T-Hawk

[Vingemutteren]

Siden jeg kjenner en med egen rc butikk (hovedsakligt bil) har jeg fått fingrene i en liten elektro 3 kanals nybegynner sak kalt T-Hawk. Den ser ut som sky angel og alle andre vinge med pendel kropp i plast og pusher propell med underliggende carbon rør til halen, og med helstøpt vinge med plast skinn (3 kanaler, høyde, side ror og trottle). Normalt ville jeg ikke brydd meg om slike fly, da de fleste er levert med 2kanals stikke radioer med styring høyre venstre på høyre stikke og trottle på venstre og thats it. Denne gang ble jeg litt mere innteresert da jeg observerte at det fulgte med en 4 kanals radio med stkkene på rett plass og med en separat 4 kanals mottaker inne i flyet.
Flyet er av RTF type, og montering er bortimot ikke eksisterende. Pris ca 1890kr hos hobby-tech.no. Vinge spenn 1030mm, vinge areal 14dm2, vekt 470g (men målt av meg til 553g), motor 380 (400) direkte drift pusher, driftsbatteri 8,4v 950mAh NiMh, radio 4 kanals type med vanlige AA batterier og fire kanals mottaker, radiorekkevidde 500m, . Om flyet er like nybegynner venligt som det reklameres for, skal det bli morsomt å skole nevnte herreman med det. Skoling via min Royal Evo og tilhørende europa skole sender, da der ikke er trainer kontakt på den medfølgende radioen (sikkert ikke nødvendigt med slike fly).

Jeg lurer på om noen her inne har prøvd det og om de i såfall har noen synspunkter eventuelt tips å komme med (do and do not`s).
Jeg har satt det opp med ror overføringene på innerste hull (maks sensitivt), og håper det er morro å fly.

[Vingemutteren]

Ja da har jeg hatt det oppe noen turer, denne flytypen er tydligvis beregnet til å fly som en elektro seiler. D.v.s. Full gass opp til passe høyde, av med motor og glide fly ned, start motor og klatr opp igjenn o.s.v. Flyet er uventet raskt, og det skulle ikke forundre meg om overvekten på ca 80g har noe med det å gjøre. Flyet viste god evne til å penetrere lett vind, og seilet faktisk litt når oppdriften var stor nok. Flyet egner seg ikke på små plasser (i vind), da turbulens kan gjøre livet fryktlig surt for piloten. Jeg fløy det i kaste vind (liten bris), og kom til at det morsomme med flyet var seilingen. Hastigheten på flyet når det seiler er upåklagelig, og motor trust er tett innpå 50% av flyets vekt etter bruksanvisningen. Flyet lander med en rimlig høy hastighet, og nærmest krasjlander om en prøver seg på en pen og rolig aproach. Jeg ble ikke "skremt" av flyet, men er noe betenkt i forhold til at nybegynnere skal håndtere det.. Når sant skal sies, så kan ikke endlig dom over flyet avsies før det er prøvd i vindstilla. Men så langt hadde ihvertfall jeg morro av å fly det.

[Vingemutteren]

