Må man programmere servoer?

[Kenolang]

Jeg vet jeg har lest det flere steder, også i manualen. Finner det selvsagt ikke nå.
Servoen er på en måte kortsluttet, hvis ikke hadde det ikke gått strøm i kretsen I praksis er det såpass motstand, slik at det ikke kortslutter.
Ikke noe hokus pokus det her, spenningstapet kommer først ved belastning.
Er ikke flinkest til å forklare hvordan denne er oppbygd, men skal se om jeg finner noe å linke til.

Uansett mer motstand i kretsen krever mer effekt, og spenningen vil da synke også ved PB, som igjen kompenserer ved å holde spenningen konstant.
Ett eksempel: De fleste har kanskje opplevd at når en større motor(elektro) starter så kan det blinke eller bli svakere lys en periode. Dette skyldes spenningstapet som blir på anlegget i det den starter.(Dette er i en sterkstrømsinnstallasjon.)

Ujevn spenning til servoer er uansett ikke bra, og kan jeg begrense dette så er dette grunn nok for meg til å bruke en slags PB.

[bardp]

Ja det må sandelig ha skjet mye innen elektronikken siden den tid jeg kjempet med Sigmund Soma sine kronglete diferensialligninger.

[OlaGB]

Når lyset blinker når en motor starter, så er det pga laang kabel ifra trafo/strømforsyning.. Spenningsfall i tilførsel kabel m.a.o..

Powerboksen leverer 5.9 eller 7v såvidt jeg vet (valgfritt) ut til servoene, og dette regulerer den etter behov akkurat slik en god BEC gjør. Dette såfremt batteri tilførsel strekker til.
Om servoen er 1 eller 100 meter unna forandrer ikke denne spenningen, så tapet i andre enden av ledningen er uunngåelig.

Kam det være du har forvekslet dette?

[ToreG]

Trenger vel ikke kjøre all strøm igjennom mottager selv om man ikke bruker powerbox ?, hva om man lodder + og- fra batteri til hver enkelt servoledning eller dem som bruker mest strøm. Da vil vel mesteparten av strømmen gå direkte til servo og mottageren tar det den trenger ?. Alt får jo da også tilnærmet lik spenning ( det batteriet leverer), har fungert greit til mitt bruk ihvertfall. Bruker Hitech servoer og Futaba mottagere, mange måter å gjøre ting på er det ihvertfall. Hva som er best får de lærde strides om, mange meninger er det ihvertfall
så hver mann får nok gjøre det han tror er best. Sjøl har jeg gode erfaringer med og uten pb i 35% og 40% size.

[OlaGB]

Utvilsomt det som gir mest krutt til servoene ja.. Men powerbox sin fordel er vel helst beskyttelsen den gir om en servo kortslutter..

[flarssen]

Er det noen som har hørt om at en printbane i en mottager har brent av p.g.a. for høy strøm?
Problemet med å kjøre alle servoer i mottageren er at all strømmen som regel går gjennom en eneste kontakt som ikke alltid er like god. Enkleste løsning er å lodde fete ledninger rett på powerbus i mottageren og bruke robuste kontakter mot batteriet, slik enkelte produsenter allerede gjør.

[tyor]

Jeg vet jeg har lest det flere steder, også i manualen. Finner det selvsagt ikke nå.
Servoen er på en måte kortsluttet, hvis ikke hadde det ikke gått strøm i kretsen I praksis er det såpass motstand, slik at det ikke kortslutter.
Ikke noe hokus pokus det her, spenningstapet kommer først ved belastning.
Er ikke flinkest til å forklare hvordan denne er oppbygd, men skal se om jeg finner noe å linke til.

Uansett mer motstand i kretsen krever mer effekt, og spenningen vil da synke også ved PB, som igjen kompenserer ved å holde spenningen konstant.
Ett eksempel: De fleste har kanskje opplevd at når en større motor(elektro) starter så kan det blinke eller bli svakere lys en periode. Dette skyldes spenningstapet som blir på anlegget i det den starter.(Dette er i en sterkstrømsinnstallasjon.)

Ujevn spenning til servoer er uansett ikke bra, og kan jeg begrense dette så er dette grunn nok for meg til å bruke en slags PB.

