Det koster så lite, men betyr så mye.

[Bomberguy]

Hjalp to karer på søndag med deres første landinger, simulator og trainerkabel har gjort underverker i hobbyen vår Etter ansiktsuttrykkene deres å dømme så kan man nesten fastslå at gleden er omvendt proposjonal med prisen på lekene, tror ingen i Kjose den dagen hadde det bedre enn disse to som greide sine første landinger med egne trainere. Heldigvis så er det en utbredt holdning blandt de som flyr mye hos oss at "flyr det så er det gøy".

Når jeg selv begynte å fly for noen år siden var jeg mye på en annen stripe i distriktet, desverre ble det sånn at man følte seg uvelkommen når enkelte av karane med fremdrift i følge blåselampeprinsippet var tilstede. Gikk det ikke på Jet A1 var det bare kjedelig og kjønnsløst, ganske klart uttrykt i ord og holdninger. Heldigvis er disse i mindretall og jeg rakk å bytte sted før interessen døde hen.
Etter denne opplevelsen prøver jeg å være ganske bevisst på hva jeg sier når det er folk jeg ikke kjenner godt tilstede. Et vennlig sleivspark til en av kompisene kan fort bli feil oppfattet av en som er på plassen for første gang.

Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg er vel en grei regel på stripa, eller..........?

[spitmk16]

Da var vi på`n igjen og rakke ned på oss som flyr jet, jeg tror det er litt misundelse ute og gå
det kommer litt an på hvordan man bruker utstyre det går mange biler på norske veien med over 500hk det kan også brukes som missil. jeg synes det er på tide at vi modellflyere står sammen uanset hva vi flyr.. sammme om du fly noe til 1kr eller 1 mil det er ikke leketøy uansett.
Man kan bli blind av en propell fra en litten depron kjerere og vis den treffer riktig!

Tror de fleste driter i om du flyr jet eller depronfly, dersom man oppfører seg som folk. Vi har noen på stripa, som kommer med modeller til 30-50 000 +++ og de har flere av disse. De oppfører seg som folk. Jeg har null problem med de, de er hyggelige som fy.

[Kyrre]

Kompisen min og jeg ble kallt for "Hong Kong gutta" av veteranene i klubben, men det var helt klart med glimt i øyet. Og de som ikke har det glimtet når de kommer med slike kommentarer er egentlig bare missunnelige fordi de ser at billig "drit" flyr like bra som de dyre flya deres (eller i det minste bra nok). Og jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre om hva folk synes om flyene mine så lenge jeg selv vet hvor bra de flyr. I tillegg skal man være glad for at man nå kan komme seg i luften for en tusenlapp med fly som er lettflydd og tåler mye, det kommer til å gøre hobbyen mye mer tilgjengelig.

Slikt utstyrs "skryt" finner man jo også overalt. Da jeg spillte paintball var det lite som tilfredsstilte mer enn å skyte ut de med utstyr i 10.000+ klassen med min gamle skrotbørse for så å høre de klage på utstyret sitt istedenfor å ta det til seg at de var rævva spillere.

[P-51D_OLD_CROW]

Driver og lærer opp sønnen min i modellflyenes vidunderlige verden.
Han fikk sitt eget fly i julegave i forfjor og fløy det i fjor sommer.
Det synet av mestringsglede når han landa helt for egen hjelp var ubetalelig!!
Han har trent i timesvis på simulator og har gått forbi meg i å mestre 3D flyging!
Hvordan han får flyet til å stå dønn stille i hover er for meg en gåte...hehe!
Så til sommeren skal han få slippe løs på Spiten min,MED trainerkabel selvfølgelig.
Eller så får vel jeg hjertefeil.hehe!
Det er hvertfall viktig å støtte,oppmuntre,motivere og løfte frem de som vil begynne i denne hobbyen. For det er jo såå mye glede å hente der.
I klubben jeg flyr i avvises ingen og ingen blir sett ned på. Alle hjelper alle og er kompiser.
Da kan det liksom ikke bli bedre!
Legger ved et bilde tatt i sommer rett etter at sønnen min landa flyet sitt selv.
En virkelig stolt gutt! Det koster så lite,men betyr så mye! Så sant som det er sagt.
Han fikk skryt av gamlekara på stripa som trodde det var JEG som fløy.
That's my boy!

