Tweet
For et par uker siden kjøpte meg mitt første radiostyrte helikopter, og tenkte jeg kunne dele mine erfaringer etter 10-15 flyturer.
Før jeg kjøpte helikopteret tok jeg en tur til en lokal klubb og fikk noen tips her. Tipsene viste seg å være gull verdt. Jeg endte opp med et helikopter av typen E-sky CP2 (God pris hos elefun). Tenkte det var greit å kjøpe noe som hadde litt muligheter og noe som gav litt utfordring. Helikopteret var helt ferdig skrudd sammen. Det eneste jeg måtte kjøpe i tillegg var 8 AA batterier til senderen, og en batterieliminator for å lade batteriet (12 V). Etter tips fra ekspertene monterte jeg to tynne karbonstenger i et kryss under understellet, for å forhindre velt. Stengene var nyttige de første turene, men jeg tok dem raskt av siden de satt seg fast overalt.
De første turene gikk stort sett ut på å lære seg stikkebevegelsene. Jeg snurret rundt, kjørte frem og tilbake, høyre og venstre - alt nede på gulvet. Når jeg følte jeg hadde et snev av kontroll, begynte jeg å gjøre små hopp og prøvde å holde meg i lufta så lenge som mulig. I grunnen er jeg fremdeles på dette stadiet, bare at nå klarer jeg å holde meg i lufta flere minutter av gangen. Har etter hvert funnet ut at trikset er å ikke overkompensere når er ser ting går galt. Små og rolige stikkebevegelser gjør susen. Nylig fant jeg ut at det kan være nyttig å justere 4-in-1-enheten ordentlig. Jeg har hele tiden måttet holde venstre stikke til godt høyre for å forhindre at kroppen spinner rundt, men etter noen justeringer er dette blitt mye bedre. Jeg antok at ting var som det skulle være fra fabrikken, men det var det nok ikke.
Oi, der var batteriet ferdigladet. Må fly!
Eivind - bitt av basillen
Før jeg kjøpte helikopteret tok jeg en tur til en lokal klubb og fikk noen tips her. Tipsene viste seg å være gull verdt. Jeg endte opp med et helikopter av typen E-sky CP2 (God pris hos elefun). Tenkte det var greit å kjøpe noe som hadde litt muligheter og noe som gav litt utfordring. Helikopteret var helt ferdig skrudd sammen. Det eneste jeg måtte kjøpe i tillegg var 8 AA batterier til senderen, og en batterieliminator for å lade batteriet (12 V). Etter tips fra ekspertene monterte jeg to tynne karbonstenger i et kryss under understellet, for å forhindre velt. Stengene var nyttige de første turene, men jeg tok dem raskt av siden de satt seg fast overalt.
De første turene gikk stort sett ut på å lære seg stikkebevegelsene. Jeg snurret rundt, kjørte frem og tilbake, høyre og venstre - alt nede på gulvet. Når jeg følte jeg hadde et snev av kontroll, begynte jeg å gjøre små hopp og prøvde å holde meg i lufta så lenge som mulig. I grunnen er jeg fremdeles på dette stadiet, bare at nå klarer jeg å holde meg i lufta flere minutter av gangen. Har etter hvert funnet ut at trikset er å ikke overkompensere når er ser ting går galt. Små og rolige stikkebevegelser gjør susen. Nylig fant jeg ut at det kan være nyttig å justere 4-in-1-enheten ordentlig. Jeg har hele tiden måttet holde venstre stikke til godt høyre for å forhindre at kroppen spinner rundt, men etter noen justeringer er dette blitt mye bedre. Jeg antok at ting var som det skulle være fra fabrikken, men det var det nok ikke.
Oi, der var batteriet ferdigladet. Må fly!
Eivind - bitt av basillen
Comment