Klassiske tabber

[OAK]

Jeg kommer inn mot landing, har en fin landingslegg og skal bare få ned tomgangen litt. Uten å se ned forsøker jeg å dra av litt på tomgangstrimmen på radion, og så hører jeg et pip i radion. Flyet (en extra 300 (Hobbico) med OS91FS i nesa) dundrer i isen. Pinneved. Jeg traff mao ikke tomgangstrimmen, men av/på knappen som var plassert rett ved siden av. Nå har jeg radio med av/på bryter langt unna trimmerne....

Gudskjelov...da er jeg ikke alene! Har faktisk gjort nøyaktig det samme som deg. Med et ganske likt fly også. Raven 60 med 91 firetakter.

Godt det ikke bare er jeg som får til slike utrolige ting...

OAK

[Niklas]

Må vel fortelle om et par tabber jeg også.

Tabbe 1. Glemme å reversere balanserorene på en flyvende vinge jeg hadde satt motor på, det kostet meg 1 proppel+ at jeg ble medlem i "balanserorklubben"

Tabbe 2. Det var den klassiske "skal bare øve meg litt på å taxe-tabben", der ble jeg medlem i "anntenneklubben". Jeg mistet kontakten med modellen, og den gikk rett inn i en murkant, det kostet meg enda en proppel

Tabbe 3. Å ikke ha nok strøm på senderbatteriet . Jeg hadde satt flottørene på Ready`n, og skulle prøve å taxe fint, skulle da kjøre opp på en liten "haug", og for å komme opp bakken, måtte jeg ha full gass, gjett hva som skjedde.
Servoen låste seg på full gass. Flyet akkselererte oppover (motoren stoppet heldigvis litt på vei ned på andre siden.)og på andre siden er det på en måte ett hopp, som flyet traff rett på, det fløy ca 7 meter før det landet. ingen skade skjedd, fikk bare vite at cg. var rett.

Det var litt dårlig skrevet, men men.

[Mossie69]

ROTFL, ostnik, jeg om enklere måter å teste cg på.....

[Lumbajack]

Ja....må vel melde meg på jeg også.

Jeg begynnte min modellfly karriere foran PC'n med simulator og trente en hel vinter. Våren kom og nyinkjøpt trainer skulle i lufta. Nå tror dere sikkert at resultatet ble en trainer i minus, men første flyturen gikk over all forventning. Letta og fløy litt rundt og smuuuurte inn en fjærlett landing på første forsøk. Ikke lite stolt konstaterte jeg at jeg hadde en mulighet til å lykkes som RC-pilot. Tiden gikk uten uhell. Hadde riktignok noen neste-uhell som gir den synkende følelsen i mageregionen som dere sikkert kjenner til.
Den første var den med for få vingestrikk. Etterhvert som selvsikkerheten økte måtte jo mer avanserte manøvre prøves ut og de inbefatter harde opptrekk og hurtig roller. Når jeg utførte disse manøvrene så kom det en ganske distinkt og tydelig "klapp" fra modellen og jeg forstod ikke helt hva som skjedde. Men så skrangla det igang noen små grå under hårfestet og jeg landet trainer pent å forsiktig mens et bilde av en ensom flykropp på høyt turtall i en perfekt parabel med kurs for en grå og sliten asfalt stripe dannet seg på netthinnen. Fler strikk ble påmotert...

Det kom ingen "klapp" fra modellen da den utførte den minste loopen som noen gang har blitt utført av et modellfly. Jeg kunne neste høre knaking i balsa, men det gikk helt fint uten at jeg hadde noe med det å gjøre. Radioforstyrrelser, turbulens....ikke vet jeg.

Men så....en varm og deilig sommerkveld. Helt perfekt flyvær. Batteri-tabben. Sender gikk tom fordi jeg ikke hadde ladet kvelden før. Kammeraten min slo på sin sender etter at jeg hadde tatt av og skygget over det lille som jeg sendte ut av signal.
"Ææhh...kan du slå av senderen.....fort...." Jeg fikk igjen kontrollen helt frem til finalesvingen. Der stoppa det helt opp. Flyet forsatte finalesvingen med rolig turtall mens jeg på rekordfart innså at dette var en "lost case".
Har dere opplevd at dere nesten slår ned antenna og legger radioen fra dere, før flyet slår i bakken? Jeg tror jeg akkuret rakk det da.