[Raptor]

Jeg gir ofte positive kommentarer!

Min flotteste opplevelse på stripa var når jeg kom med min nye cessna 182, vingespennet var på 165 cm og elektronikken er ikke mye å skryte av. Smånærvøs så sendte jeg flyet til værs og flere folk klappet når det var under kontroll.

Den gleden at folk klappet og syns mitt billige fly var bra, sitter. Det koster så sykt lite å gi sånne kommentarer, men betyr så sykt mye.

Jeg håper flere vil oppleve det samme dette året, uansett om modellen koster 3000 kr å få istand eller 100 000.

Jeg syns flymodell hobbien er mest trivelig når man kan fly den modellen man vil og kose seg med den. Spiller ingen rolle om den koster 1000 kr eller 100 000 å få til.

Moralen er: for å glede en selv, er det lurt å glede andre....

Jeg gir ofte positive kommentarer til slike. Selvbildet - selfølelse eller selvtilliten stiger da mange hakk. Personlig ser jeg veldig opp til slike som stiller på større stevner med mindre modeller iblant 2- 2,6 og 3 meter..det er iallfall de jeg tar av meg hatten for!
Skal også avrunde med å si at jeg opplever dette selv også..og det er morro.. Som å vinne 10 000 meteren..med god margin!

[strofe]

Modellfly er en fantastisk hobby som jeg har drevet med i ca 6 år nå. Heldigvis har jeg aldri hørt slike negative kommentarer som det snakkes om her. Selv er jeg ikke av de som stiller opp med det dyreste utstyret, men jeg er veldig glad for at det finnes noen som ønsker å bruke mange titusener på fly. Om fremdriften blir besørget av svær stjernemotor eller et stormkjøkken gjør jo bare at jeg får enda mer å se på, som igjen gjør denne hobbyen enda mer fantastisk!!!!

Nei, vi må lære oss å glede oss sammen! Å kan du hjelpe noen så gjør det!

( det er ingen større glede enn gleden ved å glede andre )

[arhennie]

Jeg er så enig med trådstarter her. Nå tilhører jeg ARF generasjonen som kunne nyttiggjøre meg av simulatortrening før jomfruturen. Men nintendo fingre har i definitivt ikke da jeg debuterte med modellfly for 2,5 år siden i en alder av 35.
Men jeg synes det er artig å høre historiene til de som måtte lære den harde veien. Onkelen min gjorde nettopp det. Og bestomor forteller om da han satt hele høsten og bygget, (var vel på 70-tallet tenker jeg og jeg husker byggebordet hans sto i stua) og vinterstid gikk ned på isen på vannet nedenfor huset. For å komme hjem med en bærepose full av balsa og finer...

Selv kjøpte jeg en gammel trainer av ukjent merke av naboen min. Jeg ga 500,- for fly komplett med motor, radio (en gammel Sanwa) og servoer. Jeg måtte ta ut og lime om alle hengsler da dette var gammelt utstyr og det meste limet hadde løsnet. Motoren byttet jeg ut med en ny ASP .46 da naboen mente den .21'en som satt i ble litt snau. Etter ca. 5 mnd med fomling og svært mye somling med få få det flyklart ble naboen med for å hjelpe meg.
Han tok det opp og trimmet det, så leverte han radioen til meg og jeg var i gang. Jeg landet det selv. Jeg tok nesehjulet i landingen, så på neste flight kastet vi det ut uten nesehjul. Det var utrolig artig, spesielt når han sa det ikke var så helt vanlig å lande selv på første flight.

Det tok jo helt av det her da. Jeg handlet nytt fly omtrent med det samme, så det skulle stå klart den dagen traineren takket for seg. Det tok vel ca. en måned med flere mindre krasjer, så var det slutt på traineren.
Det nye flyet var en ARF. En U Can Do 46. Den levde ca. 2,5 tank.
Men jeg gjorde som naboen min sa. Tok med alle flisene hjem og stuet det bort et par dager. Så tok jeg det frem igjen og så på mulighetene for reparasjon. Det lønte seg vel egentlig ikke å reparere. For litt balsa, litt finer, glassfiberduk, epoxy og to ruller Mono Kote (eller hva det var) kostet vel mer enn jeg hadde måtte gi for et nytt kit. (Flyet kostet vel 1200,- på Elefun).
Men det var veldig inspirerende å faktisk få det til. Selv om resultatet så for jævlig ut var det teknisk i minst like god stand som før. Og jeg hadde moro med det hele 2008 sesongen før jeg gled over på helikopter. Men U Can Do'en henger fortsatt i taket på hobbyrommet.