Her skriver du mye rart Kenolang. for det første. spenningstapet kommer ved belastning ja. det er greit. men for att en boks skal kunne måle kablene så må den vite hva som er i andre enden fordi det vil påvirke målingene og da vil jo denne bare funke for en bestemt servo. for alle forkjellige servoer vil jo ha forskjellig impedans (resistans+reaktans)

Mer motstand krever mere effekt skriver du, og spenningen vil da synke også ved PB, som igjen kompenserer ved å holde spenningen konstant.

ikke enig i det du skriver eks. du drar fult høyderor i god fart på 3d kjærra di. servoene vil ha masse strøm for å utføre dette. du får ett spenningstap over kablene til servoene, men spenningen ut fra powerboksen vil ikke synke. i såfall har du tap i selve powerboksen.

eksemplet du gir ved sterkstrøms instalasjon er jo egentlig ett godt eksempel. du starter opp en stor elektromotolr for eksempel og det blinker i lysene fordi den trekker jæ... med strøm akuratt når den starter opp. og du får ett spenningsfall i tilførselsledningene til huset. hvis det var så enkelt å lage en krets som kompenserer for dette, hvorfor har de da ikke det på e-verket slik at vi slipper slik blinking i lysene. for det er jo de som er "powerboksen" til strømmen inn til husene, hvor hvert hus er en "servo"

[anders e]

Vil ikke si jeg sverger til det,hadde bare ikke råd når handlet slicken Samt at Håvard har samme oppsett,funket greit der så hvorfor ikke prøve. Hadde jeg valgt i dag hadde jeg nok handlet PB,da ror på Slick er sykt store og får blowback i highspeed rolls.Mistenker servoer får for lite strøm med y-kabel....

Ang blowbacken din. Jeg så akkurat en xfc-video der Joe Smith har 3 servoer pr balror på slicken sin

[arhennie]

eksemplet du gir ved sterkstrøms instalasjon er jo egentlig ett godt eksempel. du starter opp en stor elektromotolr for eksempel og det blinker i lysene fordi den trekker jæ... med strøm akuratt når den starter opp. og du får ett spenningsfall i tilførselsledningene til huset. hvis det var så enkelt å lage en krets som kompenserer for dette, hvorfor har de da ikke det på e-verket slik at vi slipper slik blinking i lysene. for det er jo de som er "powerboksen" til strømmen inn til husene, hvor hvert hus er en "servo"

Det kunne e-verket fint fått til om det var om å gjøre, men det ville kostet sjukt med penger Det de gjør er jo å tilpasse spenningen på trafoene slik at de som bor nærmest ikke får for høy spenning og de lengst unna ikke får for lav. (Begge deler er jo like ille her som på en servo). Så blir det å tilpasse ledningsdimensjoner samt utbredelsen av hver trafokrets i forhold til hva som blir økonomisk og praktisk riktig.

Det er jo det en kan gjøre i fly også. Prisen på ledninger i fly kan jo neglisjeres, men vekt er jo en viktig faktor. Om en legger grove ledninger fra batteriet og lodder seg en strømfordeler så kan en distribuere strøm til alle servoer samt mottaker fra denne. Og på vinger med flere servoer så kan man gjøre som jeg har sett seilflyfolk gjør, at de lodder ledninger fra servoer (her kan man tilpasse tverrsnittet etter behov) og samle de i en Multiplex kontakt.

En slik Multiplex kontakt har vel 6 pinner tror jeg? Man kan jo få til alt fra 2 til 4 servoer på samme kontakt alt ettersom hvordan man lodder sammen ledningene utover i vingene.

Man kan fortsatt benytte synetsizere og slike ting på en slik løsning siden det kun er signal ledningen som behøver innom disse. Strøm kan disse få fra mottaker eller strømfordeler eller hvor som helst. De trekker jo ingen strøm i seg selv uansett. Det er kun eventuelle ks vern i powerboksene man mister på en slik løsning.

Om det er nødvendig? Helst sikkert ikke. Men i allefall enkelt for de som vil ha mest mulig power ut av servoene. Ikke koster det noe heller å lage slike løsninger heller. Bare masse jobb med lodding og wiring. Tror det kunne sett veldig bra ut også om en hadde lagt sjela si i det

[ronnynorge]

Ang blowbacken din. Jeg så akkurat en xfc-video der Joe Smith har 3 servoer pr balror på slicken sin

Ja jeg veit,står masse om det på FG.

[Kenolang]

Når lyset blinker når en motor starter, så er det pga laang kabel ifra trafo/strømforsyning.. Spenningsfall i tilførsel kabel m.a.o..

Powerboksen leverer 5.9 eller 7v såvidt jeg vet (valgfritt) ut til servoene, og dette regulerer den etter behov akkurat slik en god BEC gjør. Dette såfremt batteri tilførsel strekker til.
Om servoen er 1 eller 100 meter unna forandrer ikke denne spenningen, så tapet i andre enden av ledningen er uunngåelig.

Kam det være du har forvekslet dette?

Klar over det. Skal se hva jeg finner som sagt.

