompeten.
Men fytti katta så morro det er :-]
Erling (41, og sikkert snart voksen. Nope.)
For et par år siden dro jeg sønn min (da 6) forbi en forhandler som solgte kontraroterende helikopter på Autofilmessen på Hellerudsletta. "Dette er vel noe for deg", sa jeg og pekte på et helikopter. Han var ikke mer en middels interessert. Jeg derimot, hadde klart for meg at noen minutter i uka ville vært gøy å bruke til noe helt uviktig, i en hektisk hverdag. Det ble helikopter på meg den dagen. Og så krasj, og krasj, og krasj.
En bursdag i juni fikk jeg en Blade 400 3D, og uten respekt for overgangen fra kontraroterende til "ekte" heli, dro jeg maskinen opp fra bakken, og rett ned. RTF var ikke lengre RTF. Det var bare å bygge opp igjen. Tanken om at halebommen måtte av var grufull. Det ble imidlertid ikke lenge før jeg måtte skru igjen.
The hard way har jeg lært hvor mye tid man i praksis må bruke for å lære dette håndverket. Trøsten er at det ikke lengre er demotiverende når det må skrus. Det er faktisk blitt ganske morsomt bare å sitte å skifte ødelagte deler. Jeg er glad jeg lekte mye med lego i oppveksten. Den erfaringen har kommet til nytte både i denne sammenheng og når ikea-skapene skal opp.
Etter å ha lest nybegynner guiden ble det klart for meg at man må investere i mye tålmodighet for å komme et stykke på vei med RC heli. Man må være forberedt på mye motgang. Som trompeter har jeg erfart hva det "koster" av tid å bli god i hobbyen, akkurat som jeg da fikk det for meg at jeg ville gjerne bli like god på gitar, men du verden. Det er lettere sagt enn gjort. Slik har jeg også erfart RC heli. Det tar vanvittig lang tid å få et nivå som gjør at adrenalinet kommer ned på akseptabelt nivå.
Investeringen i en god simulator (Phoenix) har hjulpet betydelig, men det er gått med mye tid. Jeg har også kjøpt en Walkera 4#3 for å få realistisk innendørs trening.
Som dere skjønner så går det med tid til dette, mye mer enn hva jeg i begynnelsen tenkte var nødvendig. Og fortsatt flyr jeg bare horisontalt og åtte-tall "look a like". Når jeg sammenligner med andre, så er det altså som at man på et instrument har lært seg c-dur skala. Det mye igjen med andre ord. Jeg har lagt bort trompeten.
Men fytti katta så morro det er :-]
Erling (41, og sikkert snart voksen. Nope.)
Comment