Bildene under er fra hhv. maiden med traineren (da naboen tok den opp første flight) og første dag med U Can Do'en som ble reparert og fløy igjen.

Nå har det ikke blitt noen store og dyre modeller på meg så langt. Men det har nok blitt i overkant mange ordinære modeller på veldig kort tid. Det er det nok sikkert enkelte som kommenterer flyparken bak ryggen min, men det bryr jeg meg i såfall ingenting om da jeg kjøper akkurat de modellene og så mange modeller som jeg føler for. Og blir det for mange er det mitt problem og ingen andres.

Nå er det en del i klubben der jeg flyr med veldig store (og sikkert kostbare) modeller. Det synes jeg er veldig artig for da kan jeg se på de. Litt merkelig egentlig at det skal være så mye motforestillinger mot de store og dyre modellene. For det er da nok av de som kommer til Nesodden ol. for å se på nettopp disse. For da er det plutselig greit.....??

[Ofly61]

Da var vi på`n igjen og rakke ned på oss som flyr jet,
.
.
.

Sorry det var ikke meningen å rakke ned på de som flyr jet spesifikkt men heller den
generelle norske holdningen at skal det vere gøy så må det vere stort og lage mye lyd.

I dag er det fullt mulig å fly ganske lydløst (også jet). Så hvorfor gjøre ikke flere det
her i norge?

Jeg tror det er fordi i modelllfly klubbene og miljøet i norge er dominert av nettopp de
som helst må ha noe som er STORT og høres slik ut.

Spørsmålet er om det er tjenelig for hobbyen i norge sett i et større perspektiv.
Slik jeg ser det så går dette mot trenden ellers i verden som jeg føler går mot
(elektriske drevne modeller) som igjen fører til mindre modeller og mindre støy.
Som igjen fører til mindre fare og plage for omgivelsene ...

NB! Jeg har ikke aksjer/økonomiske interesser i Elefun eller noen som selger noe
som helst innen modellfly hobbyen bare for å ha avklart det :-p

Odd H.

[Kaptein Kok]

Jeg liker både stort og elektrisk.
Så lenge lyden ikke er behagelig uansett, så prøver jeg å minimere den.

En glow eller en/to sylindra bensin høres ikke mer "skala" ut en elektro i mine ører. Eneste som høres bra ut i mine ører er stjerne motorer og turboprop. Utenom det så vil jeg ha minst mulig støy.

Når det gjelder jet og helikopter, så er den jevne lyden omtrent like irriterende om det er elektro, men er kun min mening.

[Sniper]

Smaken er vel som baken. Klubben ligger på område regulert for støyende aktivitet, så når jeg flyr her er det toblads som teller. Jeg liker lyden av tippstøyen fra 28X10 - propellen idet flyet passerer! Jo mer motorlyd - jo bedre liker jeg meg Har også flydd litt oppvisning på lokale flyshow og publikum liker helt klart å høre litt flystøy her.

Samme med jetfly. Jo mere lyd, jo bedre

[runjoh]

Herlig hobby

Med ett bredt spekter av interesser.
For meg spiller det ingen rolle om det er lite eller stort, billig eller dyrt, depron eller balsa, hjemmebygd eller RTF, Heli eller fly sålenge man har det morro og sosialt.
Det er vel det det som det handler om?
Skryte av hverandre uansett om man kjører ett billig depron eller en dyr jet??
Kan være rått begge deler hvis man kan skille på interessene.
Syns alle bør være åpne for at det er en bred hobby med mange forskjellige meninger, men hold dine meninger for deg selv hvis det bare er negativt og la andre kose seg med en flott hobby.
Gleder meg til en herlig vår,sommer ,høst med myyyyyye flying.