Ja så har jeg hatt det oppe igjen, denne gangen i vindstille/tilnærmet vindstille og fint vær. Flyet er raskt oppe i god høyde, men kommer også ganske raskt ned igjen. Om man flyr det pent og leter litt rundt etter litt oppdrift, vil man kunne forlenge nedturen betydligt. Om man hånd starter det (kaster det opp), vil man klatre fortere og bruke mindre strøm.
Første halvdel av turen har man plenty med power og looper lett, tilogmed en form for rol er fint muligt. Etter ca ett kvarter med seiling og snitt flyving mellom den lokale grusbanens lyktestolper, måtte jeg avvbryte moroa. Noe senere hadde jeg forflyttet meg til mine foreldres gård, der jeg har gresmarker å fly over, og lande på. Med full ladet batteri satte jeg i gang med 10 min med seilflyging og leting etter oppdrift/hang. Siden det nå hadde blitt en liten trekk, kunne jeg utnytte hanget som oppsto over trær og driftsbygninger. Dette forlenget nedturene i slik grad at jeg syntes de var mere passe enn når luften var helt død. Siden T-Hawken penetrerer vind bra, trives den med å fly på frem og tilbake på tvers av vindrettningen. Etter hvert så stilnet vinden av igjen, og jeg flyttet biaset til lavt og trangt. Jeg følte at understellet bare var i vegen når jeg ville lande på gresset (alternativet var gårdsveien), og jeg tok det av for å prøve flyet uten. Hadde jeg vist hvor stor forskjellen var, hadde jeg gjort dette med engang jeg kom til landings plass med gress dekke. Flyet fløy lettere (rart egentlig da understellet ikke veier mere enn 6 gram) og gled bedre i lavere hastigheter. Eksempel på dette er at med understell på, følte jeg hele tiden under lowpas og innflyginger at hastigheten burde holdes høyt for å unngå pluttslige stall. Uten understellet på fløy jeg med autoritet i 20cm høyde og kunne somregel forutsi når jeg trengte motor kraft for å ungå stall, I tillegg så var motor kraften som var nødvendigt for å fly sakte betydligt redusert. Kort sagt ble T-Hawken direkte morsom å fly, og mere forutsigbar. Jeg lekte meg ordentligt med å komme sakte og lavt inn (10-20 cm over bakken) mot ett 1,2meters not gjerde av tråd (normalt elektrisk) for så trekke opp i siste liten i en form for chicken run oppvisning. Slike aktiviteter medfører somregel en avsluttning med flyet i mindre biter. Slik endte det også denne gangen, jeg var ganske sikke på at flyet tålte en trøkk og gamblet bevist på at dette holdt stikk under gjerde hoppingen. Jeg tok også sjangsen på å lande flyet på grusvei uten understell på. Resultatet ble både bedre og verre enn jeg håpet på. For det første bør understellet brukes når man skal lande på fast under lag, og spesielt på grus, da en ellers lett kan rive opp plastikk skinnet i forkant av vinge og stab der det kommer i kontakt med underlaget. Dette problemet blir større uten understell, da mere vekt blir overført til kontakt punktet. Skaden etter kontakten med gjerdet hadde klart blitt mindre om jeg hadde gått rett i gjerdet, istedenfor å snitte det. Stabben huket seg fast og propelen mistet ett stykke på størrelsen med en 10 øring etter kontakten med streng belagt tråd. Skadene begrenset seg utenom propelen til litt vridd stab, og noen små rifter i forkant på vinge og stab. Ikke noe problem for styrke og fly evne, og fikses lett med bitte litt klar pakke tape for å hindre skinnet i å eventuelt bli dratt av/skadet videre.
Staben rettet jeg bare opp og strammet skruene som holder den, og vips så var jeg oppe å fløy igjen, selv om ny propel egentligt er påkrevd for å få ut effekten av motoren (ubalanse).

Så langt mener jeg å ha bevist at flyet har livets rett som leke fly til baksetet for erfarne,og mindre erfarne modellflyvere. Det som gjenstår nå er å teste det i oppleærings øyemed og slippe til den totalt uerfarne eieren. Så lang har jeg kunne konstatere at dette er ett godt brukbart fly til sitt bruk, og at det er overaskende hurtigt, og mye mere agilt enn forventet. Når det har blitt prøvd som opplærings fly, skal jeg komme tilbake med videre report.

[joo]

Interesant VW!
Sannsynligvis er det mer luftmotstanden i understellet som er stor enn vekta som betyr noe. Kan det være en ide å legge en god tape på vinger og kropp der den er mest utsatt?

[Vingemutteren]

Ikke dumt det med tape joo, i såfall samme klar pakke tape som jeg har fra 3M på ytteste halvdel av vingeforkantene, og hele forkant på stab tenker jeg. Det skal nok ikke mye til for å beskytte de mest utsatte områdene. Kroppen er laget av solid myk plast, og trenger absolutt ingen tape. Rene tanksen i så måte.

