Eh, på tide å dra dette ned på jorden igjen.
For det første, vi prøver å oppnå en statisk balanse på propellen. Det betyr at når propellen ligger horisontalt så skal den ligge i ro. Hvis du legger propellen horisontalt på en balanseringsmaskin (eller et skrujern) og den alltid stiller seg vertikalt betyr det at ett blad er for tungt.
Metoden med å snurre propellen gjøres for å finjustere den. Poenget er at den statiske friksjonen er større enn den dynamiske. Altså er det mer friksjon mellom propell og skrujern når den står i ro enn når den snurrer. Dermed vil det være lettere å oppdage en ubalanse. På en balanseringsmaskin sitter propellen oftest fast på en aksling, og friksjonen er da mellom akslingen og f.eks hjulene i de bildene som er vist. Det ble også snakk om en magnetisk balanserer, og der er det kun luft mellom delene. Friksjonen er praktisk talt null i dette tilfellet.
Hvis det samme bladet stopper nederst hver gang er det for tungt. Det spiller ingen trille hvilken side det stopper på, bare om det er nederst. Stopper propellen alltid loddrett er ubalansen stor, mellom loddrett og vannrett blir det mindre og mindre.
Hvis du prøver 5-6 ganger uten å finne noen forskjell på bladene, så er det lite å bry seg om. Med skrujernmetoden vil du finne de store ubalansene, og det er de vi vanlige dødelige trenger bry oss med. Men du må passe på at propellen kan snurre lett på skrujernet, er skaftet rustent og rufsete vil du ikke klare å balansere godt nok med denne metoden. Glatt og rent skaft er det som teller.
Skal du kjøre ekstreme maskiner MÅ du ha en balanseringsmaskin. Her er turtall og effekt så store at du kan riste ting i filler med for stor ubalanse. Men, på den annen side, kjører du så ekstremt så bruker du heller ikke en standard Master Airscrew eller APC. Freudenthaler og lignende er i utgangspunktet godt balanserte.
For det første, vi prøver å oppnå en statisk balanse på propellen. Det betyr at når propellen ligger horisontalt så skal den ligge i ro. Hvis du legger propellen horisontalt på en balanseringsmaskin (eller et skrujern) og den alltid stiller seg vertikalt betyr det at ett blad er for tungt.
Metoden med å snurre propellen gjøres for å finjustere den. Poenget er at den statiske friksjonen er større enn den dynamiske. Altså er det mer friksjon mellom propell og skrujern når den står i ro enn når den snurrer. Dermed vil det være lettere å oppdage en ubalanse. På en balanseringsmaskin sitter propellen oftest fast på en aksling, og friksjonen er da mellom akslingen og f.eks hjulene i de bildene som er vist. Det ble også snakk om en magnetisk balanserer, og der er det kun luft mellom delene. Friksjonen er praktisk talt null i dette tilfellet.
Hvis det samme bladet stopper nederst hver gang er det for tungt. Det spiller ingen trille hvilken side det stopper på, bare om det er nederst. Stopper propellen alltid loddrett er ubalansen stor, mellom loddrett og vannrett blir det mindre og mindre.
Hvis du prøver 5-6 ganger uten å finne noen forskjell på bladene, så er det lite å bry seg om. Med skrujernmetoden vil du finne de store ubalansene, og det er de vi vanlige dødelige trenger bry oss med. Men du må passe på at propellen kan snurre lett på skrujernet, er skaftet rustent og rufsete vil du ikke klare å balansere godt nok med denne metoden. Glatt og rent skaft er det som teller.
Skal du kjøre ekstreme maskiner MÅ du ha en balanseringsmaskin. Her er turtall og effekt så store at du kan riste ting i filler med for stor ubalanse. Men, på den annen side, kjører du så ekstremt så bruker du heller ikke en standard Master Airscrew eller APC. Freudenthaler og lignende er i utgangspunktet godt balanserte.
Comment