Neste tabbe var en Jupiter flydd med en eldre årgang heliradio. Jeg "kom til å" flippe idle-up bryteren før avgang og dermed tok flyet en asparges med flikk-flakk og dobbel skru. Det var bare å plukke litt lyng og jord ut av cowlingen så kunne jeg fly igjen.

Også var det den da en unge kommer bort til deg når du flyr å spør: "Kan du fly opp ne' a'?"
-Joda, det kunne jeg da alltids gjøre.....Too low and too slow. Flyet flikka noe voldsomt når jeg prøvde på et negativt opptrekk i altfor sein hastighet. Hjernen min kortslutta og Jupiteren deisa i bakken og spratt 10 meter før det la seg til med buken i været som en sløyd laks. Vingen og hjula blei skrella av ved første kontakt med moder jord.
Synet og lyden var akkurat som når noen slår puste ut av seg hvis de tryner på ski.... "Oooaaahhhh*(duns)......." Ligger helt stille mens de blir lett røde i fjeset og øynene vokser til de til sluuuutt klarer å puste igjen ...Akkurat sånn var det.

Det var meg så langt...kommer sikkert tilbake med mer....

[Godseieren]

Forrige historie om for få vingestrikk vekker minner til live.
Det var i min "første ungdom" på slutten av 80-tallet, at jeg lærte viktigheten av vingestrikk. Flyet, Thunder Tiger Olympic 20 T, hadde jeg kjøpt pent brukt av en kompis. Jeg hadde egentlig passert trainerstadiet, men p.g.a dårlig økonomi var flyet fortsatt i drift. Med en ASP 40 som gjorde 14500rpm med 10x7 så var det egentlig sprekt nok for meg (eneste traineren jeg har sett som tok av på 5 meter og gikk vertikalt). Jeg husker ikke helt om det var morkne eller for få vingestrikk som var årsaken, men når jeg flatet ut etter et stup så skilte ihvertfall vingen og kroppen lag. I øyekroken så jeg vingen dale ned som et farverikt høstløv. Flyet derimot fortsatte videre som om ingen ting hadde hendt. Etter å ha fløyet en halv runde rundt jordet uten vinge trodde jeg at jeg kanskje kunne "lure" det ned i kornåkeren uten alt for store skader. Gjett om jeg tok feil! Så snart jeg dro av throttelen så stupte flyet mot bakken som et prosjektil, etterfulgt av en umiskjennelig lyd."The eagle has landed", som amerikanerene sier. Redningspatrulje ble sendt ut for å lokalisere havaristen. Etter noen minutter hører jeg fra skogkanten:"ta med spade". Det hørtes jo ikke så veldig positivt ut. Flyet hadde gått ca.30cm ned i bakken, kroppen var delt på langs, og nylonpropellen lå brettet bakover som en klappropell. Skadene var alvorlige, men heldigvis ikke totale. Flyet ble reparert og holdt en sesong til.
Det var forresten med dette flyet jeg lærte hva "terminal velocity"(eller noe liknende) er. Jeg hadde lest at jetpilotene brukte å stupe i 45 graders vinkel før de flatet ut like over bakken hvor fotocellene var når de målte hastighet, på stevner o.l. Dette måtte jeg også prøve, selv om jeg ikke hadde noen fotoceller. Jeg tok opp flyet til det bare var en liten prikk i det blå, nesen ble snudd nedover, bånn gass. Motorlyden steg i intensitet hele tiden, til slutt hørtes den ut som en mygg på steroider. Flyet nærmet seg fort, og jeg gjorde meg klar til å dra høyderor. Så i ca.30 meters høyde skjedde det mest vannvittige jeg noen gang har sett; flyet gikk totalt i oppløsning, det var som en eksplosjon, balsabiter og servoer regnet utover hele jordet. Jeg fant igjen alt, men jeg måtte lete leeenge.