[Kenolang]

Her skriver du mye rart Kenolang.

ikke enig i det du skriver eks. du drar fult høyderor i god fart på 3d kjærra di. servoene vil ha masse strøm for å utføre dette. du får ett spenningstap over kablene til servoene, men spenningen ut fra powerboksen vil ikke synke. i såfall har du tap i selve powerboksen.

Det er jo nettopp dette problemet en PB fikser, så jeg vet ikke hvem som skriver mest rart her jeg!

[flarssen]

Det er jo nettopp dette problemet en PB fikser, så jeg vet ikke hvem som skriver mest rart her jeg!

Ja, spenning holdes konstant på PB utgangen, akkurat som hvilken som helst annen BEC gjør. Spenningen på servoen vil være spenningen på utgangen minus spenningsfall over kablingen til servoen. For å kunne gjøre det du antyder må det være en regulator på hver eneste servoutgang slik at det kan kompenseres for spenningsfallet frem til den aktuelle servoen, og det må være egen kabling frem til servoen for at den skal kunne finne ut hvor mye den må kompensere.

[Quadrocopter]

Helt O.T. i.h.t. om man må programmere servoer men siden diskusjonen har havnet på dette sporet er dette grei info.

Kabeltykkelsen er viktigst
Spenningstap i kabelen er minimalt hvis man velger riktig tykkelse, vanlig servokabel 26AWG har ca 3 ganger så høyt spenningstap som den tykke 22AWG servokabel utgaven!
Ut i fra tabellen under så ser man at ved bruk av 22AWG er kabeltapet minimal ved normal bruk, dette tapet vil neppe påvirke ytelsen på servoen og man kan stort sett se bort i fra tapet i en 1:1 kobling d.v.s. kabling mellom servo et felles kontaktpunkt (f.eks Rx)
Utfordringen er som nevnt tidligere kable-tykkelsen mellom dette felles kontaktpunktet og strømkilden. Har du en modell med store kraftige servoer så er en grei tommelfinger regel å ta arealet på hver av servokablene og gange dette med antallet kabler, legger du deg på en kabel med 50-75% av dette arealet så skulle det fungere.

			Tap/m (V)	Tap/m (V)	Tap/3m (V)	Tap/3m (V)
		mΩ/m	1 Amp	5 Amp	1 Amp	5 Amp
22 AWG	Tykk	52	0,104	0,52	0,312	1,56
26 AWG	Vanlig	134	0,268	1,34	0,804	4,02

Plugger kan skape større spenningsfall enn kabel
Et annet punkt som er vesentlig mer kritisk er selve pluggen, en ny gull belagt kvalitets plugg som ikke er brukt greier en 3Amp før man merker spenningstap, har man noen Kina ting (som det meste som selges der ute) vil spenningsfallet være større, er pluggen i tillegg dratt inn og ut noen ganger forsvinner klemme styrken i fjæra og kontaktflaten blir enda dårligere noe som medfører enda større spenningsfall.
En grei regel ved bruk av kraftige servoer er å lodde alle ledninger sammen isteden for å bruke skjøteplugg, videre bør ikke kabelen som går fra strømkilde (batteri/BEC) benytte servoplugger!!


Forskjell strømtrekk mellom vanlige analoge kontra digitale servoer
Det er en vesentlig forskjell på hvordan analoge servoer trekker strøm sammenliknet med digitale.
En analog servo vil trekke strøm helt synkront med belastningen, ved liten belastning er strømtrekket om trent null.
Denne type strømtrekk er veldig enkelt å forholde seg til og kan måles relativt riktig med et vanlig multimeter.

En digital servo trekker strøm i et "pulstog" format⁽¹⁾, dette betyr at servoen vil kreve/generere noen raske overganger mellom ingen strøm og maks strøm (normalt en 300 ganger i sekundet).
For at en slik type strømtrekk skal fungere optimalt vil det kreve vesentlig mer av kabling og koblingspunkter enn sammenliknet med en gammel analog type.
Skal du måle denne type strømtrekk så vil et normalt multimeter ikke fungere (det vil kun gi en gjennomsnitts verdi), en datalogger men høy oppløsning.


⁽¹⁾ Ola Fremming har lagt ut test informasjon som viser strømtrekk fra digitale servoer som dere finner her

[flarssen]

En analog servo vil trekke strøm helt synkront med belastningen, ved liten belastning er strømtrekket om trent null.
Denne type strømtrekk er veldig enkelt å forholde seg til og kan måles relativt riktig med et vanlig multimeter.

Analoge servoer trekker strøm i pulser de også (gjerne 50Hz): Peak Servo Current Tests.