Luftmotstand, ja det skal være sikkert. Forskjellen er rett og slett for stor til at ynklige 6g kan ha skylden på dette flyet. Det er klart at det gikk fint å kjøre på lite trotthel med understell på, men man "jager" hele tiden litt med høyderoret, og man føler ofte at en ligger for nær stallen (omtrent som å fly med bremsene på). Uten understellet på, var det klart mere behagligt å fly på denne måten, ja bent ut ble det morsomt å fly sakte med litt motor på (mye saktere enn hva jeg har trodd siden første flytur med flyet).
Beste beskrivelsen jeg kan gi nå som jeg har blitt vant til flyet og har prøvd det i tilnermet vindstille, er at det uten understell kunne flyes slik jeg ofte flyr min Slow Stick på samme sted. Dvs. at jeg flyr rundinger i 0-10m høyde over mark på 80mx80m og forbi meg selv og inn på marker som er adskilligt lengre, under telefon linja for å snu tilbake over telefonlinja og foreta en ny swepende lowpas gjennom svingen (står vel inne i en tenkt sirkel på ca 100m). Da gjerne over eventuelle gjerder og under sender antenne. Forskjellen er at T-Hawken flyr med mye større autoritet, og holder rettningen mye bedre, samtidigt som den har ett større hastighets område. I tillegg er det like naturligt å stikke høyt over husene og glide litt omkring, før en tar ett landings innlegg som man avbryter med å dra på trottel i siste øyeblikk og så klatre opp til 30-40m for en ny glide runde og inn på stykket med påfølgende hekke løp.
Man skal være klar over at på slike pushere må man nesten ha litt motorkraft på når en nærmer seg stall området for å ha autoritet ved bruk av sideroret.
Det som "skremmer" meg mest, er at jeg faktisk har begynt å få sans for flyet Dette fordi det tydligvis kan fungere som en crossover fra SlowSticken min til mere normale modeller, da den takler litt vind der Slowsticken ikke blir gøy å fly lenger, og fordi den ikke har så fryktlig sen ror respons som Slow Sticken har.
Faktisk har jeg nå begynt å helle til den oppfattningen at flyets vekt, faktisk er dets fordel i samenligning med lignende lettere fly. Dette p.g.a. at det faktisk klarer å penetrere lett vind på en overbevisende måte.
Som sagt så begynner jeg å oppfatte T-Hawken som en Slow Stick`s eldre, raskere og tyngre bror, som takler forhold der Slow Sticken faller igjennom. Det er litt for raskt til å fly ordentlig sakte med, og litt for tregt til å fly ordentlig fort med. Med andre ord så flyr det i ett farts område jeg før ikke har hatt så stor erfaring med, men det ser ut til at jeg begynner å like nettop dette farts området.

[Vingemutteren]

Ja så klarte jeg til slutt å krasje T-Hawken så noen deler fløy av (Hale finnen). Etter å latt eieren av flyet få prøve seg (bare på gøy) i frisk bris på den lokale fotballbana, og det i nesten stummende mørke. Kan jeg med hånden på hjertet garantere at den er sterkere enn gjennomsnittet. Tror han krasjet en 16-17 ganger fra 2-5m høyde i vinden (jeg torde ikke å fly mer, etter å ha tatt den opp i høyden en gang og bare så vidt fant moderjord i nærheten av der vi sto). Uansett så var flyet tilsynelatende like helt da vi ga oss på bana mandagskvelden.
I dag var jeg ute seilet litt rundt (nesten i) noen tretopper, når jeg ikke friserte noen sauer og lekte litt sisten med en telefonledning, da vinden dro meg noe på avveie, normalt ikke så farligt, men siden en stor hvit og blå buss i 60kmt kom dundrende inn på tvers av flyet, og siden flyet nå engang var i den voldsomme høyde av 1,5m. Torde jeg ikke annet en å sette T-Hawken ned, ja noe kontant kansje (orket ikke å ta sjangsen på å måtte kjøre etter bussen helt til brattvåg for å få flyet tilbake fra bussens støtfanger. Stor ble betyrtelsen da jeg så hale finnen blåse avgårde etter at kontakten med moderjord var ett faktum. Uff og huff, jeg hentet bitene, men det var faktisk kun halefinnens plastfeste som hadde gitt tapt. Ett kvarter og litt ca senere, var finnefestet godt som nytt (håper jeg). Så nå venter vi på godt ver og god tid.