Har på tross av mine nærmere 20 år i hobbyen unngått medlemskap i ballanserorsklubben, men har gjordt noe like ille. Nemlig å sette sammen skjøtekabelen til ballanserrorservoen feil vei. Tok av og oppdaget at ballanserorene ikke virket, radiofeil tenkte jeg, og slo av senderen og sto å så på at flyet sirklet lavere og lavere helt til det smalt. Følte meg temmelig dum når jeg oppdaget feilen under "obduksjonen".

[joo]

3 smell på en dag med samme flyet:

Min etterhvert oppbrukte Vertigo har til slutt hengt i alle buskene og truffet det som fins av takrenner i nabolaget mitt. På tide å prøve den i åpent lende før den ble plukket ned. Så det bar på vannet med 5 batteripakker og fridag i dag. Vindstille og perfekt.
En nytelse å kunne surfe rundt inverted superlavt uten å måtte trekke unna hindringer! Så ble det rolling cirkles lavere og lavere og FOR LAVT! Endte med skumle defragmenteringer av nesepartiet, men en strikk løste saken brukbart, været tatt i betraktning.
På tide å prøve inverted touch-and-go... men finnen ødela regnestykket så det gikk i isen igjen med delt motorspant som resultat.... Mer strikk og nytt forsøk!
Og da skjedde den mest spektakulære: Take-off og full gass for å entre hoover og jeg opplever det som burde vært festet på video: Børsteløs motor som prøver å stikke av fra hele depronhaugen men holdes sammen av 3 kabler!!!! Kanskje unødvendig å si at det gikk i isen for tredje gang?? Wiiiiiiiii, schnassj, skkrrrrr, skhlafffffp, grrrrn.. Dunk..
Trøsten er at jeg er delvis ferdig med neste Vertigo og trengte servoer og motor der likevel

[tahustvedt]

Før hadde jeg en tendens til å kræsje rett etter at jeg hadde sagt "Se nå!". Den første gangen det skjedde var faktisk med mitt første fly. En "Big Brother" 2,4m elektroglider med to halebommer og pusher prop i midten og balanseror. Råbra fly! Jeg ropte "Se nå!" i det jeg skulle ta en low-pass (jepp! Low-pass med 2,4m elektroglider) med flyet men to sekunder etterpå så dundra det brått, og rett ned i snøen. Vingen og halen sto igjen på overflaten og den lille kroppen (pod'en) for langt ned i snøen. Jeg hadde brukt et servohorn for Futaba på Hitec servo eller noe sånt, og servohornet var litt for stort for servoen. Husker ikke helt. Utrolig at det hadde holdt så lenge som det gjorde. Dette flyet launchet jeg også med sender-antennen nede. Det ble et par sekunders panikk etterfulgt av frenetisk utdraging av antenne og near-miss av noen trær i andre enden av vannet (vinter). Jeg hadde også en landing med dette flyet oppå det harde laget oppå snøen. Den skled sinnsykt langt, tross den lave farten det hadde. Minst hundre meter skled det og det datt stadig vekk ett eller annet av. Det var utrolig komisk å være vitne til det saktegående flyet som demonterte seg selv mens det skled bortover det harde islaget.

En annen gang fløy jeg en egenkonstruert 70cm vingespenn pylon-racer for S400. Jeg pleide å fly opp og så stupe ned og passere over en eng i idiotisk høy fart, og flyet skrek alltid i det det passerte og vi likte at det hørtes ut som en "tie-fighter" fra Star Wars. Jeg skulle akkurat til å stupe så jeg ropte "Se nå!" og la den på rygg og trakk så det pekte rett ned med gassen i bånn. Plutselig stoppet motoren, og kontrollene funket ikke lenger. Flyet akselererte rett nedover og traff gresset med et tilfredstillende dunk. Motoren var begravd ca 15cm ned i bakken. Hele flyet ellers var pinneved, bortsett fra T-halen som sto opp fra hullet når vi kom fram. Alle battericellene hadde bulker der de lå mot hverandre da de var blitt deformert av kræsjet. Det som skjedde var at den ene loddingen på batteriet gikk av i luften og jeg mistet strøm til alle funksjoner. Vi lo så vi skreik av den spektakulære kræsjen.