[bad scientist]

Prop, turbin eller heli-lyd...min favoritt;

Jeg elsker lyden av gamle veteraner som kikker på min stygge, billige hjemmeavla kanalplastmodell og sier : " Denna kommer aldri til å fly..."

[larshkj]

Sorry det var ikke meningen å rakke ned på de som flyr jet spesifikkt men heller den
generelle norske holdningen at skal det vere gøy så må det vere stort og lage mye lyd.

I dag er det fullt mulig å fly ganske lydløst (også jet). Så hvorfor gjøre ikke flere det
her i norge?

Jeg tror det er fordi i modelllfly klubbene og miljøet i norge er dominert av nettopp de
som helst må ha noe som er STORT og høres slik ut.

Spørsmålet er om det er tjenelig for hobbyen i norge sett i et større perspektiv.
Slik jeg ser det så går dette mot trenden ellers i verden som jeg føler går mot
(elektriske drevne modeller) som igjen fører til mindre modeller og mindre støy.
Som igjen fører til mindre fare og plage for omgivelsene ...

NB! Jeg har ikke aksjer/økonomiske interesser i Elefun eller noen som selger noe
som helst innen modellfly hobbyen bare for å ha avklart det :-p

Odd H.

For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke hva du snakker om. "Den genenrelle norske holdningen at skal det være gøy så må det være stort og lage mye lyd"?
Er dette en norsk holdning? Den høres vel heller amerikansk ut eller?

Resten av posten din er heller ikke basert på vireligheten.

Elflyene har virkelig gjort sitt inntog her på berget. Du sier at dette fører til mindre modeller? Kanskje akkurat nå, men vent noen år til teknologien har modenet. Allerde nå ser vi ganske mange 30% acromodeller med elektromotor. Elektromodeller på 140-150 cm vingespenn er helt vanlig. Hvor store var vanlige el-fly for noen år siden? Ser du hvilken vei utviklingen går?

Hvorfor er det ikke tjenelig for sporten vår at mange flyr store fly? Farlig sier du? Sånn sikkerthetsmessig tar jeg meg heller en tur på et jetstevne enn en lørdag formiddag på Ekebergsletta.

Du prøver å ødelegge en fin tråd som skulle handle om gleden av å fly og å mestre et modellfly, kanskje for første gang. En spesiell følelse som i alle fall jeg ikke får igjen uansett hvor stort og dyrt fly jeg flyr.
For min del så har gleden ved å fly jet vært stor. Første jet-tur er vel det nærmeste jeg har kommet den første flytur følelsen. Men det har ikke noe med prisen å gjøre. Heller at det er noe helt annet å fly jet enn fly med propell foran. Lukten, lyden, all teknikken med luft, opptrekkbart understell, bremser, luker etc gjør at hobbyen har fått en ny dimensjon.

[G-Force]

En ting har jeg feilet å forstå hittil, når folk tar frem kritikken, og det er hvorfor det alltid ser ut til å gå ekstra hardt utover jet-gutta og de som driver i giant-scale. Jeg kan ikke tenke meg at disse gutta går med nesa i været eller på annen måte tror at de er noe bare fordi de har ressursene til å holde et høyere kostnadsnivå på modellene sine enn gjennomsnittet. Selvfølgelig, finnes sikkert en og en sjelden annen som er av det slaget, men det tror jeg er langt imellom.
Personlig synes jeg de er kjempeheldige som har tid og råd til å bruke så mye på hobbyen sin, og det er bonus for meg det, for da får jeg fra tid til annen kanskje anledning til å sikle litt på doningene deres. Samtidig kan det gi meg ideer og inspirasjon til senere anledninger.
Selv sliter jeg både med å få råd og tid til å holde på, er i startfasen og har ikke hatt råd til å kjøpe radio ennå engang. Hus og familie gjør beslag på såpass mye at det bare har blitt slik, prioriteringer. Men heldigvis, jeg får litt stikketrening med simulatoren jeg fikk av frua, og det er jeg strålende fornøyd med. Gleder meg som en unge til den dagen jeg skal ta opp AT-40'n for første gang, det bør kunne skje i løpet av året, forsiktig antatt.
Spiller ingen rolle hva man har, så lenge man holder på med det man synes er gøy. Kanskje det er litt vanskelig for noen å skjønne at den eller den liker det eller det, men er ikke noen vits å snakke negativt om det for den del.
Jeg synes en del heli er kule, særlig med skalakropper og slikt, men jeg har ikke s lyst til å begynne med heli, ser for vanskelig ut. Er det noe jeg synes SER helt på trynet ut så er det 3D med heli. Helt unaturlige bevegelser for et helikopter, i utgangspunktet, men jeg går jo ikke bort til folk som driver med det og rakker ned. Snarere tvert imot, nesegrus beundring for at de klarer å kontrollere doningen sin på den måten, helt fantastisk.
Jeg ser det i arbeidslivet og jeg skjønner at det gjelder enkeltindivider i hobbykretser også; Det koker ned til latente holdninger og holdningsproblemer. Vi kan velge å være negative, men enda viktigere, vi kan velge å være postivie. Det er så enkelt. Man kan gjerne ha meninger, men vær høflige da, hvis man vil, kan man lett klare å si meninga si uten at det høres ut som galle og sure oppgulp.

