Tweet
T3D MODIFIKASJON EN SOMMERDAG I JULI
joo publiserte 19.04.2004 et meget godt review av T3D Wild beast.
Svært mange (1631 til nå) har lest revew’et som også har et høyt stemmtall. Utgangspunktet var et ”ut av esken” prosjekt og bedømt ut fra revew’et fløy flyet utmerket. Antall kommentarer på forumet viser at T3D er et populært fly.
Jeg anskaffet et eksemplar fra Elefun, en T3D – II CAP for egne testformål. Denne modellen har noen konstruksjonsmessige fortrinn framfor Ikarus’ shock-flyer som internasjonalt regnes som en av de beste.
En eksaminasjon av innholdet i esken indikerte at dette ville bli et tungt fly som uten tvil påvirker lavhastighetsegenskapene. For de av oss som også har fokus på kommende indoor sesong kan dette ha en viss betydning. Så langt betraktet jeg modellen som rimelig lite egnet til indoor med sitt opprinnelige oppsett. For alt jeg vet har produsenten kanskje hatt fokus på parkfly mer enn indoor.
Modellen jeg anskaffet har et vingeareal på 18.44 dm2 og en ”all up” vekt på om lag 310 gram. Dette gir en ”produsentdefinert” vingebelastning på omlag 17 gram/dm2. Selv med 3 standard servoer, hver på 6 gram, en lettvekts mottaker og uten dekorfolie synes denne vekten noe urealistisk. Motor og propell alene antar nemlig hele 70 gram med tillegg for batteriløsning og regulator, så et ”forbedringspotensiale” var absolutt tilstede.
Det er i dag mulig å sette opp et børsteløst motoroppsett ned mot 70 gram alt inklusive (motor, propell, feste, regulator og 3s1p 360 HD LiPo). Mitt prosjekt ble å implementere en tilnærmet slik løsning til T3D’n.
Det gikk bare ”så der” du vet.
Grunnen var at modellen er konstruert for den tunge girmotoren i kombinasjon med relativt tunge batterier. For å holde tyngdepunktet rimelig innenfor fastsatt ramme med en lettere motor, måtte jeg bruke litt bly og et 3s1p 1200 LiPo for å utnytte vekten av dette i tyngdepunktsammenheng. Selv med dette opplegget veide flyet om lag 325 gram, altså en praktisk vingelast på 18 gram inklusive tapedekoren. Jeg merket meg flyegenskapene ved dette oppsettet, og startet med å korrigere konstruksjonen, noe som i all enkelhet besto i å flytte elevator og rudder servoene langt fram, helt frem til forkant av hovedvingeforsterkningen. Roroverføringer ble laget av 2 mm kullfiber som støttes mot kroppen med en liten bit rød Sullivan ca midt på roroverføringen. Mottakeren ble plassert midt under vingen. Hullene i kroppen som ble til overs dekket jeg med 3 mm depron.
Den motoren jeg brukte, en noe modifisert klepaker eXtreme (se eget revew), tillater tilstrekkelig flytid på en LiPo 3s1p 800 maH pakke og ”all up” vekten var plutselig nede i 295 gram inklusive dekortape. Tyngdepunktet ble også riktig. Uten bruk av bly! Vingelasten var nå nede i 16 gram og gevinsten ble med andre ord mer enn 10 %.
Noen som tror at dette har betydning??
Flytestene avslørte et helt nytt fly med meget gode ”sakteflygings” egenskaper.
Personlig er jeg ikke ekstremt opptatt av hovring – ekte fly hovrer ikke – har noen sagt. Derfor er det oppsettet jeg har skissert her ikke et optimalt hovreoppsett, men i stedet et oppsett der modellen kan fly alle de obligatoriske flyøvelsene også i redusert hastighet.
Det skulle vel være unødvendig å peke på de utrolige fordelene der er å ha et elektrofly av denne type liggende ferdigladet bak i bilen, klar til aksjon nårsomhelstnestenhvorsomhelst. Og med en enkel og rimelig lader og tre 800 pakker kan du fly og trene hele dagen (inkl. colapauser) hvis været tillater.
OK, børsteløst koster noe mer, men fordelene oppdages allerede første flyturen….
T3D’n ble også testfløyet med 3s1p 360 HD LiPo og dette ga også merkbare forbedringer når det gjelder flyegenskaper, men med noe korte flytid.
Neste oppgave er å studere en forbedring av sideroret (redusere rollvirkningen).