Kameraten min fløy rundt med en hjemmelaget balsa-kropp med alt for stor motor og veldig solid vinge. I det han skulle fort fly over taket på huset sitt så sprengte kroppen fullstendig og veldig plutselig. Det glitret av balsafliser i lufta. Motoren og nesa fløy bånn gass over han og vingen autoroterte ned. Mens han sto der med hendene i en slags "hva skjedde?"-stilling kom det et vingestrikk og landet i hånda hans. Det syns vi var veldig morsomt akkurat da.


Noen av disse opplevelsene er kanskje sånne "må ha vært der" opplevelser men jeg må flire hver gang jeg tenker på de.

[meg]

Jeg var helt fersk på modellfronten og ville prøve å lage noe selv..
bygde og bygde en liten farkost i balsa (elektro) med to metallpinner som stakk ut forran som støtdempere. At det var en fordel å kunne styre flyet når det var i lufta var en klar fordel hadde jeg ikke ofret en tanke.. liten motor og batteri var alt jeg trengte.. endelig ferdig! jeg tok med meg innrettningen min ut til en slags liten dal .Det var en parkeringsplass til høyre for meg, kanskje 70 meter borte. ikke noe problem! jeg skrudde på motoren, kastet ut flyet og lot det stå til. det fløy faktisk! først et par meter forrover før det begynte å tape høyde. det ble også tatt av vinden og skjente i retning parkeringsplassen. det stod en eneste bil på parkeringsplassen, men flyet lå så lavt at det ikke kunne treffe bilen. i alle fall ikke før det rettet ut for så å begynte å stige.. målrettet peilet det seg inn på bilen og økte farten. alt var klart for angrep svosj.... ... kra bang! de to metallstøtdemperene ble godt plantet i siden på beilen.. det ble dyrt

[Ulven]

Hehehe... (au, sliten i lattermusklene etter å ha lest disse artiklene..)

Vel, for min egen del har jeg gjort et par "stunt" med mer eller mindre vellykede resultater...

1) Jeg hadde en gang en Angel 40' med SC40 motor, med vel 45' V form på vingen. Joda, den fløy som en drøm.. ehh.. ja..
Så var det en dag.. en vakker dag.. solen satt høyt på himmelen og tempen var digg... her skulle det flys.. og flys og flys, ingen tid å miste for jeg skulle lære å fly masse.. Dette var i den tiden jeg ble lært opp av en kompis, men var kommet såpass at jeg kunne ta opp flyet selv..
Rask var jeg til å smekke på plass vingen, heiv på et strikk og fylte tanken.. virrr... motoren i gang og taxet på jordet så gresset sprutet, kornet ble til støv og flyet lettet.. jaggu.. full pupp, flyet steg og steg og steg.. reduserte hastigheten på motoren til 2/5 deler.. men.. vingen steg.. mens kroppen hang og slang under.. dro litt høyderor og svopp.. der satt kroppen og vingen sammen igjen.. (puh).
Svingte med balanserorene, men ingenting skjedde.. så jeg dro enda mer.. fullt over.. og 'smakk', der slo vingen rundt og ned på hjulet.,.. og opp igjen.. svopp.. tilbake på plass.. hehe.. fortsatt i luften..
Etter endel "rare" krumspring så fikk jeg flyet ned da.. 'så der' tilstand.. og jupp.. den ene strikken jeg hadde satt på.. var veeeeldig slapp...
Flaks kan man si..
Etter denne gangen brukte jeg MASSE strikk.. hehe..

2) Glemt å bytte modell på radioen har jeg klart 1 gang.. det ble ikke krasj, men merket det når høyderoret ikke ville løfte modellen fra bakken, men kjørte nesa rett ned i gresset.. ups...