[Vingemutteren]

Tilbake til dette med å tape vingeforkanten. Jeg har ennå ikke gjort noen modifikasjoner på den, og kommer sansynligvis ikke til å gjøre det heller om flyet da ikke hovedsakligt skal flys fra grus stripe. Nå har det gått i bakken så mange ganger uten at det har dukket opp flere skader på forkant av vinge/stab, at jeg har kommet til at forsterkninger normalt ikke er nødvendige.

Flyving i vind: Om det blåser endel , og det skal tross alt ikke så mye til før det blåser endel for slike modeller. Bør en vere klar over at flyet kan vere vanskligt å handtere. Man bør altså inne ha endel tid bak stikkene før man prøver seg i mere enn liten bris med flyet. Dette fordi at vinden ofte stikker av med flyet, og da må man korigere med både sideror og høyderor for å dra flyet rundt og inn i en kontrollert bane, det nytter ikke å stå å tenke for å si det slik. Man kan fort komme i den situasjonen at en må gi fult sideror, full gass, og fullt dykkror for å prøve å få flyet til å fly rett frem i ønsket rettning. Dette selv om flyet i utgangs punktet har relavtiv normalt flystilling. Om man har tidligere har fløyet park flyers og har opplevd at vinden har stukket av med flyet, så vet man hva jeg mener. Dog kommer man fort inn i det om man har noe stikke tid på flyet.

Flyet er nå klart til å fly, og skal opp i morgen for å teste limingen av halefinne festet. Wish me luck.

[Vingemutteren]

Tok opp T-Hawken i alt for sterk vind (sto på stedet vil å steg i flere minutter). Loopet og slengte det rundt i vinden noen ganger før jeg ga full gass og satte snuten ned (måtte gi alt som var for å komme meg 50m ned og 30m frem for å lande), å stupe var ikke godt nok da flyet da fløy baklengs (i forhold til bakken) i stupet. Det kom helt og fint ned og er nå klar tll nye turer når det måtte passe (bare regnet og vinden roet seg ).
Det ser nå ut til at plastdelene (sorte) på T-Hawk, passer godt til ca lim reprasjoner.

[Vingemutteren]

I dag var en utrolig fin dag, jeg har fløyet i flere timer tilsammen med to fly. Det ene en elektro seiler, og det andre T-Hawken. Vinden har variert fra helt stille til liten bris.
Tenk dere følgende scenario. Jeg roligt tilbakelent mot forskjermen på bilen min, fremfor inngangen til mine foreldres hus, mens min mor og min samboer jobbet i hagen. I hendene mine hadde jeg T-hawkens medfølgende fjernstyring (synes den passer best til flyet), og oppe i lufte svirret T-Hawken rundt. i bitteliten bris og noe termikk.
Jeg hadde det helt topp og fløy roligt og avslappet i mere enn 20 minutter av gangen. Lot flyet få fly selv i lange stunder, kun avbrutt av en liten retnings korrigering fra meg i ny og ne (høyderoret rørte jeg ikke på over 5 minutter av gangen på det meste). Når flyet innemellom endligt kom seilende ned var det duket for en eller flere low passer gjennom hagen før jeg ga gass og lot det stige høyt opp igjen til en loop og så bare gli omkring. Ahh, livet er hærligt dere.
En av gangene gikk det forresten litt galt, under ett low pass gjennom hagen, fløy jeg litt vell nært meg selv. Normalt hopper man bare unna, men denne gangen var bilen i veien så vingen traff albuen min. Man skulle tro at det ville gjøre svært vondt og reslutert i knust fly og legevakt besøk, men neida. Kjente bare så vidt at flyet traff, og synet av flyet som tok to flatspins før det satte snuten i grusen var vell verdt å få med seg. Skader på flyet? Hvilke skader? Rettet opp staben og hivde det opp igjen. Sa jeg ikke at livet er hærligt.
Samenlignet T-Hawken med min elektro seiler, og kom til følgende konklusjon. Til flyving fra hagen, og for moro med flyving i en kombinasjon av seiling motor drift og low passes ned mot bakke nivå. er det ikke tvil om at T-Hawken var klart best egnet, og morsomst å fly. Spesielt siden klatre hastigheten var mye større enn hos min elektro seiler. T-Hawken klatrer fort opp i høyde og seiler fort, så om man ikke er ute etter ren seilfly kos, så er T-Hawken å foretrekke.