EDIT: Får sitere gode, gamle Scooter:

"It's nice to be important - but it's more important to be nice" ;o)

[Sniper]

Jeg støtter G-Force og Scooter på dette Når det gjelder deg som hadde en sur erfaring i Grenland, så kan jeg si følgende; dette er ikke representativt for hvordan det er her i dag. Hverken i Bamble, Skien eller Siljan. Mange nybegynnere flyr i disse dager sine AT-40`er på islagte vann eller nybrøyta striper. Og dette takket være dugnadsånd og ildsjeler som bla. "murer`n" (Ivar Olavesen) som mange kjenner. Videre må man ha litt bein i nesa også og ikke la seg begrense av bedrevitere, for dem er det noen av i absolutt alle miljøer. Men det har du ikke gjort, siden du poster her på MFN 5-6 år seinere

Selv flyr jeg Giant-Scale, og har min store interesse i store bensinmodeller. Ikke sjelden opplever man da at nybegynnere kan beundre og vise interesse for en av mine modeller. Og ofte etterfulgt av spørsmål om hva det koster (svarer egentlig aldri på det). Men jeg er livredd for at de skal bli motløse av at de ikke selv umiddelbart har anledning eller mulighet til å gjøre det samme. Ja, av og til er det rett og slett ubehagelig. For faktisk er et av de flyene jeg har hatt det mest morsomt med en Kyosho Calmato trainer. Poenget er at mange nybegynnere [I]kan[I] møte veggen for tidlig ved at de føler at modellen deres er for liten sammenlignet med modellene til dem som gjerne har holdt på en stund. Jeg for min del prøver å bruke litt tid på å forklare dette - at man må lære å krype før man kan gå, og at det mye av det morsomme med hobbyen er at man kan utvikle seg over tid. Jeg liker ikke selv folk som til en hver tid må ha den største eller dyreste modellen på stripa for å klare å glede seg over hobbyen. Etter min mening er dette stusselig. Og jeg er tilsvarende redd for å bli oppfattet som en slik, nettopp fordi jeg flyr store fly. En jeg kjenner tok ut forskudd på alle sine feriepenger for å kjøpe en modell han var sikker på at hadde størst vingespenn på stripa. Den gikk i isen på 3. eller 4. turen og han var ute av hobbyen. Dumt og latterlig.

Som nevnt av G-Force så handler dette også om prioriteringer. Jeg våger å påstå at jeg brenner godt for dette. Til tross for husbygging, småbarn og opptrening av tjenestehund med dertil lange kurs før godkjenning så finner jeg tid til å fly - ja, sågar var jeg en av kun to-tre stykker i en klubb på over 70 medlemmer som hadde tid (!) til å klippe stripa i sommer. Fordi jeg vil det nok. Og fordi jeg har en over snittet tålmodig kone. Det samme gjelder for det økonomiske aspektet. Statslønn gir ikke det aller største spillerom, men igjen; vil man noe nok så får man det til.

For ca 9 år siden fikk jeg hjelp av en hyggelig gjeng fra Skien med å få min første trainer i lufta. De lærte meg mye av det ovennevnte; at man kunne gjøre det så dyrt/rimelig, stort/lite man selv ønsket. Det handlet om å ha det gøy Det kostet dem lite, men betydde så mye