3) Kommer inn på final for en perfekt landing.. ligger heeeelt nydelig i bra gjennomsynk.. "svopp" så lå modellen på rygg, og det så raskt at jeg ikke skjønte hva som hadde skjedd før den var på ryggen og fikk raskt dyttet sticken fra meg.. resultat.. 90' bøy på sideroret.. puh...

4) Flydd en hel dag på stripa med klype for kanal 72 på radioen.. når jeg hadde byttet til kanal 73 på alle modellene... puh.. flaks kan man si..

Vel.. flere tabber kommer... garantert.. må bare tabbe de først!

[Extra 300s]

Min tabbe nr1 var å montere min nye Rossi 53 i araising star traineren min. Tabbe nr2 var å prøve og fly med denne motoren, jeg og noen kompiser fant en "fin" gress-slette med alt for masse høyt og dødt gress på. Dette var første gang jeg startet Rossi`n og vart selvsagt oppgiret da jeg hørte hvor sprek motoren hørtes ut, prøvde da forsiktigt å taxe i det høye gresset men fant ut at jeg måtte ha nesten full gass før flyet bevegde seg. Fikk da den gode ideen at jeg kunne jo bare gi full gass og håpe på det beste, så da ga jeg full gass og ganske masse høyderor. Planen virket ganske bra den, for flyet var på vei rett opp i en alvorlig fart som den traineren aldri har opplevd før (pleier å bruke en SC40 med 1.1hk i traineren, ikke Rossi53 med 2.4!) Da jeg var kommet over sjokket av drakraften til motoren prøvde jeg å dra av litt gass og få kontroll over flyet, noe som var vanskeligere enn normalt. Klarte å få retta opp et par merkelige svinger før noen svære busker strekte seg opp og tok tak i min "trimma" trainer, da jeg endelig såg ned på mine skjelvende fingrer såg jeg at jeg hadde glemt å sjekke trimbryterene, både høyderor og balanseror sto helt til ene enden. Driver nå og limer trainer, og SC`en er kommet på plass igjen.

[KLURE]

Hei.
Jeg er helt fersk modelflyver. Har ønsket meg modelfly siden jeg var liten tass og kikket på modelflygerne på fritzøe flyplass i Larvik.
Nå først i en alder av 33 år fikk jeg endelig kjøpt meg et fly.(1,5 uke siden)

Takket være mange gode råd og tips tok jeg kontakt med en flyklubb (LMFK) før jeg kjøpte fly for ikke å kjøpe katta i sekken.(smart )
hadde flydd litt på simulator bort i hjørnet hos norwegian modelers, og det var min eneste erfaring med modelfly før start.
Fikk fantastisk god opplæring på larvik modelflyklubb, og var raskt oppe å fly solo. Skjelven i knærne var altid til stede, men det gikk stort sett greit.

Nok om det. Her skal vi ha tabber.

Starta kjekk i trynet flyet og taxet avgårde, tok av og alt var gulle fint.
Når jeg endelig kom opp i luften så oppdaget jeg at jeg hadde glemt capsen, og det var litt guffent lys så jeg ba maddamen om å hente capsen i bilen.
I mellomtiden så gjorde jeg meg klar for en kort landing så jeg skulle få på meg capsen. Det blåste litt, men det gjorde ikke så mye, for detta hadde jeg gjort før (optil flere ganger ) i crosswind!!
Nå hadde jeg vind rett i mot, og det var jo enda bedre, så jeg kjørte min faste landings rutine og slo ned på gassen der jeg pleier, og konsentrerte meg om å holde flyet stabilt ( så det jo nesten rett forfra )
Det er noen høye trær under inflyging fra den siden, men det var jo ikke noe problem ( les: har ikke vært et problem)
Flyet ligger stabilt og jeg er fornøyd og tenker at nå er jeg forbi trærne og stuper ned mot rullebanen. Plutselig hører jeg bak meg, hva gjør du nå,og så ser jeg noen trær som hopper opp forran flyet( les: flyet dukker bak trærne ).
Jeg rekker så vidt å dra stikka bakover da flyet parkerer i grana.