Senere fikke jeg besøk av flyets eier, som fikk prøve seg på stikkene. Først på siderors stikka, og siden med hele radioen i hendene.
Jeg klarte å overskyte en landing litt og landet T-Hawken i ett elektrisk sauegjerde (tidligere omtalte not gjerde), bare at denne gangen var der 4-5000V på. Etter en hastig redning ut av gjerdet (servoene sto å slo litt hver gang 5000V gikk gjennom flyet ), var det klart at alt var ok, og opp i luften bar det igjen. Eieren plantet flyet elegant på nesen i en bløt mark under ett landings innlegg (fra 10m høyde), og det var bare å gå bort, lete frem flyet i gresset og hive det opp igjen (etter å ha fjernet gress og jord off cause ). Til slutt var det igjenn tomt for strøm så vi ga oss for dagen.

Konklusjon: T-Hawken er Sterk så det rekker, hurtig, og morsom å fly. Den har gode selvopprettende egenskaper, og er mere enn nok motorisert (klatrer som en engel med hjemlengsel)..
Jeg kunne faktisk godt tenke meg å ha den i min egen hangar, og fruen liker den. Dette flyet kan jeg med god samvittihet anbefale til nybegynnere og alle andre som liker å ha en enkel modell i baksetet. Jeg synes den gir det rette forholdet mellom avslappet flyving, og adrelenalin kick. Videre så har ikke tidligere skader øket i størrelse (jeg landet på asfalt uten understell i dag, og det gikk fint). Med unntak av innkjøring av motoren, har jeg ikke forsterket eller på annen måte gjort noe for å forlenge levetiden på flyet, med unntak av liming av halefinne festet da det falt av (kun reparet, ikke forsterket).
Jeg eller andre, har krasjet flyet på så mange måter at jeg med unntak av full gass hele veien ned i bakken (anbefales ikke), ikke kan se hvilke stunts som gjenstår å prøve . Flyet er rett og slett bunnsolidt, og deler er å få kjøpt. Radioen er riktignok billig, men den fungerer som den skal og har fire kanaler som kan reverseres, og mottakeren kan taes ut og settes i en hvilken som helst annen parkflyer. Alt i alt er dette nok den nybegynner pakka jeg har prøvd, som jeg har mest tro på. Man får mye for pengene, og det er nesten helt ferdigt ut av eska (fest vingen med strikk, og skru fast stab og halefinne, trykk fast propellen, sett i batterier, og fly). I tillegg fungerer flyet helt topp for den erfarne som trenger noe kosligt man ikke trenger å være redd for å ha i baksetet. Om jeg skulle anbefale noe ekstra, så måtte det vere ett ekstra batteri til flyet (ett på ladding og ett i lufta).

[Vingemutteren]

Pris ras på T-Hawk

Prisen på T Hawk er nå 1290 hos http://www.hobby-tech.no/ ( der skal det vere reservedeler også). Og for de som bor i Harams området (skodje m/m) er det omtrent samme pris som om en kjøper det fra NM + porto.
For det som bor andre steder så har NM det til en meget god pris, det blir jo porto på toppen, men for de som ikke bor nær en butikk som fører flyet er vel NM den rimligste plassen å handle selv med gebyrer å porto
.
Bedre tilbud til det som er interesert i slike fly tror jeg det ikke er å få i dag.