Fortsatt god sommer!
joo publiserte 19.04.2004 et meget godt review av T3D Wild beast.
Svært mange (1631 til nå) har lest revew’et som også har et høyt stemmtall. Utgangspunktet var et ”ut av esken” prosjekt og bedømt ut fra revew’et fløy flyet utmerket. Antall kommentarer på forumet viser at T3D er et populært fly.
Jeg anskaffet et eksemplar fra Elefun, en T3D – II CAP for egne testformål. Denne modellen har noen konstruksjonsmessige fortrinn framfor Ikarus’ shock-flyer som internasjonalt regnes som en av de beste.
En eksaminasjon av innholdet i esken indikerte at dette ville bli et tungt fly som uten tvil påvirker lavhastighetsegenskapene. For de av oss som også har fokus på kommende indoor sesong kan dette ha en viss betydning. Så langt betraktet jeg modellen som rimelig lite egnet til indoor med sitt opprinnelige oppsett. For alt jeg vet har produsenten kanskje hatt fokus på parkfly mer enn indoor.
Modellen jeg anskaffet har et vingeareal på 18.44 dm2 og en ”all up” vekt på om lag 310 gram. Dette gir en ”produsentdefinert” vingebelastning på omlag 17 gram/dm2. Selv med 3 standard servoer, hver på 6 gram, en lettvekts mottaker og uten dekorfolie synes denne vekten noe urealistisk. Motor og propell alene antar nemlig hele 70 gram med tillegg for batteriløsning og regulator, så et ”forbedringspotensiale” var absolutt tilstede.
Det er i dag mulig å sette opp et børsteløst motoroppsett ned mot 70 gram alt inklusive (motor, propell, feste, regulator og 3s1p 360 HD LiPo). Mitt prosjekt ble å implementere en tilnærmet slik løsning til T3D’n.
Det gikk bare ”så der” du vet.
Grunnen var at modellen er konstruert for den tunge girmotoren i kombinasjon med relativt tunge batterier. For å holde tyngdepunktet rimelig innenfor fastsatt ramme med en lettere motor, måtte jeg bruke litt bly og et 3s1p 1200 LiPo for å utnytte vekten av dette i tyngdepunktsammenheng. Selv med dette opplegget veide flyet om lag 325 gram, altså en praktisk vingelast på 18 gram inklusive tapedekoren. Jeg merket meg flyegenskapene ved dette oppsettet, og startet med å korrigere konstruksjonen, noe som i all enkelhet besto i å flytte elevator og rudder servoene langt fram, helt frem til forkant av hovedvingeforsterkningen. Roroverføringer ble laget av 2 mm kullfiber som støttes mot kroppen med en liten bit rød Sullivan ca midt på roroverføringen. Mottakeren ble plassert midt under vingen. Hullene i kroppen som ble til overs dekket jeg med 3 mm depron.
Den motoren jeg brukte, en noe modifisert klepaker eXtreme (se eget revew), tillater tilstrekkelig flytid på en LiPo 3s1p 800 maH pakke og ”all up” vekten var plutselig nede i 295 gram inklusive dekortape. Tyngdepunktet ble også riktig. Uten bruk av bly! Vingelasten var nå nede i 16 gram og gevinsten ble med andre ord mer enn 10 %.
Noen som tror at dette har betydning??
Flytestene avslørte et helt nytt fly med meget gode ”sakteflygings” egenskaper.
Personlig er jeg ikke ekstremt opptatt av hovring – ekte fly hovrer ikke – har noen sagt. Derfor er det oppsettet jeg har skissert her ikke et optimalt hovreoppsett, men i stedet et oppsett der modellen kan fly alle de obligatoriske flyøvelsene også i redusert hastighet.
Det skulle vel være unødvendig å peke på de utrolige fordelene der er å ha et elektrofly av denne type liggende ferdigladet bak i bilen, klar til aksjon nårsomhelstnestenhvorsomhelst. Og med en enkel og rimelig lader og tre 800 pakker kan du fly og trene hele dagen (inkl. colapauser) hvis været tillater.
OK, børsteløst koster noe mer, men fordelene oppdages allerede første flyturen….
T3D’n ble også testfløyet med 3s1p 360 HD LiPo og dette ga også merkbare forbedringer når det gjelder flyegenskaper, men med noe korte flytid.
Neste oppgave er å studere en forbedring av sideroret (redusere rollvirkningen).
Fortsatt god sommer!
).
Er der noe som tilsier at de grå er bedre enn det oransje?
Comment