Trodde faktisk min første krasj ville komme av andre årsaker, men nå lærte jeg at en lett trainer på idle i motvind ikke går så fort.

Etter en liten klatretur i grana kunne jeg konstatere 1 hull i hver vinge og brukket balanseror, ikke værre en at drevne modelflygere reparerte dette på 15 min, fløy en halv time senere.

Ingen spennende historie, men det var min første (men ikke siste ) tabbe som modelflyger. Kjempe morsomt med modelfly, kommer tilbake med større brølere etterhvært

[MicroMac]

Hmm
Har greid meg bra lenge, men idag var det altså slutt.
Dette var vel bolk 432 i framhaldssoga om mm prøver ting han ikke kan. Så slik sett var vel flaksen oppbrukt
Storkoste meg med Tai-Ji en alt gikk på skinner, blåste endel fra sør men den var ganske stabil.
På slutten av tur nr 3 fant jeg ut at jeg skulle sideslippe litt gikk jo så usannsynlig bra forrige helg. Tøft når flyet kommer sidelengs som ei elgbikkje på grusvei mente jeg. Sparket sideror og satte igang. Gikk bra helt til jeg skulle svinge mot vinden i noe tilsvarende en landings sving med gjennomsynk. Noe som er en stor fordel oppdaget jeg er og greie og holde vingene nogenlunde horisontalt
Det greide jeg altså ikke, med det resultat at vinden fikk tak på oversiden av vingen, og jeg gikk tom for koordinasjon høyde, flyfart, og tid samtidig......fatal miks.
Fy fasan så fæl den dumpe lyden er når balsa og motor møter klaka terra firm.
Jeg ruslet bort i enden av stripa med bange anelser og fikk de bekreftet.
Denne gangen ble det ingen restaurering.
Nå er jeg akkurat ferdig med obduksjonen, radioutstyr ser ut til å ha greid seg bra, men må sjekkes.
Motoren trenger ny forgasser.
Resten skal jeg kremere nå etterpå.
Sitter her og ergrer meg, men har bare meg selv og takke.
Greit det er ett nytt F3A type fly underveis.
Tipper neste kruseduller blir i god høyde

[HappyRappy]