P.s.
I går fløy jeg i 2 1/2 time (til og fra) med ett nytt T-Hawk fly. Jeg fløy demo og slapp til erfarne som ville prøve flyet (flyet var privat eid og splitter nytt, ikke ett demo fly). Vi fløy med to batteripakker (den ene fra det flyet jeg har brukt til demo og den som fulgte med flyet). Mesteparten av flyvingen ble utført på "min" pakke da den som fulgte med flyet ikke var syklet. D.v.s. at jeg tok opp den nye pakken og tømte den (en runde rundt fotball ban) for så å sette den på lading igjen. Og så fløy vi med "min" pakke til den andre var klar til bruk igjen (en ny runde rundt fotball bana). etter fire slike omganger, så virket den nye pakken såpass at "min" pakke kunne bli ladet opp. Etter at den nye pakken ble tom så fløy vi igjenn med "min" pakke til den nye ble full igjenn (endel pauser og prat innemellom her selvsagt innkludert en demo tur med EGE`n min, populært kalt kos ). Vi avsluttet med å la eieren av flyet få prøve seg for første gang med fly, og etter å ha prøvd siderors stikka en flight. Ble det en tur til med siderors stikke og med senderen i hans egne hender etter hvert, så pratet jeg han inn til landing (hans første noengang ). Ny tur og denne gangen måtte ha ta hele greia solo (mens jeg "pratet" han rundt omkring) endte med en nydlig landing (blir det bedre). Tilslutt så tok vi en ny solo tur men denne gangen endte vi i små skogen, kan raportere at flyet var helt og klar til ny tur, men siden nervene sviktet så kom vi til at vi tok dagen.

Demo flyet jeg egentlig skulle fly med i går tok kvelden etter noen nye krasj (noe over 35 nå tro hvor mange flere det tåler ), d.v.s. at flyet er like helt men innmaten funket ikke på bana (funket før avreise). Jeg har nå gått over alle ledninger og plugger uten respons, men så tok jeg å plugget ut Beeperen fra mottaker, og vips så funket alt igjen, ja selv når jeg satte beeperen inn i gjen, så fungerer alt ok? Akkurat dette flyet har som sagt hatt noen stygge krasj (kun byttet propell tre ganger etter møte med diverse strømledninger og el gjerder ), så det er vel kke så rart om noe begynner å svikte. Saken er at jeg ennå ikke vet hva som gjør dette. Det virker som om dette intreffer på bakken før flyving og ikke i luften. Altså, enten virker det eller så virker det ikke når jeg skrur det på. Tror ikke det er krystallet da mottakeren registrerer bortfall av senderen om jeg skrur den av. Lurer på om det kan ha med selve mottakeren eller bec i farts regulatoren. Ny sjekk i dag, og da får vi se om flyet fungerer som noralt etter at jeg festet mottaker på plass igjenn og koblet fra /til beeperen.

Lot som nevnt en med lang fly erfaring (og med liten tid til å reise på flystripa) prøve en T-hawk i går, om jeg forsto han rett så ligger det en til ham (fra ham selv) under juletreet i år.

[Vingemutteren]

Ja da er sakene testet, motakeren (kansje krystallet?) er kaputt. Ingen krise da ny er rimlig. Vi får se om jeg får tid til å hente en ny mottaker senere i dag, men med en electron 6 mottaker funket det grise fint.

[Vingemutteren]

Ja da er sakene testet, motakeren (kansje krystallet?) er kaputt. Ingen krise da ny er rimlig. Vi får se om jeg får tid til å hente en ny mottaker senere i dag, men med en electron 6 mottaker funket det grise fint.

Ser jeg glemte tilbakemelding på dette med mottakeren, jeg kan bekrefte at etter minst 35 større og mindre krasj, så var faktisk mottakeren død (krystallet overlevde faktisk!). Ny mottaker montert og alt er normalt.

[Vingemutteren]