Hadde kjøpt mitt første fly, en trainer med 120 cm vs.
Hadde brukt vert ledig minutt etter jobben i en uke til å lime og sette sammen farkosten.Så var den endelig ferdig, flyet ble satt på gulvet klart til min første flytur dagen etterpå...Der lå jeg og drømte om flyving og alt det jeg skulle få til med flyet da jeg plutselig bråvåknet av et øredøvende knas...Satte meg opp, trodde jeg drømte, men neida!!!Der lå flyet på gulvet med en stor høytaler liggende over seg..Fra framkanten på vingefestet til haleroret var flyet flat som ei pannekake.. Ugh en liten tåre rant gitt..men men hva er da bedre en når thorsov bilrekvisita ligger i like nærheten...Reiste dit tvert etter jobben, kjøpte stålsparkel størrelse stor boks!!!(var jo nybegynner)hehe....Hjem og dro opp flishaugen, filmen var stort sett like hel så med pinsett ble det mest ødelagte fjerna og frem med stålplast og smurte den tjukt innimellom alle sprekkene i balsaen..Så ble filmen fjerna og nytt lag med stålplast på yttersiden ble påsmurt(ble litt vekt gitt) så ble alt pussa og ny film lagt på...Flyet fløy helt nydelig...I følge en med lang erfaring så var det noe av det beste traineren han hadde flydd(var jo stivt som pokker) jaja så gikk det en stund, hadde en del fine flyturer med det..landingshjul var fjerna for lengst, mye lettere å glidelande syns nå jeg.... Så ble det en ny dag og ut å fly...Tok av helt nydelig fløy rolig rundt og kosa meg...Så plutselig da jeg gikk inn for landing gikk throttlen til maks enda den på senderen sto på minimum..rett opp som en rakett..rollet og herja på..Rene akroen, før det så stakk av..tok ikke lang tid før det bare var en prikk i horisonten..Og jeg svetta!!!tettbygd strøkk er ikke å spøke med...Men så merkelig nok klarte jeg å få flyet mot meg igjen, selv om det så ut som et støvkorn i det fjerne...Svetten sila og igjen gjorde jeg meg klar for landing...throttle helt i bunn og motor på tomgang...Flyet kom glidende inn i en fin lav vinkel..Så rett før det landa(30 cm over bakken) Brøøøl thottle rett opp, flyet gikk rett opp igjen som en rakett, samma F hva jeg gjorde reagerte ikke flyet som hadde fått for seg samme akrotedenser igjen...Men denne gangen fant den ut at den skulle leke romrakett og dro til slutt rett oppover, før throttlen av seg selv slakket av loopet rundt og throttle til max stupte som en Stuka rett mot moder jord og rettning rett mot et behandlingshjem for psykisk syke!!! Smellet var bare sinnsykt høyt...Eller rettere sagt det føltes sånn...Plutselig begynte alt å snurre, måtte sette meg ned hjerte i halsen spya i halsen svetten hagla pustebesvær og hele sullamitten.... Alt var stille så reiste opp etter 5 min og gikk opp bakken og opp til hjemmet...Og der fant jeg restene av det som engang var et fly..det hadde kræsjet 2 m fra inngangsdøra til hjemmet samt 2 m fra 2 fletta nye biler...deler lå spredd over en omkrets på 15 meter...Største delen var høyderoret som var like helt..merkelig nok overlevde mottaker og servoer..motoren så ut som om den hadde vært i en presse!!!! Og i øra til hjemmet sto en av betjeninga med det gliset rundt øra med en langkost i ene hånda og søppelsekk i den andre..Det var siste gang jeg fløy i nærheten av det hjemmet for å si det sånn!!!

[Excomm]

Jeg er mer eller mindre helt nybegynner på dette. Bestemte meg i fjor for å lære dette, og satte igang. syntes faktisk at jeg ble ganske flink etter hvert. landingene fikk jeg ikke helt taket på, men min kyosho 40 trainer viste seg å være ett aldelse utrolig sterkt stykke balsa. etter nok en fantastisk landing, der flyet slo hjul under landing..... var jeg igjen i luften.... her kommer advaselen jeg har lært inn..... LÆR DEG Å GÅ GRUNDIG GJENNOM FLYET ETTER MER ELLER MINDRE MISSLYKKEDE LANDINGER....

Jeg tok av igjen, og steg til flott høyde. (ca 100m) syntes tydelig jeg hørte en flapp flapp lyd, men tenkte mindre over det.
Plutselig...langt borte, over ett vann ser jeg vingen begynne å falle mot bakken.. Balsa med frontmontert motor flyr utrolig dårlig uten vinge.
Før flyet traff vannet, hadde jeg skrudd av radio, slått ned antenne og var på vei mot havaristedet.
Den største balsaflisen som var igjen, var sideroret. resten var spon.

[Psyko-lefse]

Må vel slenge meg på eg og

Megatabbe: Synes det var forferdelig festelig å taxe Readyen i høy fart fra vann til land (beachlanding ) Uansett, en gang gikk det for fort, noe som foresaket at en av leggene bak knakk. Det la selvfølgelig ikke jeg merke til før den knakk helt av i luften, noe som foresaket ett tyngdepunkt litt lang framme. Det stupte fra ganske bra høyde rett ned i vannet
Ett knekt balanseror, men ikke større skader enn det.

Final tabbe: Største tabben jeg har gjort var å la en kompis av meg koble til trainer-kabelen til kontrollen min mens jeg fløy readyen. Ja, han koblet den feil vei, noe som "låste" kontrollen. Stod bare hjelpeløst å så på mens Readyen tok en svak roll rett før den traff vannet inverted med fullt turtall. Det eneste som ikke røk var vingebolten (!)

Men, den tid er forbi, Jupiter bestilles den 12 mai