Som alle sikkert har fått med seg, så har all testing og herjing foregått med innhaveren av Hobby-Tech A.S. (http://www.hobby-tech.no/) sin private T-Hawk.
Nå er min egen endligt kommet i hus (ble lei av at eieren stadigt ringte å maste om å få låne flyet sitt ). Flyet mitt har ennå sin orginale radio, men vil etter hvert få en Hyperion 6 kanals mottaker (kansje en 4 kanals senere, vi får se). Dette fordi jeg skal bruke T-Hawken min til skoling og vil bruke mine egne "vanlige" radioer med trainer uttak og oppladbare batterier. Orginal radioen på min T-Hawk har jeg tenkt å plassere i Slow Sticken min (den kjører jeg ikke trainer på). Tok en kjapp range test på radioen som følger med T-Hwaken, og den ble på litt over 50m med antennen nede. Dette er endel mere enn forventet og litt overaskende på en slik billig liten sak.
Jeg valgte også å kjøre inn motoren på sakte hastighet i 30min uten propell før jeg belastet den, og jeg tror en får en kraftigere og lengre levende motor ved å gjøre dette før en bruker motoren i luften første gang. Nå er jo delene ganske rimlige, så det spiller vel egentlig ingen rolle, men jeg føler en får mere futt når en gjør dette (og så har jeg god samvittighet når jeg setter spaken i bunn og klatrer høyt opp i det blå).
Merket meg også at batteriene som følger med nå er merket med KAN 950mAh NiMh (de gamle NiMh batteriene ser identiske ut, men har en mørkere grønn farge på krympeplasten).
Ikke vet jeg, men det virker som om de holder litt høyere spenning litt lengre enn hva de gamle gjorde (dør vel kansje litt bråere?). Uansett så er de ikke noe dårligere, jeg fløy mye med motrokraft på jomfruturen, uten å føle at jeg gikk tom for strøm. Kalde fingre fikk meg hjem før batteri pakken var tom.
Jeg ser faktisk frem til å skole med dette flyet (fruen er det utvalgte offeret ), da det sikkert kan brukes selv på de med den værste flyskrekken, og det mest klønete fingrene.

[william123]

tror du dette flyet er noe for min lillebror på 9 år, hvis jeg står ved siden av han,
klar til å ta over?
det er sikkert ikke det enkleste flyet å fly, men du sier at du har hatt 35 kræsj med flyet, og det er reservedeler til en billig penge, må jo dette passe godt til en lillebror med null flyerfaring(litt bil)

[Vingemutteren]

tror du dette flyet er noe for min lillebror på 9 år, hvis jeg står ved siden av han,
klar til å ta over?
det er sikkert ikke det enkleste flyet å fly, men du sier at du har hatt 35 kræsj med flyet, og det er reservedeler til en billig penge, må jo dette passe godt til en lillebror med null flyerfaring(litt bil)

Tja det kommer vel ann på broren din det da.
Flyet funger greit til enkel training på den måten at når det er trimmet inn, så trenger en kun å styre det noenlunde aktivt i klatre fasen (opp til en 30-50m). Deretter kutter en motoren og lar flyet roe seg ned til vanlig glidehastighet (reguleres enkelt med høyderors trimmen, om flyet tar fart og staller for så å ta fart å staller igjen, så må en trimme inn mere dykk ror til modellen blir rolig, opptimalt så prøver en altså å trimme modellen så nært det punktet at den begynner å ta fart for så å miste farten igjen uten at det hender, da blir flytiden maksimal). Hvor var vi, jo. Når flyet har roet seg i glidefart, så trenger en normalt ikke å røre høyderoret om det er vindstille eller fritt for termikk/turbulens. En trenger kun å konsentrere seg om forsiktig bruk av sideroret hele veien ned. Om en ikke vil lande så er det bare å gi bånn gass, så er flyet oppe igjen på få sekunder (en kan selvfølgligt fly det sakte med motor også, spesielt om en kommer litt forkjært inn til landing).
Jeg lærte en kar å fly det på ca en time, men han har kjørt endel bil. Problemet er somregel å lære folk hva det skal gjøre når de fly/kjører mot seg selv, og når en har kjørt litt rc-bil så går dette ofte forbløffende greit.
Høyderoret er heller ikke der til pynt, om man vil så tar flyet lett flere looper etter hverandre om batteriet har endel kapasitet igjen.
Anbefaling: Kjøp ett ekstra batteri med engang, da det tar en time å lade hvert batteri. Laderen som følger med (12V med sigarett tenner plugg) fungerer helt ok (bruker den selv, og spesielt når jeg er ute å flyr).
Anbefaling to: Start skoling i helt rolig luft, da slipper broren din å korrigere for ett fly som blir kastet litt omkring (en kan trimme noe dykkror, og dermed øke hastiheten på flyet litt for å gjøre det mindre følsomt for turbulens i slike tilfeller).
P.s. Jeg flyr med roroverføringene på innerste hull, og jeg anbefaler å bruke denne innstillingen for enkelt å berge seg ut av problemer.